Gravid 0311=

Når man er liten, blir man fort italiensk i hodet.Ikke bli overrasket om barnets første ord er ""ciao"". © Marte Lindstad Næss

Mannen min Ole og jeg er veldig glad i å reise. Derfor øsnket i. Planleggingen startet allerede mens jeg var gravid med vår førstefødte. Vi fikk råd fra venner med barn om at det var lurt å ikke bestemme for mye før vi var blitt foreldre. De hintet om at man aldri skjønner hvordan livet blir med barn før man selv står midt oppi det.

Det ble tidlig klart for oss at en del destinasjoner og reiseruter ikke var aktuelle. Reiser av typen «vi drar til en øde og eksotisk øy, tar inn på en tilfeldig bungalow på stranden og reiser videre når vi føler for det», var nå erstattet med realisme. Nye stikkord var forutsigbarhet og trygghet.

Backpacking med småbarn er helt sikkert mulig, men jeg vil påstå at de færreste nybakte foreldre orker alt det innebærer. Slitne foreldre er heller ikke spesielt godt reisefølge for barn. Thailand er blitt en hit for mange småbarnsfamilier som ønsker ønsker hvite strender og turkis hav, i siviliserte former. Gran Canaria er også et populært reisemål for dem som vil til varmere breddegrader. Hit er flyreisen betraktelig kortere og rimeligere.

Ciao, Oskar!

Vi valgte Italia, og synes vi traff blink. Fødselspermisjon og ferie har vi lagt til et land hvor vi langt ifra er de eneste som synes at vi har verdens herligeste, lille godgutt. Her skal vi være i hele 10 uker. Italienere elsker barn, og da mener jeg ikke bare damene over 60, som fremdeles venter på egne barnebarn. Til og med scooterkjørende tenåringsgutter stopper opp for å si «ciao!» til Oskar. Ikke rart at nettopp «ciao» var hans aller første ord.

Vi lyttet til rådene, og booket derfor ingenting før Oskar var blitt noen måneder. Da visste vi at han var frisk og rask, og at det ikke var noe i veien for å gjennomføre planene. Som nybakte foreldre var vi glade for at vi hadde en god del tanker rundt reisen før småbarnslivet hadde begynt. Tid og overskudd til å tenke lenger enn neste bleieskift var mangelvare i denne fasen.

Et hav av tid

Vi hadde mulighet til å være borte ganske lenge, i hele 10 uker. Og vi så for oss at det da ville være hyggelig for både liten og stor å få besøk av besteforeldre i perioden. Dette var lettest å få til hvis vi holdt oss i Europa. Selv om vi ikke ville reise for langt, ønsket vi å bytte ut barnevogntrilling over brøytekanter av is med trilling med is i hånda. Valget falt på Italia, hvor vi hadde vært på bryllupsreise og hadde gode minner fra. Vi hadde hørt at italienerne er glade i barn, og ikke minst visste vi at vi voksne ville kose oss i matveien.

Men når lønner det seg å dra? I midten eller sent i permisjonstiden? Vi fikk ingen fasitsvar fra andre foreldre. Har du et barn som kryper eller går, krever det mer enn et barn som kun spreller på ryggen. Samtidig kan et eldre barn kose seg med selvstendig lek med et par byggeklosser eller bading i et plaskebasseng.

Vi la derfor ikke så mye vekt på hvor gammel Oskar skulle være på turen. Etter å ha løst det praktisk med permisjonstid og ferie, bestemte vi oss for å reise fra midten av mars til slutten av mai. Ved avreise var Oskar rundt 7 måneder.

Tak over hodet

Vi ville til Toscana og hadde lyst til å bo på et lite sted. Vi så for oss en pittoresk by ved kysten, så Oskar kunne dyppe de små tærne sine i havet på solrike dager. Med disse preferansene begynte søket på Internett. Søkeresultatet gjorde at vi nesten ga opp jakten før vi hadde begynt. Tilbudet var så stort at vi ble i villrede. Hvem kunne hjelpe oss med lokalkunnskap?

