Hudkontakt og tilknytning

Hudkontakt er smertestillende

Derfor bør det gå to timer før den nyfødte babyen veies og stelles.

NÆR MAMMA: Babyen bør få tilgang til rikelig med naken hus - uansett om du ammer eller ikke.
NÆR MAMMA: Babyen bør få tilgang til rikelig med naken hus - uansett om du ammer eller ikke. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: iStockphoto.com
Sist oppdatert
SMERTESTILLENDE: Hudkontakt er smertestillende og stabilisereres blodsukkeret.
SMERTESTILLENDE: Hudkontakt er smertestillende og stabilisereres blodsukkeret. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: iStockphoto.com
BEROLIGENDE: Babyen skriker mindre om han eller hun får nok hudkontakt rett etter fødselen.
BEROLIGENDE: Babyen skriker mindre om han eller hun får nok hudkontakt rett etter fødselen. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: iStockphoto.com

Kengurumetoden

Det startet i Colombia på 1960-tallet. I det fattige landet fantes det få eller ingen kuvøser. Barn som ble født for tidlig, ble derfor lagt opp på morens bryst etter fødselen. Personalet oppdaget at de små klarte seg bra og roet seg fint når de fikk slik hudkontakt. Pusteproblemene avtok. Barna fikk mindre infeksjoner. Ammingen kom bedre i gang. De gode resultatene gjorde forskerne nysgjerrige. De ville finne ut om det kunne ha samme, positive virkning på friske, fullbårne barn. Hud-mot-hud-kontakten ble kalt Kengurumetoden, etter det australske dyret som bærer kengurubarnet tett inntil seg i pungen på magen.

Strevet er over, og den nyfødte babyen legges varsomt på brystet ditt. Varm kontakt hud mot hud er mer enn bare kos. Det gir babyen bedre start på livet utenfor magen.

Denne tette kontakten kan du fortsette med også når du kommer hjem, og da kan du bære babyen på mange ulike måter.

Hudkontakt er rutine

Kontakt hud mot hud den første tiden etter fødselen gjør at mor lykkes bedre med ammingen og at babyen blir tryggere. Det har også stor betydning for tilknytningen dere imellom.

I dag er det nærmest blitt rutine ved norske sykehus at de nyfødte blir lagt opp på mammas bryst med det samme etter fødselen, i hvert fall når både mor og barn er friske nok til det. Hvor lenge babyen blir liggende slik, kan variere.

Bør få ro i to timer

Det har blant annet med den enkelte jordmoren og barnepleierens innstilling å gjøre, men også hvor fullt det er på avdelingen.

Kanskje er det noen andre som står i kø og venter på en fødestue? Da kan det hende man blir bedt om å stå opp for både å dusje og gå på do, for så å bli flyttet over på barsel. Eller man kan få beholde den lille hud mot hud mens senga trilles over.

Men det aller beste er om mor og barn får ro i hvert fall de to første timene etter fødselen. Det gir mange fordeler.

- Vi ser at barnet roer seg; det kjenner igjen både stemme, pust og hjerteslag fra tiden i magen, forklarer fag- og forskningsjordmor Rebecka Dalbye ved Sykehuset Østfold Fredrikstad.

Strøm av kjærlighetshormoner

For den lille kjennes det trygt og kjent. Temperaturen reguleres på en fin måte, for huden er en varmekilde i seg selv. Dermed slipper babyen å bruke energi på å få opp riktig kroppstemperatur. Babyen skriker mindre og har lettere for å finne brystet.

- På denne måten legges et godt grunnlag for uker og måneder med amming. Kontakten hud mot hud stabiliserer også blodsukkeret hos den nyfødte, forklarer Dalbye.

Når mor og barn møtes hud mot hud på denne måten, utskilles et hormon hos begge som kalles oksytocin. Dalbye kaller det «kjærlighetshormonet».

- Det gir velbehag og gjør at man blir avslappet, og kjenner mindre smerte, forklarer hun.

Ekstrem stimuli

Også ved Akershus universitetssykehus (Ahus) får barnet hudkontakt rett etter fødselen. Gjerne i et par timer.

- Som et mor-barn-vennlig sykehus forplikter vi oss til å legge til rette for det. Barnet kjenner mors duft, og får tid og ro til å samle seg, sier jordmor Marry-Anne Hellan.

Generelt mener hun at vi må legge enda mer vekt på barnets behov i den aller første tiden etter fødselen.

