Line Bredrup Petersen (30)

Bosatt i Oslo

Spaltist og tekstforfatter

KOMMENTAR: Tidligere i sommer samlet en god venninne av meg troppene til en stor fest. Type sommerfest. Med mat, vin og et ønske om at det skulle være fri flyt utover i de små timer.

Alle var invitert. Krype og gå. Barndomsvenner. Kolleger. Venner via. Kort oppsummert alle denne venninnen min har møtt og gjennom sin snart tiårige Oslokarriere. Det skulle være en gledesfest. Og Gud, som vi gledet oss!

Ta også en titt på de beste parkene i hovedstaden.

I en utvidet venninnegjeng, er det som vi alle vet, et relativt variert knippe av livssituasjoner.

Så hva skjer da?

Når din gode venninne sier at hun der barndomsvenninnen din, hun må helst ikke komme innom.

Hvorfor?

Jo, for hun har med barnevogn med en relativt nyfødt og sovende liten en i!

Upassende å ta med baby

Her ble jeg forbannet. Og undrende. Hvem rakkeren har rett til å bestemme hva som er rett og galt på andres vegne?

Min venninne argumenterte med at det var upassende å ta med seg barn på en sommerfest, fordi det kom til å bli fuktig og høylytt. Festen startet klokken fire på ettermiddagen, med velkomstdrink og buffet.

Alle som har sosialisert bare ørlite granne, vet at en slik fest vil være ryddig og rolig i et par timer. Men festarrangør, hun var urokkelig. For å ha barn i en setting der voksne er beruset, det kunne hun faktisk ikke innpasse seg med.

Faktisk var det upassende at barnemor i det hele tatt vurderte å ta med seg baby, vogn og det hele. For i det minste å få med seg et snev av festen.

Jeg, barnløs som jeg er, tenkte at et lite sovende barn, som er med en tur oppom en sommerfest mens mor tar seg et par glass vin og går hjem, det er jo bare helt flott.

Den lille får ikke med seg noe, og lider ingen nød da verdens beste mor garantert ville plassert vognen i skygge og med beskyttelse for jeg vet ikke hva. Katter? Veps? Pollen? Kom igjen!

Hvor går egentlig grensa?

Hva mener du? Er det drøyt å droppe innom en fest, med en måneder gammel datter, for å si hei og faktisk delta? Eller er det uansvarlig? Når ble det greit at en venninne setter grenser for hvordan du skal sosialisere og omgås venner selv om du har blitt mor?

Enden på visen var at småbarnsmor organiserte barnevakt og møtte opp i sin herlige og egne persona. Hun drakk mengder med vin, danset til musikk over volum tre og koste vettet av seg.

Og egentlig var hun kanskje glad for at noen tvang henne til å delta med hele seg? Og ikke bare droppe innom, ta et par glass, og rulle hjem? Det tror jeg. At kvelden hennes ble bedre. Såkalt barnefri.

Men når ble det greit at andre med null ydmykhet setter en standard for hva som er greit?

Bør man ikke få lov til å velge selv, og ikke minst selv avgjøre hva som er best for sin egne lille? Og seg selv?

Når tok et lite, sovende barn skade av at mor tok en tur oppom en takfest i solen og sosialiserte?

Og når ble det greit at andre avgjorde på vegne av nevnte mor? At hun burde holde seg hjem fordi ikke passende?

Krever at du vraker deg selv

I min lille verden velger jeg å mene at ingen bør utelukkes fra festligheter bare fordi de har med seg en barnevogn, og bør man ikke stole på at de selv vet hvor grensen går?

Hvem har rett til å blande seg inn i andres liv? Og er det ikke forbannet stygt å etablere grenser på andres vegne, bare fordi de har fått barn?

Hvordan føles det for en mor, som allerede opplever at det impulsive og sosiale livet skrumpes inn, å ekskluderes fra en ryddig sommerfest med venner fordi man har med seg barnevogn?

Er det greit å kreve at noen skal vrake seg selv, med en vinflaske under hver arm, eller holde seg hjemme med sinksalve og byss og amming?

Når ble vi så snevre og egoistiske?

Vet du hva? Jeg bryr meg ikke om hvor og hvordan. Så lenge hun der fine venninnen min, som jeg er så glad i, også etter at hun fikk barn, får være med. Og føler seg velkommen. Med både seg selv og barnet sitt.

Er det for mye forlangt?

Les hele saken