Grammatikk og barn

- Jeg gådde til barnehagen

Det er et godt tegn hvis toåringen sier «flere huser» eller at han «gådde til barnehagen».

TIDLIG START: Babyer kan mer grammatikk enn du tror.

TIDLIG START: Babyer kan mer grammatikk enn du tror. Foto: iStockphoto

Publisert Oppdatert

Barnets språklæring

Fra 0 år:

Kroppsspråk, øyekontakt og smil. Måltider, stelling, vask og bleieskift gir muligheter for lek og kommunikasjon. Hold blikkontakt og prat. Ta pauser, så barnet kan gi respons. Bruk korte og enkle setninger, og snakk om det barnet er opptatt av. Mange babyer liker å høre barnerim og regler.

1-2 år:

Sett ord på hva dere gjør i dagliglivet. Det viktigste er hva barnet sier, ikke hvordan. Ikke rett på barn som sier ord feil, men gjenta med korrekt uttale det barnet ditt har sagt. 2-åringer kommuniserer med både kroppsspråk, gester og tale. Dersom barnet peker på noe, bør du si navnet på tingen. Les enkle bøker for barnet og bla i album sammen.

2-3 år:

Barna deltar i samtalen, forstår korte og enkle setninger og kan følge enkle beskjeder. Mange barn bruker språket mens de leker. Snakk om temaer som barnet er opptatt av. Ha tid til å lytte og svare. Spill som bildelotto, memory og puslespill er moro og nyttig. Gjør barnerim, regler, lesing eller fortelling til en daglig vane.

3-4 år:

De fleste barn liker å bli lest for, og den samme boka kan bli lest hver eneste dag i ukevis. Finn bøker barna kan kjenne seg igjen i. Lytt og svar på spørsmål. Det er også viktig at barnet får leke med andre. Bruk gjerne hånddukker til rollespill, eller bruk barnets dukker og bamser til rollelek. Å leke med biler og byggeklosser mens dere snakker om hva dere gjør, er også fint.

Kilde: Marit Molund Koss, Bredtvet kompetansesenter

- Mamma, du væmte ikke da jeg og pappa så på hesten, sa sønnen min på 2 ½ år.

Han liker å servere fakta, og han tar selvsagt aldri feil. Så følgende bekreftelse var egentlig overflødig:

- Det stemmer. Mamma var ikke med da du og pappa så på hesten.

- Der er Tassen. Jeg har en egen Tass, sa den samme sønnen da han bladde i den populære barneboka om hunden Tassen.

Og under søndagsfrokosten:

- Atte, du, kan jeg få en til beik?

- Ja, her har du mer bacon.

Debatt: Kan sønnen min på 19 mnd få ord?

Overgeneralisering

Eksemplene viser at gutten kan hovedreglene for hvordan vi bøyer verb og substantiv.

Han skjønner intuitivt at et verb kan plasseres i fortid ved å føye til endingene -te eller -de. Han har også konkludert med at bacon, som han uttaler med -en på slutten, sannsynligvis er et substantiv i bestemt form. Dermed tar han bort -en når han skal be om «en til». På samme måte gikk det med egennavnet Tassen, som om det var et vanlig substantiv i bestemt form.

Ganske smart, egentlig, selv om han i disse tre tilfellene tar feil. Gutten har lært seg hovedreglene, men mangler oversikten over uregelmessige verb og andre unntak.

Overgeneralisering heter det når barn gjør slike feil. Klassikeren er «Jeg gådde», eller, blant engelskspråklige barn: «I goed.»

Setter sammen ord

- Hva mener vi når vi sier at små barn kan grammatikk?

- Det betyr for det første at barna lærer seg å sette sammen ord, i riktig rekkefølge, til en eller flere setninger. For det andre handler det om at barna klarer å bøye ordene riktig, forklarer Kristian Emil Kristoffersen, professor i lingvistikk ved Universitetet i Oslo.

Kjenner igjen mønstre

Noen barn begynner å sette sammen ord til setninger så tidlig som ved 17 måneders alder. Andre er nærmere 2 år. Jenter utvikler ordforrådet noe raskere enn gutter.

