Heftig debatt om Lano-ungen

Mødre krangler om Lano-ungen

På Barnimagen.no krangler mødre om hvilke barn som fortjener å bli årets Lano-unge.

I fjor ble Mikael Andre kåret til årets Lano-unge. 4. september kåres Lano-ungen 2011.
I fjor ble Mikael Andre kåret til årets Lano-unge. 4. september kåres Lano-ungen 2011.
Sist oppdatert

Reaksjonene var mange da multihandikappede Mikael Andre Larssen (6) fra Sortland ble kåret til årets Lano-unge i konkurranse med 23.000 andre barn i fjor. I september er det ny Lano-kåring og på vårt forum Barnimagen.no krangles det allerede om hvilke barn som fortjener seieren i år.

Flere av de anonyme innleggene er svært nedlatende ovenfor barn med funksjonsnedsettelser.

"Og alle vi som er så heldige at vi har fått friske barn bør unne de handikappede å vinne dette. År etter år. Til slutt er det ikke vits å sende et bilde av en blåøyd frisk gutt inntullet i såpe, håndkle og skum."

"Innse at multifunksjonshemmede ikke er hverken vakre eller søte for andre enn foreldrene, og knapt nok dem."

"Lanounge eller ikke. Ungen appellerer jo ikke akkurat til at jeg får lyst til å kjøpe såpa."

"Synes det er støtende å ha en gutt med pusteproblemer på lanoflaska!"

At nettdebatter er preget av personangrep og ufine kommentarer er intet nytt.

Men skulle man ikke forvente at små barn ble diskutert i mer siviliserte former?

- Flere studier har funnet at anonym kommunikasjon på nettet har en tøffere og hardere form, med lavere terskel for fornærmelser og sjikane. Denne saken viser nettopp hvor sterk innvirkning anonymitet har. På fagspråket kalles ofte fenomenet for "trolling", mange blir nærmest som troll når de kan opptre anonymt, forklarer forsker ved SINTEF Petter Bae Brandtzæg.

Han har forsket på nettbruk i over 10 år.

- Når folk er anonyme trenger de ikke stå til ansvar for ytringene sine, den enkelte mister sin personlige identitet og dermed hemninger og ansvarsfølelse. Men man skulle tro at foreldre som diskuterer små barn ville dempet seg litt, sier han.

- Det er gjort mange sosialpsykologiske eksperimenter for å se hva folk er i stand til å gjøre og si når de kan gjemme seg bak en maske. Resultatene er skremmende. Min egen forskning viser at anonymbaserte nettsamfunn gir grobunn for både seksuell trakassering og mobbing, mens vi skjerper oss når vi er synlige for hverandre. Anonymitet har en enorm innvirkning på de fleste mennesker, konstaterer forskeren.

Skjønnhetskonkurranse for barn

Fakta om Lano-ungen

  • Lano-Ungen er en konkurranse for å få bildet av et barn (0 til 6 år) på produkter fra Lilleborg.
  • På nettsiden Lano.no kan du stemme frem din favoritt.
  • Frist for innsendelse av bidrag er 14. august.
  • 22. august kåres fylkesvinnere.
  • Vinneren kunngjøres 5. september.
  • Konkurransen feiret 60 år i 2010.
  • Konkurransen startet i etterkrigstiden da fotografier av festlige barneansikter kom til Lilleborg uten konkurranse.På 50- og 60-tallet ble det valgt Lano-barn fra bildene. Disse ble brukt i annonser med barnas morsomme ansiktsuttrykk.
  • Vinneren får et reisestipend på kr 30.000 kr, samt bildet sitt på baksiden av Lanorefill.

Kilde: Lilleborg

Så langt ligger over 10.000 bilder av påmeldte barn på nettsiden Lano.no. Informasjonssjef i Lilleborg, Anne Gjemdal, synes det er positivt dersom foreldre melder på barn med funksjonsnedsettelser.

- Lano er for alle, det er også konkurransen, som kun er begrenset til aldersgruppen 0 og 6 år. Det er bare hyggelig med mangfold og bredt engasjement, mener hun.

Hun forteller at refillposen med bilde av Mikael er godt mottatt.

- Før refillposen kom i butikken fikk vi en del henvendelser fra folk som var spente på når den kom. Etter den kom i butikkhyllene har vi ikke mottatt noen henvendelser på det. Vi har imidlertid en klar oppfatning av at den er godt mottatt, uttaler Gjemdal.

At nedsettende kommentarer rundt funksjonshemmede barn dukker opp i nettforum, synes hun er synd.

- Det er et enormt stort engasjement rundt Lano-ungen. I alle tilfeller hvor engasjementet og involveringen er så stor vil det dukke opp enkelte negative kommenterer. Vi liker dårlig de negative kommentarene, og forundres over hvordan noen kan få seg til å kommentere andres barn på en nedsettende måte. Vi gleder oss imidlertid over at det store flertallet av tilbakemeldinger er positive, slår informasjonssjefen fast.

"Jeg har ikke sendt inn noen bilder av mine barn, da jeg syns det er feil å ha de med i en skjønnhetskonkuranse", skriver en anonym mor i nettdebatten.

Flere debattanter sier seg enige med henne. Men det gjør ikke Lilleborg.

- Lano-ungen er ikke, og har heller aldri vært, en skjønnhetskonkurranse for barn. Vi er på jakt etter sjarmtroll med glimt i øyet. Helt siden starten på 50-tallet har vi sett etter gøyale unger med festlige uttrykk og glimt i øyet - rett og slett sjarmtroll, uttaler Gjemdal.

Har dere noen betenkeligheter med å koble små barn opp mot kommersiell produktreklame?

- Lano-ungen som konkurranse har vært gjennomført i over 60 år og vi synes dette er en fin tradisjon å føre videre, er informasjonssjefens svar.

Stolte av sine handikappede barn

Hanne Fjerdingby Olsen, leder i Handikappede Barns Foreldreforening (HBF), er svært positiv til at Mikael vant en konkurranse som i flere tiår har vært forbeholdt friske barn.

- Først og fremst tenker jeg at Mikael og andre barn med funksjonsnedsettelser er barn som alle andre. Det er det aller viktigste budskapet. Det er viktig at barn som ser litt annerledes ut kan konkurrere på lik linje med alle andre. Hvis du skal ha et representativt bilde av samfunnet i dag er det helt naturlig at det dukker opp bilder av funksjonshemmede barn. Det er en relativt stor andel barn i samfunnet som har større eller mindre grad av funksjonsnedsettelse, slår hun fast.

At diskriminerende holdninger til handikappede kommer frem i form av sjikanerende kommentarer i et nettforum, overrasker henne ikke.

- Det er ingen hemmelighet at foreldre til funksjonsnedsatte barn møter mange slette holdninger, ubevisste og bevisste, rundt at barna ikke er like gode hvis de ikke ser ut som alle andre eller kan gjøre som alle andre. Det er utmattende for barnet og familien å leve i et samfunn med slike holdninger, sier hun.

I nettdebatten på Barnimagen.no er det flere som mener Mikael vant på grunnlag av sympatistemmer.

"Dette barnet fikk nok mest sympatistemmer, og ikke fordi han var den mest vakre." (Anonym)

"Er drit teit at de skal vinne fordi de er handikappede! De med sunne, friske barn burde få sjansen til å vise fram sine vakre barn de også." (Anonym)

Fjerdingby Olsen legger ikke skjul på at nedsettende kommentarer av denne sorten er svært sårende for enkeltpersoner. Samtidig tror hun det er riktig og viktig at holdningene kommer frem i lyset.

- Ved å si at funksjonshemmede barn kun får sympatistemmer sier man indirekte at det er synd på disse barna. Men foreldrene melder ikke på barna av medlidenhet. De melder på barna sine fordi de er stolte av dem akkurat som andre foreldre er stolte av sine friske barn, sier hun.

De nedsettende kommentarene i nettdebatten får mange tilsvar.

"Hvilken rett har du til å si at barn som ikke er normale ikke er søte? Det sier jo litt om deg!" (Anonym)

"Det er ondskapsfullt å ikke klare å innfinne seg med at også annerledesbarn kan vinne slike konkurranser." (Anonym)

- Mennesker som ytrer negative holdninger til mennesker med nedsatt funksjonsevne har veldig godt av å få reaksjoner på sine meninger. Mange nedsettende holdninger er basert på uvitenhet og frykt for det ukjente, mener Fjerdingby Olsen.

Nå håper hun at diskusjonen rundt Mikaels seier kan bidra til å skape større åpenhet og aksept rundt funksjonsnedsatte barn.

- Handikappede barn har vært usynlige i mange år, mange opplever at samfunnet har prøvd å gjemme dem bort. Selv om det går sakte er dette i ferd med å forandre seg, konstaterer hun.

Les også:

Har du øst- eller vestkantnavn?

Foto: Monkey Business Images

Det første vi sa etter fødelen

Slik takler du rasende barn

Denne saken ble første gang publisert 25/06 2011, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også