Jakten på mammalykken
10 lykke-paradokser for foreldre
Du rekker simpelthen ikke å være lykkelig hele tiden. Ikke orker du det heller, og skulle du ha tid til overs, så må du prioritere å sove.
Buzzord for foreldre anno 2015 er lykke, men også dårlig samvittighet.
I fjor høst ga den amerikanske forfatteren og New York Times-journalisten, Jennifer Senior, ut boken Ren lykke - null moro som tar for seg paradoksene i den moderne foreldrerollen. Og dem er mange.
Vi har tatt en prat med Jennifer, og sannelig ble vi ikke litt lettet. For det er helt sant, det ordtaket som sier: felles skjebne – felles trøst, det å kose seg med tanken om at andre småbarnsforeldre sitter i den samme trange båt som du og din halvdel.
Les også: Det går helt fint an å ha full jobb og tre barn uten å bli utslitt
1. Større enn å ha det morsomt
Hva er grunnen til at du har kalt boken din Ren lykke – null moro?
– Det var sånn en venn av meg beskrev det å være foreldre i dag: Ren lykke – null moro. Jeg synes det sier så mye. Moro, er forbigående og lett. Noe du gjør for å fylle et personlig behov. Å spise en sjokolade, gå på kino eller ut med venner er kortvarig, men morsomt og gøy. Lykke og glede befinner seg på en måte på den andre siden av skalaen. Disse følelsene er mye større og mer varig.
– Når du får barn, opplever du ny samhørighet med et annet menneske. Det vil forandre deg for alltid, på alle måter. Du vil aldri se verden med de samme øynene igjen. En sånn opplevelse er på alle måter større enn å ha det morsomt.
2. Foreldreparadoksene
Boken din handler om en rekke paradokser som dagens foreldregenerasjon kjenner på. Hva mener du?
– Paradokset er at den øyeblikkelige tilfredsstillelsen blir satt på hard prøve når du får barn. Samtidig vil ingen bytte det å være foreldre mot noe annet. Nettopp fordi det har en så stor betydning for meningen med livet – og fordi det gir en enorm følelse av lykke og glede.
– For min egen del, synes jeg det er et stort paradoks at det å ha barn gjør meg mindre lykkelig fra dag til dag, men også mindre deprimert. Fordi jeg vet hva livet handler om. Men det finnes selvfølgelig mange andre og flere paradokser som møter deg når du får barn. For eksempel at vi elsker barna våre av hele vårt hjerte, bare for å oppleve at de en dag skal forlate oss. Og jo mer og bedre vi elsker dem, jo enklere blir det for dem å fly ut i verden på egne vinger.
Les også: Åtte tegn på at barnet elsker deg
3. Takler du søvnmangel?
Du har selv en datter, hva var foreldreskapets største overraskelse for deg?
– Hvor intenst idiot og hysterisk søvnmangel gjorde meg. Før jeg fikk barn var jeg helt sikker på at jeg kom til å takle det. Men jeg kom fullstendig i ubalanse. Det er ikke alle som har det som jeg hadde, og noen takler søvnmangel helt fint. Man deler det gjerne inn i tre kategorier: De som takler det bra, de som takler det helt ok, og de som ikke takler det overhodet. Jeg falt helt klart inn under siste kategori.
Les også: Du mister seks uker med søvn i barnets første leveår
4. Ansvarlig for hennes minner
Hvordan har det å få barn forandret deg?
– Som mor er jeg hele tiden oppmerksom på at det er en annen person som følger nøye med på alt jeg gjør – og at jeg, i all hovedsak, er ansvarlig for å skape hennes minner. Og helt overordnet, at det er min oppgave og ansvar å bygge en solid og god arkitektur rundt en annen persons liv. Det er virkelig en skjellsettende tanke når du begynner å tenke på det.
Har det endret måten du lever og jobber på?
– Vet at jeg nå burde svare at det å bli mor har gjort meg mer effektiv. Men jeg er redd det ikke er helt sant. Jeg lar meg fortsatt distrahere av Twitter og idiotiske YouTube-videoer.
5. Ønsker en større mening
Med alt vi leser om søvnmangel, frihetsberøvelse og konstant svart samvittighet. Er det egentlig galskap å få barn?
– Jeg forstår hva du mener, men nei. Jeg tror ikke det å bli foreldre er en form for frivillig galskap. Det er nå en gang den måten vi reproduserer oss. Det som virkelig er spesielt, i alle fall hvis du ser det i et historisk perspektiv, er at vi i dag faktisk kan velge bort det å få barn. At mange likevel velger å få barn, er i den sammenhengen, mindre rart. Jeg tror jo at de fleste av oss ønsker oss barn, fordi vi ønsker en større mening med livet.
