Disse barna kan få atferdsproblemer

Babyer som tilbringer for lang tid i livmoren, har større sjanse for å få ADHD enn babyer født til termin. En studie gjort blant 5000 babyer født i Rotterdam mellom 2002 og 2006 viser nemlig at babyer som er født i uke 42 eller senere hadde større risiko for å få atferdsproblemer og hadde dobbelt så stor sjanse for å få ADHD ved treårsalder, skriver Daily Mail.

Både overtidige og for tidlige fødte babyer (før uke 37) hadde høyere risiko for atferdsproblemer i alderen 18 til 36 måneder.

Påvirkes også av andre ting

Norske eksperter er ikke helt sikre på om det er overtiden i seg selv som skaper atferdsproblemer, eller om atferdsproblemene og det å være overtidig er påvirket av andre ting.

- Både prematuritet og overtid øker risiko for komplikasjoner og ADHD, men vi er ikke kjent med norske undersøkelser eller erfaringer vedrørende overtid, sier nervepsykolog Geir Øgrim, til daglig leder for Nevroteamet BUP Østfold. Han er også leder i det nasjonale fagrådet i ADHD-Norge, og har drøftet saken med barnelege Henning Aabech.

Røyking og genetikk

Nervepsykologen påpeker viktigheten av at effekten av røyking, genetiske disposisjoner og sosial klasse er tatt med i betraktningen.

- Hvis flere uavhengige studier finner det samme, er man jo mer sikker på realitetene i slike funn, men jeg vet ikke hvor mye kontroller de har lagt inn i den refererte studien. Det er alltid vanskelig å vite i det enkelte tilfellet om det ligger andre årsaker som for eksempel sykdommer og røyking bak for tidlig, eller for sen fødsel. Virkemekanismer kan tenkes å være enten at barnet er så stort at det lettere får hodeskader ved fødselen dersom det er på overtid, eller at morkaka gradvis fungerer dårligere når termin passeres, med redusert nærings- og oksygentilførsel, forklarer Geir Øgrim til Foreldre & Barn.

Følg debatten i vårt forum Barnimagen : Har dere gått på overtid med alle barna dere har fått?

Norsk ADHD-studie

Heidi Aase er prosjektleder for ADHD-studien, et samarbeidsprosjekt mellom Nasjonalt folkehelseinstitutt og Oslo Universitetssykehus og basert på Mor og barn-undersøkelsen. Hun forteller at studien om overtidige barn og ADHD viser en sammenheng, men at det er viktig å være klar over at forskerne kun har kartlagt symptomer som er relatert til ADHD, de har ikke diagnostisert ADHD. Dette er ifølge Heidi Aase en vesentlig forskjell.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

- Vi vet at blant barn som kommer ut med symptomer i slike kartleggingsundersøkelser, vil ca. 50 prosent ha "noe" symptomer på en, eller annen klinisk diagnose ved klinisk undersøkelse. Bare en andel av disse igjen vil ha ADHD. Det er videre veldig usikkert å diagnostisere ADHD hos treåringer. De oppfølgingsundersøkelsene som finnes, viser at 50-80 prosent av de som tilfredsstiller kriteriene for en ADHD-diagnose i førskolealder, vil fortsette å ha diagnosen etter at de har begynt på skolen, sier Heidi Aase.

I den norske ADHD-studien deltok 1200 treåringer og de brukte samme metode som i Rotterdam-studien.

Morkakesvikt

I undersøkelsen fra Rotterdam pekes det på svikt og redusert funksjon i morkaken, som mulig årsak til ADHD hos overtidige.

- Forskerne har ikke kartlagt klinisk ADHD og de kan ikke si at barna i denne gruppen faktisk har ADHD. Det de kan si, er at blant overtidige barn er det en økt risiko for atferdsvansker og problemer med oppmerksomhet når barnet er 3 år. Det er derfor vanskelig å si noe mer om årsakssammenhenger mellom overtidighet og ADHD, sier Heidi Aase.

Tidlig fødsel gir også økt risiko

- Fra tidligere vet vi at det å være født for tidlig er en risiko i forhold til å få ADHD - vel og merke dersom babyen også er såkalt dysmatur, at den har en mye lavere fødselsvekt enn barn ellers har på det aktuelle fødselstidspunktet.

Barn kan være født for tidlig og ikke få senfølger av det fordi de har hatt en normal utvikling helt fram til fødsel, og fordi nyfødtmedisinen i dag er såpass godt utviklet, sier Peter Arnesen, sjefpsykolog og spesialist i nevropsykologi ved Sørlandet kompetansesenter.

Det bekymringsfulle, ifølge Peter Arnesen, har vært når det foreligger avvikende utvikling av fosteret. I 1973 viste en stor norsk undersøkelse (Bjerkedal T, Bekketeig L & Lehmann E) gjennomsnittsvekten for barn på ulike uker i utviklingsstadiet. Disse tabellene ble brukt for å si noe om utviklingsgraden til barnet ved fødsel. En hadde undersøkelser som indikerte at barn som seinere fikk påvist ADHD var dysmature (dvs. for lite utviklet) ved fødselstidspunktet. Dette er interessant i forhold til det en vet om at ADHD er en nevrobiologisk tilstand - der interaksjonen mellom ulike viktige strukturer i hjernen er påvirket.