Guide til ditt barns personlighet

Slik blir barnet ditt som voksen

Allerede ved tremånedersalderen kommer de første tegnene på personligheten vi får som voksen.

Allerede med barnet er baby kan du vite mye om dets personlighet.
Allerede med barnet er baby kan du vite mye om dets personlighet. Foto: MICHAEl SAWYER
Sist oppdatert
- Vi må vi ikke skjære dem over en kam, men tilpasse omsorg og oppdragelse til den enkelte.

For 2500 år siden mente greske filosofer at ulikt temperament skyldtes ulike kroppsvæsker. I dag blir personlighetstype gjerne definert som et slags plattform eller en disposisjon til å se og reagere på verden på en bestemt måte, som er genetisk betinget.

De fem store personlighetstrekkene (The Big Five) måles ut ifra graden av sårbarhet, utadvendthet, åpenhet, planmessighet og medmenneskelighet. Etter at du har lest denne artikkelen, vil du kunne vite litt mer om hvordan barnet ditt vil bli som voksent menneske.

Gjennomarbeidet

- Vi blir alle født med et potensial av underliggende personlighetstrekk. Man kan gjerne kalle det en genetisk personlighet. I hvilken grad et barn er innadvendt eller utadvendt og hva slags temperament det har, oppfatter jo foreldre gjerne veldig tidlig. Det er også slik at noen av disse trekkene er ganske robuste og vedvarende. Når man møter folk man ikke har sett på lenge, kan utseendet deres kan ha forandret seg kraftig. Men det er sjelden at personligheten er blitt så veldig annerledes, sa Jon Martin Sundet, professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, til Foreldre og Barn i 2004.

- The Big Five-modellen er grundig dokumentert etter 30 års trekkforskning innen personlighetspsykologien. Alle mennesker har en av disse personlighetene, det er godt kartlagt gjennom såkalt empirisk forskning, utdyper psykolog Knut Halvdan Svendsen til Klikk Foreldre.

Svendsen arbeider til daglig som psykolog i Nedre Telemark, og er tilknyttet foreldrehjelpen.no. Svendsen har 21 års praksis som psykolog med barn, unge og voksne samt en stor interesse for teori og forskning fra personlighetspsykologifeltet.

Oversikt over The Big Five og alle undergruppene nederst i saken.

De fem store

De fem store hovedtypene har seks fasetter hver. Allerede fra tre årsalderesn kan du se tegn til hvilken personlighetstype barnet ditt har, og forstå hvordan du som forelder best kan tilpasse deg barnets individuelle behov.

- Forskjellene i personlighet er størst mellom søsknene. Ofte vil en av foreldrene kjenne seg igjen i mange av trekkene til de enkelte barna. Men ikke begge foreldrene i like stor grad. Den som er forskjellig fra sin datter eller sønn på noen av Big Five-trekkene må derfor noen ganger jobbe ekstra mye med selv for å takle barna i oppdragelsen, sier psykolog Svendsen. Går du inn på The Big Five under, vil du se at personlighetstrekkene er omtalt på en slik måte at voksne kan finne sine profiler - og dermed sammenligne med hvordan barna er.

Viser seg tidlig

Allerede ved tre månedersalderen kan vi ane en rekke typiske personlighetstrekk eller tendenser hos barn i alle de ulike dimensjonene tilhørende Big Five-modellen. Men ved tre-fireårsalderen de blir tydeligere.

- Vi ser at noen barn er mer sårbare, noen mer sosiale og andre mer kreative og så videre. Hos noen barn kan vi se at de har tendenser til å virke mer fiendtlige, "kalde" eller robuste enn gjennomsnittet. Vi kan i det hele tatt se en rekke ulike personlighetstrekk hos barna hvor mange kan gjenfinnes senere i voksen alder, forteller Svendsen.

Tendenser, ikke konkreter

- Hvor mye kan vi lese ut av disse hovedtrekkene, som vi kan se fra tre-fireårsalderen, om hvordan barna våre sine personligheter blir?

- Vi ser tendenser tidlig som befester seg senere, men jeg tar noen forbehold pga hjernens rivende utvikling i barndommen. Jeg har hørt at enkelte studier linker trekk hos 3-4 åringer til samme trekkene i voksen alder, men vi må huske på at et voksent menneske har en helt annen stabil væremåte enn et spontant barn, pluss mye mer erfaringsballast på godt og vondt, sier Svendsen

Miljø sliper og forsterker

Knut Halvdan Svendsen sier trekkene først og fremst skyldes genetikk, men at de slipes og svekkes, eller forsterkes, gjennom hvordan barnet knytter seg til sine foreldre eller foresatte.

- Og gjennom det samspillet som utvikler seg mellom barnet og de nærmeste i dets miljø. Så vi kommer ikke utenom arv-miljø debatten, sier Svendsen, som pleier å understreke overfor foreldre at personlighetstrekkene til barna i en søskenflokk er like ulike som mellom barn fra ulike familier. Professor Jon Martin Sunde er ikke helt enig.

- Foreldres påvirkning kommer nok i annen rekke. Barns personlighet påvirkes sterkere av andre faktorer i miljøet og deres egne medfødte personlighetstrekk, mener han.

- Konstellasjonene av gener skaper grunnlaget for en personlighet, og foreldre og barn har aldri eksakt samme genkonstellasjon. Men i gjennomsnitt kan man nok si at familiemedlemmer har flere felles personlighetstrekk enn helt tilfeldige valgte personer, mener Sunde.

Tilpassing

Noen ganger kan ulik personlighet mellom foreldre og barn føre til vonde og uvante følelser. Situasjoner der foreldre presser barna til å oppføre seg annerledes enn det som er naturlig for dem, har vi kanskje alle vært vitne til: Den utadvendte mora som ikke skjønner hvorfor barnet hennes ikke er ute og leker med de andre. Slik var jo hun som barn.

- Jeg pleier å si at de fleste foreldre har en nese for barnas personlighet, og respekterer at de er ulike fra dem selv - også i en søskenflokk. Moderne barneoppdragelse legger stor vekt på at man skal man behandle barn som individer, og det gjør jo også at barn får mulighet til å bli mer ulike enn det som var tilfelle før, sier Professor Jon Martin Sunde, og på dette punktet er professoren og psykologen enige.

- Vi må vi ikke skjære dem over en kam, men tilpasse omsorg og oppdragelse til den enkelte. Et robust barn tåler mer motgang enn et sårbart som trenger mer støtte. Et utadvent barn takler fravær bedre fra foreldrene bedre og et "u strukturert" barn trenger tydeligere rammer, eksemplifiserer psykolog Knut Halvdan Svendsen

Denne saken ble første gang publisert 25/02 2009, og sist oppdatert 28/06 2017.

Les også