- Bøying av verb og substantiv starter omtrent samtidig med at barna begynner å sette sammen enkeltord til større ytringer. Men i starten har de nok bare lært seg noen bøyde former som en del av ordforrådet. De både forstår språk og produserer språk, men forståelsen ligger et stykke foran, sier Kristoffersen.

Det tar imidlertid ikke lang tid før de gradvis begynner å kjenne igjen mønstre, for eksempel at ting blir til flertall om du legger til -er. De lærer en regel og generaliserer ut fra den. Derfor kan det godt hende at 2-åringen sier både flere lander og flere huser.

Enklest med substantiv

- Selv om de begynner med bøyde former ganske fort, vil både 4-, 6- og 8-åringer ha problemer med å bøye verb helt riktig. Substantiver er enklere, i hvert fall på norsk, siden vi ikke har så mange kasus, sier Kristoffersen.

En annen form for overgeneralisering er om barnet sier:

- Ballen forsvant. Jeg har forsvunnet ballen.

Når barn formulerer seg slik, er det fordi de har fått med seg sammensetninger som: «Koppen knuste. Jeg har knust koppen.» Barnet sier altså «jeg har forsvunnet ballen» etter mønster av «jeg har knust koppen» (med transitivt verb).

Gikk fordi han var syk

I 4-5-årsalderen kan barna sette sammen ord til setninger med flere ledd. De klarer også å formidle årsaker. For eksempel vil en femåring kunne si «Han gikk fordi han var syk» i stedet for bare «Han sa han var syk».

Den språklige utviklingen henger sammen med barnets utvikling ellers.

- Jo mer komplekse prosesser som kreves, dess senere kommer det. Men enkle bøyninger klarer de altså en gang mellom andre og tredje leveår, sier Kristoffersen.

Les for barna

- Bør foreldrene gjøre noe for å framskynde språkutviklingen?

- Nei, i utgangspunktet skal den gå av seg selv. Men det kan være positivt for barnas ordforråd at de blir lest for, da får de tilførsel av ord de vanligvis ikke møter i dagliglivet. Et annet råd er å snakke mye med dem, sier Kristoffersen.

Det har også noe for seg å snakke med et spedbarn, selv om responsen ikke alltid er like stor.

- Har du det bra?

- Dædædædæ.

- Jaså, sier du det.

På den måten lærer babyen hvordan samtaler foregår, og ofte vil babyen svare og bidra til «samtalen».

- Skal vi rette på barnas språklige feil?

- Nei, retting på barna fungerer ikke spesielt godt. Et bedre alternativ er å rette indirekte. For eksempel når barnet sier: «Jeg gådde til barnehagen,» kan du si: «Så du gikk til barnehagen?»

Noen studier har pekt på at indirekte retting har noe for seg.

- Men i hovedsak lærer barna hva som er riktig på andre måter, sier professoren.

Les også:

Mat for hjernen

Alt om smarte barn

Markus begynte rett i 2.klasse

Derfor klarer ikke barna å si "ærr"

0-1 år

Slik lærer barnet grammatikk

- Fram til barnet er nærmere 1 år kan en dyktig lingvist fastslå hvor mange måneder barnet er, bare ved å lytte til barnets språk eller babling, sier Guro Busterud, doktorgradsstipendiat i språkvitenskap ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap ved NTNU.

- Også fra 1-årsalderen tar alle barn de samme språklige stegene, men de tar dem i ulikt tempo.

Her er språkekspert Guro Busteruds oversikt over barns grammatiske utvikling:

Inntil 6 mnd:

Alle barn babler likt, uavhengig av språksamfunn.

10 mnd:

Bablingen endres. Barnet babler med lyder som finnes i språket som omgir det. Med andre ord: Norske babyer på 10 måneder babler på norsk.

1 år:

Lærer sine første ord, vanligvis ord fra nærliggende omgivelser, for eksempel mamma og pappa. Kommuniserer med ord og bevegelse.