- Vi undervurderer den ekstreme stimulien som barnet utsettes for, og kan gjerne legge mer til rette for skjerming og beskyttelse av barnet de første timene, sier den erfarne jordmoren.

Får være i fred

Kongsvinger er et mye mindre sykehus enn både Fredrikstad og Ahus. Jordmor Monica Voldseth tror det kan være en fordel å være et lite sykehus i denne sammenhengen:

- Hos oss er det nesten aldri noe stress. Barnet veies, måles, stelles og kles på når det er naturlig for mor. Så lenge babyen har det bra og mor orker, så lar vi dem være i fred. Det er hun og babyen som styrer tida her, ikke klokka.

De tar den tida som barnet vil ha på å roe seg ved morens bryst. Det er bra for bindingen mellom mor og barn, og for at ammingen skal komme godt i gang.

Pappahud er også bra

I de tilfeller der mamma av en eller annen grunn ikke kan få barnet opp til seg rett etter fødselen, for eksempel etter keisersnitt eller kompliserte forløsninger, er pappa en god erstatter.

Det bekrefter Rebecka Dalbye ved Sykehuset Østfold Fredrikstad.

- Når mamma ikke kan, blir pappa bedt om å kle av seg på overkroppen. Så får den nyfødte kontakt hud mot hud likevel. Det fremmer tilknytningen mellom far og barn, og det er rørende å se hvor glade fedrene blir for å få denne muligheten, sier hun.

Ved Ahus ser jordmor Marry-Anne Hellan at fedrene som tar inn på barselhotellet sammen med mor, uoppfordret legger babyen sin inn mot naken brystkasse for å gi hud-mot-hudkontakt.

- Men så er kanskje disse fedrene ekstra deltagende og bevisste, sier hun.

Ikke bare en trend

Hellan forteller at det var stor oppmerksomhet rundt hudmot-hud-kontakt på 1990-tallet, da mange norske sykehus ble såkalt mor-barn-vennlige. Et av kriteriene for å få dette kvalitetsstempelet er nemlig å legge til rette for og oppmuntre til denne kontakten mellom mødre og de nyfødte.

Siden den gang har det gått i bølger. Som med så mye annet: Det er snakk om trender her også.

- Som sykehuspersonell må vi holde trykket oppe, ellers jobber vi ikke forskningsbasert. Slipper vi taket i temaet, oppfyller vi heller ikke kriteriet for å være mor-barn-vennlig, sier Hellan.

I 2005 startet Sykehuset i Fredrikstad et eget prosjekt som har fokusert særlig på betydningen av hud-mot-hud-kontakt mellom friske barn født til termin og deres foreldre.

- Det handler om en bevisstgjøring, opplæring og oppmuntring av personalet, sier Rebecka Dalbye.

Sykehuset arbeider for at ingen friske, nyfødte barn verken veies, vaskes eller kles på før det har gått to timer etter fødselen.

- Vi oppmuntrer til hud-mot-hud-kontakt, ikke bare de første timene, men også det første døgnet og i dagene etterpå, forteller hun.

Som en kengurumamma

Det kalles kengurumetoden når barnet fortsetter å holdes og gjerne bæres slik inntil kroppen. Forskning viser at dette fremmer tilknytningen mellom mor og barn. Mor blir roligere - og dermed går det lettere med ammingen.

Dette vil ha stor betydning for månedene som kommer, for moren og hennes selvfølelse, for barnet som føler trygghet, og for familien som helhet.

- Vi oppmuntrer til så mye hudkontakt som mulig, også etter at dere har kommet hjem fra sykehuset, sier Dalbye.

Gjør det mens dere hviler, koser og ammer. Mens dere ser på tv om kvelden, kan gjerne pappaen ta av seg på overkroppen og la barnet få hvile inntil huden hans.

- Bruk gjerne et bæresjal, slik at barnet er tett inntil kroppen ellers om dagen, oppfordrer hun.

PAPPAHUD: Noen ganger er det ikke mulig for mamma å få barnet opp til seg rett etter fødselen. Da er pappa er god erstatning.
PAPPAHUD: Noen ganger er det ikke mulig for mamma å få barnet opp til seg rett etter fødselen. Da er pappa er god erstatning. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: iStockphoto.com

Les også:

7 tegn på at babyen elsker deg

Se bildene fra fødselen

Slik foregår et keisersnitt

Tok med sønnen (6) på fødselen

Delta i fødselsdebatten på Barnimagen.com og barnestellsdebatten på Dinbaby.com

Denne saken ble første gang publisert 19/06 2011, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også