- Det er fælt å si det, men jeg kan faktisk forstå hvorfor noen foreldre blir så desperate at de til slutt rister babyen sin, sier tobarnsmor Siri Eggesvik.

Hvert år filleristes mellom 12 og 15 norske babyer så alvorlig at det regnes som mishandling.

En tredjedel av barna dør av skadene, og en tredjedel får alvorlige nevrologiske skader.

I de aller fleste tilfellene er mishandleren en voksen som står barnet nært: En steforelder, barnepasser eller en av foreldrene selv.

Utløsende faktor er ofte desperat frustrasjon over babyens langvarige og intense gråting.

Omtrent 25 prosent av babyer får kolikk, men årsaken er ukjent.

- Dårlig oppfølging

For Siri Eggesvik gikk det aldri så langt at hun mistet besinnelsen ovenfor sønnen Alfred (4). Men barseltiden ble ikke brukt til idylliske trilleturer eller koselige kafebesøk mens sønnen sov søtt i vogna. I stedet fikk hun en sønn som gråt nesten hele natten og var urolig om dagen.

I en kronikk i Dagsavisen kritiserer hun helsetjenesten for manglende hjelp til foreldre som har barn med kolikk. «På grunn av manglende forskning og retningslinjer er det bingo hvilken oppfølging som blir gitt fra helsetjenesten», skriver hun.

- Vi tok kontakt med sykehuset allerede da han var en uke gammel, fordi han gråt så mye. Men det ble ikke engang journalført at vi hadde vært der. Avvisningen begynte allerede der, forteller Siri.

Hun mener foreldre til barn som gråter mye bør få et tilbud om oppfølging. Ikke bare av barnets helse, men også av foreldrenes psykiske helse.

- Helsepersonell må spørre ikke bare hvordan det går med barnet, men også hvordan det går med foreldrene psykiske helse og parforholdet. Hvordan de takler mangel på søvn og konstant skriking. Slik det er i dag, opplever mange at de ikke blir tatt på alvor, sier hun.

Et av de viktigste rådene til foreldre som har barn med kolikk, er å søke hjelp før de er utslitt. Likevel opplever mange at de må takle utfordringen alene.

Kolikk

GRÅT I SJU MÅNEDER: Siri Eggesviks eldste sønn Alfred (4) kunne gråte fire timer i strekk om natten. © Foto: Privat

- Helt normalt å skrike

Som de fleste førstegangsforeldre var Siri og mannen hennes usikre på det meste. Var det noe alvorlig galt med sønnen deres? Eller overdrev de? Var den konstante hylingen normal, og noe de bare måtte leve med?

- Vi fikk hele tiden beskjed om å vente og se. Samtidig så vi at barnet vårt hadde det vondt, han gråt jo fordi han hadde smerter, sier hun.

Kunne det være ammeproblemer? For mye melk, kanskje? Siri fikk ammeveiledning, uten resultat.

Kolikk, ble diagnosen. Ingenting å gjøre noe med.

- Vi fikk beskjed om at det var helt normalt at barn skrek. Når han ble tre måneder ville han roe seg, sier Siri.

Men Alfred roet seg ikke. Han fortsatte å skrike til han ble blå i ansiktet. Han ville ikke ligge på ryggen, og hatet å ligge i vogna. Siri prøvde alle råd hun kom over: Fenikkelte, ammete, og et utall forskjellige søvnteknikker. Ingenting hjalp.

- Vi famlet i blinde, og var så slitne at vi ikke engang kunne huske hva vi hadde prøvd og ikke. Hver gang han gråt, var det et signal til kroppen min, og melken begynte å fosse. Det forsterket frustrasjonen og følelsen av ikke å strekke til, forteller Siri.

- Enorm belastning

De eneste som kunne roe gutten hennes litt, var når hun holdt ham i armene og tok knebøy. Så Siri tok knebøy til hun ikke klarte å reise seg.

- Han kunne skrike i fire timer i strekk på nattestid, og han skrek så hardt at vi ikke fikk kontakt med ham. Man blir jo ganske desperat til slutt, og jeg følte meg som en elendig mor som ikke klarte å lindre min sønns smerter, sier hun.

Da Alfred var blitt sju måneder gammel, fant legene ut at han slet med refluks. Gutten hadde hatt konstant sure oppstøt i den grad at han hadde fått betennelse i spiserøret. Da han fikk behandling for dette, opphørte gråten umiddelbart.

- Vi som samfunn må ta kolikkbarna på alvor, og ikke bare avfeie det med at det går over. Barna bør utredes og få systematisk oppfølging på helsestasjonen. I tillegg må man følge opp foreldrene. Det er en enorm belastning å ha et barn som skriker hele natten, sier hun.

Vanligste form for mishandling

Barnelege og forsker Mia Cathrine Myhre fullførte i februar en doktorgradsavhandling om mishandling av babyer og småbarn, der hun blant annet studerte hodeskader hos barn under tre år og såkalt Shaken Baby Syndrome (SBS).

- Det er en forekomst-topp av SBS ved samme alder som kolikk, det vil si mellom to og fire måneders alder, sier Myhre.

I USA er det også funnet at informasjon til nybakte foreldre om gråt hos spedbarn som advarer mot risting kan redusere forekomsten av SBS.

SBS oppstår når en baby ristes kraftig. Barnets nakkemuskler er ikke sterke nok til å tåle ristingen, og barnets hode vil derfor rykkes kraftig forover og bakover slik at haken berører brystet og bakhodet berører ryggen. Hjernen kommer da i kraftig bevegelse inni hodeskallen, noe som kan føre til blødninger over hjernen og i øynene samt skade på selve hjernen. Babyer har også lett for å stoppe og puste eller puste uregelmessig etter slike påkjenninger, noe som kan gi surstoffmangel til hjernen og forverre skaden.

Et skrikende barn som ristes kraftig, vil miste bevisstheten og bli stille.

SBS er den vanligste formen for mishandling av barn under ett år. Annenhver måned dør et barn i Norge som følge av mishandling, omsorgssvikt eller drap.

- De aller fleste mishandlere benekter absolutt at de har ristet barnet, og stiller seg uforstående til hvordan skadene kan ha oppstått. Det er veldig, veldig få som innrømmer at barnet skrek så fælt at de til slutt ristet det i ren desperasjon, sier Myhre.

Likevel er det mye som tyder på at det nettopp er det som skjer. Barnet skriker og skriker, og frustrasjonen hos utslitte foreldre eller andre nære foresatte øker.

Sterk sammenheng

Den amerikanske organisasjonen National Center on Shaken Baby Syndrome jobber aktivt med informasjonsarbeid for å beskytte barn mot skader som følge av risting. De ser en sterk sammenheng mellom SBS og kolikk, og har opprettet informasjonsprogrammet The Period of Purple Crying, som skal hjelpe nybakte foreldre å takle babyer med kolikk.

Stine Sofies Stiftelse jobber med det samme her i Norge.

- Jeg tror ingen rister babyen sin med intensjon om å skade eller drepe, sier Myhre.

- Derfor må vi lære foreldre å finne andre strategier når de er frustrerte. Det å riste en baby er noe av det farligste man kan gjøre, og det er ikke mange sekunders risting som skal til før babyen kan bli livstruende skadet. Det kan være nok at babyens hode slenger kraftig fram og tilbake én gang, sier Myhre.

De barna som overlever, får ofte omfattende hjerneskader som rammer språk, syn, hørsel og bevegelse.

Les også:

Slik tolker du babyens gråt

Ti tips som får barnet til å sovne uten gråt

Dette er tegnene på at et barn blir mishandlet

Les hele saken