Silje Strand opplevde alle foreldres verste mareritt: Hun trodde datteren Nadine (2) skulle dø i armene sine. Om morgenen våknet Nadine med litt feber, men allmenntilstanden var likevel god.

På besøk hos besteforeldrene lekte den lille jenta som vanlig, men så ble formen plutselig dårligere.

Så dårlig at mamma Silje trodde hun skulle miste barnet sitt. Hun er ikke den eneste som har hatt denne skremmende opplevelsen.

Blå rundt munnen

- Det begynte med at jeg kjente noen rykninger i bena hennes da hun satt på fanget mitt. Omtrent som når man våkner akkurat når man er i ferd med å sovne, sier Silje.

Etter en liten kosestund skulle Silje skifte bleie på Nadine, og plutselig seilte øynene til barnet bakover i hodet.

- All farge forsvant fra ansiktet hennes, hun ble blå rundt munnen og så mistet hun bevisstheten. Jeg var helt sikker på at hun skulle dø, sier Silje.

Tok henne med ut

Instinktivt bar hun Nadine ut på trappen.

Hvordan hun kom på dette, kan hun ikke si sikkert. Kanskje var det bare en av de tingene en mamma vet at hun må gjøre.

Feberkramper

I SYKEBILEN: Da Nadine (2) fikk feberkramper, var ambulansepersonellet til stor støtte og hjelp for mamma Silje. © Fto: Privat

Tegn på feberkramper:

- Kroppen stivner

- Barnet mister bevisstheten

- Hodet bøyes bakover og barnet får rykninger i armer og ben

- Huden blir blek

- Barnet kan bli blålig rundt munnen

- Hun lå helt slapp i armene mine. Vi ringte så til ambulansen, og fikk beskjed om å kle av henne, legge henne i gangen i stabilt sideleie og legge kalde kluter over pannen og kroppen hennes. Etter noe som føltes som en evighet, kom hun endelig til seg selv igjen, sier Silje.

Etter anfallet var Nadine sliten og slapp. Hun ble tatt med til legevakten for en liten sjekk, og så reiste de hjem igjen.

Annerledes anfall

Silje forteller at hun hadde lest en del om feberkramper, men at Nadines anfall var veldig annerledes enn de anfallene som ble beskrevet i media og bøker.

Det var derfor ikke så lett å gjenkjenne symptomene og forstå hva det var.

- Da var det annerledes da hun fikk feberkramper på nytt igjen en måned etterpå. Hun hadde hatt ganske høy feber hele dagen, og jeg fikk den ikke ned med Paracet. Jeg ringte legevakten, og fikk først anbefalt å doble dosen og deretter skulle jeg prøve med full dose Paracet sammen med full dose Ibux, sier Silje.

Det er ikke alltid like lett å vite når du skal gi barnet paracet.

Nytt anfall

Mens Silje og Nadine ventet på at bestemor skulle komme med Ibux, skjedde det igjen. Nadine satt på potten sin, og plutselig begynte det å rykke i kroppen hennes.

- Jeg tenkte "Å nei, nå skjer det igjen!". Nadine lå på gulvet med rykninger, det skummet ut av munnen hennes og hun ble borte for meg. Kroppen var i spenn, og armene krummet seg bakover. Det ble likevel aldri slik som første gangen, forteller hun.

Denne gangen var Silje en erfaring rikere, så hun var rask med å kle av datteren og legge henne på et kaldt rom med kalde kluter over seg.

Da ambulansen kom, var Nadine allerede ferdig med anfallet.

Feberkramper

REDD: - Jeg var helt sikkert på at den lille jenta mi skulle dø, sier mamma Silje Strand. © Foto: Privat

Når bør man kontakte lege?

Kontakt alltid helsepersonell etter et anfall. De kan hjelpe deg med å vurdere om det er behov for videre undersøkelser.

Ofte vil feberkrampene oppleves så skremmende at det er naturlig å ringe 113.

Hvis krampene varer over fem minutter, og det er helsepersonell tilstede, vil man gjerne gi krampestillende medisin. Foreldre kan få slik medisin slik at de har dette tilgjengelig ved eventuelle nye anfall.

Kilde: Dr. Carl Wilhelm Haakenstad ved Legevakt Vest

Råd fra legen:

- Unngå at barnet skader seg under anfallet

- Kle av barnet

- Ta av dynen og senk romtemperaturen slik du alltid bør gjøre når barnet har feber

- Gi paracetamol eller ibuprofen etter anfallet. Det er imidlertid ikke vist sikkert at dette reduserer risikoen for nye anfall

Konstant redsel

- Det går ikke an å sammenligne de to tilfellene vi har opplevd. Siste gangen var det helt etter boka, men første gangen så det ut som jenta mi skulle dø. Det var en helt grusom opplevelse, sier hun.

Vissheten om at man gjerne får feberkramper flere ganger, gjør at Silje nå går i en konstant frykt for at datteren skal få feber.

Selv om krampene i seg selv ikke er farlige, er dette noe hun helst vil slippe å oppleve igjen.

Når bør barnet få febernedsettende? Bli med i debatten på vårt forum.

Vanligst hos de minste

- Feberkramper er krampeanfall hos barn som har feber over 38 grader, men som ikke har tegn til infeksjon i hjerne- eller hjernehinne eller annen krampeutløsende årsak, sier lege Carl W. Haakenstad ved Legevakt Vest.

Hos små barn tror man at krampeterskelen påvirkes av feber.

Denne terskelen er imidlertid høyere hos eldre barn og voksne, og det er derfor ikke så vanlig at de får feberkramper.

Stiv i kroppen

- Ofte kan feberkrampene oppstå så tidlig i forløpet av en infeksjon at foreldrene ikke en gang er klar over at barnet har feber, sier Haakenstad.

Når anfallet starter, blir barnet gjerne stivt og deretter får det rykninger i armer og ben.

- Det kan være vanskelig å oppnå normal kontakt med barnet mens anfallet pågår. Som oftest varer krampene under tre minutter, men de kan også vare lengre, sier han.

Arvelige kramper

Omtrent 2-5 prosent av alle barn får feberkramper, og de oppstår gjerne når barnet er mellom ett og fem år.

Da tilstanden er delvis arvelig, vil feberkramper forekomme hyppigere i noen familier enn andre.

Ofte vil det også være et tilbakevendende fenomen.

- Rundt en tredjedel av barn som har hatt feberkramper en gang, får det igjen, sier legen.

Etter anfallet kan det være greit å gi litt febernedsettende medisin, men ikke bruk paracet for ofte.

Kontakt helsepersonell

Heldigvis ser feberkramper i utgangspunktet verre ut enn det er. Hvis ikke anfallet er spesielt langvarig, er prognosene ifølge Haakenstad gode.

- Det er liten risiko for skade på hjernen og det er kun en prosent risiko for at man utvikler epilepsi senere i livet, sier han.

Man bør likevel alltid kontakte helsepersonell etter et anfall slik at man får avkreftet at det er andre mer alvorlige årsaker til krampene.

Les hele saken