Løsningen ble noe så enkelt som finn.no. Med et søk på utleie i utlandet fant vi fram til en nordmann bosatt i Italia som drev med utleie. Han hjalp oss med det vi lurte på, og anbefalte en bolig i en liten by på Etruskerkysten. Her blir det tidligere vår og sommer enn ellers i Toscana, noe som passet oss godt. Det var også godt å kunne forholde seg til en norsk- og italiensktalende kontaktperson, som kunne hjelpe oss med å bli kjent i området, gjøre avtaler med utleier og bistå ved et eventuelt legebesøk.

Siden vi reiste utenom høysesongen, kunne vi leie en større leilighet enn vi ellers hadde hatt råd til. Vi ønsket et kjøkken der vi kunne lage vår egen barnemat og pasta carbonara. Når vi først skulle være borte så lenge, ville vi også ha hage å boltre oss i, og et eget soverom til Oskar. Dette kunne brukes som gjesterom når vi fikk besøk.

Italia, Toscana, foreldreperm=

Toscana regnes ikke uten grunn blant Europas vakreste reisemål. Hvorfor ikke legge deler av permisjonen hit? © iStockphoto

Praktisk med bil

Vi valgte å ta med bilen til Italia. Ole kjørte og jeg fløy med Oskar. 10 uker uten bil kunne blitt tungvint ettersom vi bodde et stykke unna det meste. Ved å ta bilen kunne vi også pakke med oss ting som strengt tatt ikke var nødvendig.

Å reise med små barn krever uansett mer oppakning enn man kan ane på forhånd. Klær i størrelse 68 tar ikke nødvendigvis så mye plass, men legg til reiseseng, barnestol, stelleunderlag og leker, så innser du hvor mye som gjerne følger med barnet.

Det er nyttig å sjekke ut hva som finnes der man skal, og prioritere hva man tar med. Rundt barnematen, badebalja og barnestolen lagde vi et eget sett med airbags i form av bleier. Du skal ikke lengre enn til Danmark for å innse at bleier er billig i Norge.

Pakk fornuftig

Reisemålet legger føringer for hvor mye du må pakke og hva du må ha med i reiseapoteket. Det er enklere å få tak i solkrem til barn i Florida, enn det er å få tak i hostesaft på en liten øy i Indonesia. I Italia fant vi barnegrøt i matbutikken og på apoteket, men den var klinisk fri for kli.

Leiligheten vår leide vi av en søt, italiensk dame, Alfonsina. Hun brukte boligen i ferien, men resten av året leide hun den ut.

Leier du av privatpersoner, kan du være heldig og få noen ekstra goder på kjøpet. I vårt tilfelle besto lykken i at Alfonsina savnet barnebarn og sporenstreks tok Oskar til seg. Vi opplevde blant annet at Alfonsina stakk innom med kake, en italiensk barnebok og en god flaske vin. Kanskje gjorde hun det som påskudd for å inspisere leiligheten, hva vet vi. Men uansett var det bare hyggelig for vår del.

Gravid 0311=

Besteforeldre som kommer på besøk, kan nyte trilleturer mellom vakre italienske villaer. © Marte Lindstad Næss

Landsbyer, strender og vin

Vi bodde i det som må kalles et penere villastrøk. I Italia betyr det at alle hus har stor hage med høyt gjerde og et stort skilt på inngangsporten hvor det står «Attenti al cane»: Vokt Dem for hunden.

Etter et par uker oppdaget vi at de fleste hundene, til tross for alarmerende skilting, som regel var små, gremlinsaktige skapninger med øynene på stilk. Bortsett fra at naboene var litt fine på det, var folk hjelpsomme og greie.

Vår lille italienske by besto, i tillegg til boliger (og små hunder), av en matbutikk, to små kafeer, en grønnsakshandler og en baker. Vi var på mange måter synlige i byen, der vi trillet rundt i de små gatene med vår lysluggede sønn.

Innenfor en radius på en halvtimes kjøring, kom vi til gamle og vakre landsbyer, lange sandstrender og kjente vindistrikter. Utflukter tok vi når vi følte for det.

Bli kjent med hverandre

Hverdagen var egentlig aller best når vi befant oss i hagen med sønnen vår, på et pledd under parasollen. Målet med vår reise var heller ikke sightseeing og shopping i turistfylte byer. I stedet ble vi kjent med mennesker og levde hverdagslivet på den italienske landsbygda.

Og viktigst av alt: Vi opplevde det vi ville, at reisen først og fremst handlet om å bli kjent med det nye familiemedlemmet.

Les hele saken