6. Hundre prosent lykkelig liv?
Har vi i dag urealistiske forventninger til livet med barn?
– Det er selvfølgelig ikke noe galt å ønske seg et hundre prosent lykkelig liv for deg selv og barna dine. Men det er helt umulig. Du kan være snill, beskytte dem for farer og vonde opplevelser. Du kan oppdra dem til å bli gode medmennesker, gi dem verktøyene de trenger for å leve et optimalt liv og lære dem om viktigheten av god moral, men det er også alt du kan gjøre. For uansett hva du gjør som foreldre, så er det alltid noen barn som aldri blir lykkelige.
7. Et anstendig og innholdrikt liv
– Er målet ditt å få et anstendig og innholdsrikt liv, er sjansene større for at du lykkes. Lykken blir å regne som en bonus. Historisk sett, så har ikke foreldrenes jobb vært å gjøre barna lykkelige. Deres oppgave var å gjøre barna til rettskafne, gode samfunnsborgere – og det var nok. Foreldrene forventet heller ikke lykke for sin egen del. Lykken er egentlig et fenomen som kom i midten av forrige århundre. Idag befinner de fleste av oss så høyt oppe i Maslows behovspyramide, at det setter premissene for forventningene våre. Vi skal ikke føle oss mislykkede selv om vi ikke er lykkelige. Er det ikke nok å leve et nyttig og moralsk liv?
8. Gi barna ansvar
I boken din beskriver en amerikansk sosiolog dagens barn som økonomisk verdiløse, men følelsesmessige uvurderlige. Hva har vi gjort feil?
– Dagens foreldre har ikke gjort noe feil. Sosiologen viser til konsekvensene av en utvikling som har foregått over lang tid. Barn hører ikke hjemme i fabrikker eller gruver. De skal beskyttes. Samtidig tror jeg foreldre i dag med fordel kan gjøre noe for at barna blir mer «nyttige» igjen. Som for eksempel ved å gi dem ansvar for små og store oppgaver. På den måten lærer de at ikke hele familien eksisterer kun for dem, de får en forståelse for konseptet «familieøkonomi» og forstår at de har en aktiv rolle i den.
9. Bruker mer tid med barna
Hvordan vil du si at foreldrerollen har forandret seg de siste 30 årene?
– Før 2. verdenskrig var barna en naturlig og integrert del av det store familiemaskineriet. De ble ikke tatt særskilte hensyn til, og det var en selvfølge at de bidro til familieøkonomien. Men i det øyeblikket foreldrerollen ble en egen, selvstendig rolle, forandret mye seg. Hovedoppgaven til foreldrene ble å legge forholdene til rette for at barna skulle får et godt liv.
– Jeg tror også det var på dette tidspunktet at vi begynte å dømme oss selv. Det er ingen tvil om at mødre dømmer seg selv hardere, når det kommer til hvordan vi ser på oss selv som forelder. Det er fortsatt forventet at mor er den viktigste omsorgspersonen i familien. I USA er man fortsatt ambivalent til mødre som jobber, og jeg tror mange møter disse forventningene med å tilbringe ekstra mye tid med barna. Dagens mødre tilbringer mer tid sammen med barna sine enn mødre på 60-tallet, og det er ikke tilfeldig. Vi overkompenserer. Hele tiden.
10. Norske mødre med amerikanske briller
Hva er ditt inntrykk av norske mødre?
– All data og forskning, på kryss og tvers av kulturer og land, viser at jo mer støtte, i form av velferdsgoder, et land gir foreldrene, dess lykkeligere blir de. Og fordi man i Skandinaviske land er ekstremt sjenerøse og velfungerende på disse områdene, topper dere alltid alle lister over hvor de lykkeligste foreldrene bor.
11. Gi barna frihet og fritid
Er det noe vi kan gjøre for å unngå å stå i alle paradoksene foreldreskapet byr på?
– Ja, vi kan jo begynne med å ikke forvente at vi skal være lykkelige hvert minutt av dagen – og heller ikke forventer at barna våre skal være lykkelige hele tiden.
– Sørg for en samstemt og moderne fordeling av husarbeidet, en fordeling som i større grad reflekterer dagens familiesituasjon, der mor og far jobber utenfor hjemmet.
– Og så må vi gi barna våre mer frihet og fritid, i stedet for timeplaner stappfulle av gode intensjoner og aktiviteter.
– Og til slutt, at vi slutter å sammenligne og måle oss med andre familier, verken i virkeligheten eller på sosiale medier. Du vil uansett aldri få vite den fulle og hele sannheten om andres familiers liv. Aldri. Kos deg heller sammen med din egen familie.
Denne saken ble første gang publisert 11/04 2015, og sist oppdatert 25/06 2017.