Språkforståelsen øker raskt, og barnet forstår enkel tilsnakk.

1-2 år

1 ½ år:

Kombinerer enkeltstående ord: «Kari tørst.» Ordene uttales med pause mellom. Barnet forstår mer enn det klarer å uttrykke.

2 år:

Når barnet er 20-24 måneder, går det over til å produsere setninger med to ord: «Mer drikke.» «Kari opp.» «Ola glad.» Setningene mangler grammatiske funksjonsord. For eksempel: «Kari glad» (uten «er»). Når barnet begynner å produsere to-ordsytringer, nærmest eksploderer vokabularet. Nå kan de lære fem-ni nye ord hver dag. De strør om seg med ettordsytringer der de peker på og navngir ting. Produserer etter hvert setninger bestående av to-tre ord. Vokabularet er nå på ca. 400 ord.

2-3 år

2 ½-3 år:

Lærer bestemt form av substantiv (mannen), pronomen (han, hun, sin) og fortid. I denne alderen overgeneraliseres det mye, for eksempel svak verbbøyning: «Jeg gjørte det i går.» Ofte kan det være vanskelig å skille ord fra hverandre: Blime = bli med (bøyes på samme måte som verbet å lime). «Stina blimte å gå» (autentisk setning ytret av Oda på 2 1/2 år). Noen overgeneraliserer også pronomen. Ofte brukes han om både hun og det. Det finnes språk der man kun har én form der vi i norsk har tre (han, hun, det), ergo ganske logisk. Overgeneralisering viser tydelig at barn har oppfattet en regel ut fra språket de har hørt rundt seg. De bruker denne regelen også der den ikke gjelder. Barnet produserer enkle setninger, ingen underordnede setninger. Ordforrådet består av ca. 900 ord.

3-4 år

3-3 ½ år:

Flytter fram verb for å lage spørsmål: «Kari skal bade.» «Skal Kari bade?» Flytter fram hv-ord fra underliggende posisjon nede i setningen: 1. «Mannen ler hvorfor?» 2. «Hvorfor mannen ler?» 3. «Hvorfor ler mannen?» Ofte produseres setninger av type 2, der kun hv-ordet er flyttet fram, mens verbet ikke er flyttet. Setninger av type 3 produseres også. Lærer hjelpeverb (har, må, vil), preposisjoner og grammatiske bøyningsendelser (jenter).

3 ½-4 år:

Produserer sammensatte setninger. For eksempel: «Jeg ser jenta som har langt hår» (relativsetning). «Jeg spiser is, og mor drikker kaffe» (sideordnede setninger). Ordforrådet er på ca. 1500 ord.

4-5 år

4-5 år:

Fortsetter med sammensatte setninger: «Jeg tror at monsteret er under senga» (at-setning = underordnet setning. At er ene og alene et grammatisk element). Bruker tidsmarkører (før, etter). Økt metalingvistisk kompetanse, det vil si at barnet får bevissthet omkring språkbruk.

Fra 5 år:

Ved 5-årsalderen er all den basale grammatikken tilegnet. Barnet kjenner til nesten all grammatikken i språket/språkene det har tilegnet seg som morsmål/førstespråk. I 5-10-årsalderen tilegnes unntak fra regler, og overgeneraliseringer rettes opp. Etter puberteten skjer det få endringer i barnets grammatikk. Barn er best disponert for språktilegning før 6-7-årsalderen. Barn som starter innlæring av et andrespråk før de er 6-7 år, vil mest sannsynlig mestre andrespråket på en «innfødtnær» måte. Det er likevel små, men sporbare forskjeller mellom å lære seg et andrespråk som 1-åring og 3-åring. Noen kan få et «innfødtnært» språk selv om de lærer språket i voksen alder.

PS: Husk at du kan sette «cirka» foran alle aldrene.

Kilde: Guro Busterud, doktorgradsstipendiat i språkvitenskap ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap ved NTNU.

Nyttige tjenester

Regn ut

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen

Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag