Barnets språklæring

Fra 0 år:

Kroppsspråk, øyekontakt og smil. Måltider, stelling, vask og bleieskift gir muligheter for lek og kommunikasjon. Hold blikkontakt og prat. Ta pauser, så barnet kan gi respons. Bruk korte og enkle setninger, og snakk om det barnet er opptatt av. Mange babyer liker å høre barnerim og regler.

1-2 år:

Sett ord på hva dere gjør i dagliglivet. Det viktigste er hva barnet sier, ikke hvordan. Ikke rett på barn som sier ord feil, men gjenta med korrekt uttale det barnet ditt har sagt. 2-åringer kommuniserer med både kroppsspråk, gester og tale. Dersom barnet peker på noe, bør du si navnet på tingen. Les enkle bøker for barnet og bla i album sammen.

2-3 år:

Barna deltar i samtalen, forstår korte og enkle setninger og kan følge enkle beskjeder. Mange barn bruker språket mens de leker. Snakk om temaer som barnet er opptatt av. Ha tid til å lytte og svare. Spill som bildelotto, memory og puslespill er moro og nyttig. Gjør barnerim, regler, lesing eller fortelling til en daglig vane.

3-4 år:

De fleste barn liker å bli lest for, og den samme boka kan bli lest hver eneste dag i ukevis. Finn bøker barna kan kjenne seg igjen i. Lytt og svar på spørsmål. Det er også viktig at barnet får leke med andre. Bruk gjerne hånddukker til rollespill, eller bruk barnets dukker og bamser til rollelek. Å leke med biler og byggeklosser mens dere snakker om hva dere gjør, er også fint.

Kilde: Marit Molund Koss, Bredtvet kompetansesenter

- Mamma, du væmte ikke da jeg og pappa så på hesten, sa sønnen min på 2 ½ år.

Han liker å servere fakta, og han tar selvsagt aldri feil. Så følgende bekreftelse var egentlig overflødig:

- Det stemmer. Mamma var ikke med da du og pappa så på hesten.

- Der er Tassen. Jeg har en egen Tass, sa den samme sønnen da han bladde i den populære barneboka om hunden Tassen.

Og under søndagsfrokosten:

- Atte, du, kan jeg få en til beik?

- Ja, her har du mer bacon.

Debatt: Kan sønnen min på 19 mnd få ord?

Overgeneralisering

Eksemplene viser at gutten kan hovedreglene for hvordan vi bøyer verb og substantiv.

Han skjønner intuitivt at et verb kan plasseres i fortid ved å føye til endingene -te eller -de. Han har også konkludert med at bacon, som han uttaler med -en på slutten, sannsynligvis er et substantiv i bestemt form. Dermed tar han bort -en når han skal be om «en til». På samme måte gikk det med egennavnet Tassen, som om det var et vanlig substantiv i bestemt form.

Ganske smart, egentlig, selv om han i disse tre tilfellene tar feil. Gutten har lært seg hovedreglene, men mangler oversikten over uregelmessige verb og andre unntak.

Overgeneralisering heter det når barn gjør slike feil. Klassikeren er «Jeg gådde», eller, blant engelskspråklige barn: «I goed.»

Setter sammen ord

- Hva mener vi når vi sier at små barn kan grammatikk?

- Det betyr for det første at barna lærer seg å sette sammen ord, i riktig rekkefølge, til en eller flere setninger. For det andre handler det om at barna klarer å bøye ordene riktig, forklarer Kristian Emil Kristoffersen, professor i lingvistikk ved Universitetet i Oslo.

Kjenner igjen mønstre

Noen barn begynner å sette sammen ord til setninger så tidlig som ved 17 måneders alder. Andre er nærmere 2 år. Jenter utvikler ordforrådet noe raskere enn gutter.

- Bøying av verb og substantiv starter omtrent samtidig med at barna begynner å sette sammen enkeltord til større ytringer. Men i starten har de nok bare lært seg noen bøyde former som en del av ordforrådet. De både forstår språk og produserer språk, men forståelsen ligger et stykke foran, sier Kristoffersen.

Det tar imidlertid ikke lang tid før de gradvis begynner å kjenne igjen mønstre, for eksempel at ting blir til flertall om du legger til -er. De lærer en regel og generaliserer ut fra den. Derfor kan det godt hende at 2-åringen sier både flere lander og flere huser.

Enklest med substantiv

- Selv om de begynner med bøyde former ganske fort, vil både 4-, 6- og 8-åringer ha problemer med å bøye verb helt riktig. Substantiver er enklere, i hvert fall på norsk, siden vi ikke har så mange kasus, sier Kristoffersen.

En annen form for overgeneralisering er om barnet sier:

- Ballen forsvant. Jeg har forsvunnet ballen.

Når barn formulerer seg slik, er det fordi de har fått med seg sammensetninger som: «Koppen knuste. Jeg har knust koppen.» Barnet sier altså «jeg har forsvunnet ballen» etter mønster av «jeg har knust koppen» (med transitivt verb).

Gikk fordi han var syk

I 4-5-årsalderen kan barna sette sammen ord til setninger med flere ledd. De klarer også å formidle årsaker. For eksempel vil en femåring kunne si «Han gikk fordi han var syk» i stedet for bare «Han sa han var syk».

Den språklige utviklingen henger sammen med barnets utvikling ellers.

- Jo mer komplekse prosesser som kreves, dess senere kommer det. Men enkle bøyninger klarer de altså en gang mellom andre og tredje leveår, sier Kristoffersen.

Les for barna

- Bør foreldrene gjøre noe for å framskynde språkutviklingen?

- Nei, i utgangspunktet skal den gå av seg selv. Men det kan være positivt for barnas ordforråd at de blir lest for, da får de tilførsel av ord de vanligvis ikke møter i dagliglivet. Et annet råd er å snakke mye med dem, sier Kristoffersen.

Det har også noe for seg å snakke med et spedbarn, selv om responsen ikke alltid er like stor.

- Har du det bra?

- Dædædædæ.

- Jaså, sier du det.

På den måten lærer babyen hvordan samtaler foregår, og ofte vil babyen svare og bidra til «samtalen».

- Skal vi rette på barnas språklige feil?

- Nei, retting på barna fungerer ikke spesielt godt. Et bedre alternativ er å rette indirekte. For eksempel når barnet sier: «Jeg gådde til barnehagen,» kan du si: «Så du gikk til barnehagen?»

Noen studier har pekt på at indirekte retting har noe for seg.

- Men i hovedsak lærer barna hva som er riktig på andre måter, sier professoren.

Les også:

Mat for hjernen

Alt om smarte barn

Markus begynte rett i 2.klasse

Derfor klarer ikke barna å si "ærr"

Les hele saken
Les alt om: