- Hovedproblemet når man skal hanskes med ettåringer, er at de ser ut til å være fullstendig blottet for evnen til å lære av dårlige erfaringer, sier barnepsykolog og forfatter Elisabeth Gerhardsen.

Ettåringen har for alvor oppdaget verden, og utforskertrangen overskygger det meste annet. Ettåringer flest river ned og tar tak i det de kan komme over. De undersøker gjenstanden nøye med øyne og fingre, dunker det gjerne mot noe hardt før de putter det i munnen og deretter slenger det fra seg. Så fortsetter de med det neste de ser, hva enn det måtte være.

Er det meningen at vi skal løpe etter og rope nei hele dagen?

- Ettåringer skal bli kjent med gjenstander, og prøve ut hva de kan få til. De roter eller ødelegger ikke med vilje, men utforsker miljøet rundt seg. Det er slik de lærer,  forklarer helsesøster Kristin Bonden.

Selvstendighetstrening

Bonden har jobbet som helsesøster i over 20 år, og er godt kjent med at foreldre som synes det er utfordrende når barna begynner å utforske verden. 

Barnepsykolog og forfatter Elisabeth Gerhardsen er enig med helsesøsteren.

- Det kan virke som bevisst ødeleggelse og unødvendig roting i dine ting, men det er egentlig et viktig ledd i barnets mestrings- og selvstendighetstrening. Ved å herme mest mulig etter de voksne, vil hun en dag kunne bli som dere, forklarer hun.

Gerhardsen forteller at ettåringer flest holder foreldrene i trim med ulykkesforebyggende arbeid, fordi de stadig forsøker å komme seg ned fra sofaen med hodet først, klemme kroppen gjennom åpningen mellom trinnene i trappen, og putter det utroligste i munnen.

- Sans for risikosport ser ut til å være særlig utbredt blant barn i denne alderen, sier Gerhardsen.

Lærer hele tiden

Og selv om det kan virke som om barnet med viten og vilje forsøker å ødelegge alt hun ser, gjør hun altså ikke det. Mamma river seg i håret og lurer på hvorfor barnet ikke kan lære at nei betyr nei, men trangen til å utforske er sterkere enn trangen til å adlyde.

Det er derfor de gjør det samme igjen og igjen, selv om de slår seg eller får kjeft.

- Ettåringer mangler ikke evnen til å lære, de lærer noe nytt hele tiden. Det de mangler,  er evnen til å stoppe seg selv og å kontrollere sine impulser, forklarer Gerhardsen.

Ettåringens jobb er å bli kjent med det de møter på sin vei, og å finne ut hvordan alt fungerer, men noen små knep kan hjelpe deg til å si mindre nei, om ikke annet.

- Utfordringen kan være å legge til rette hjemme for at barnet kan utforske, uten at du hele tiden må si nei. Sett opp trappegrind, fjern blomster som står på gulvet, og sett de tingene du er mest redd for høyt opp i en periode, sier helsesøster Bonden.

Stygge vaser knuser sjelden

Elisabeth Gerhardsen har blant annet skrevet boken «Gode knep for småbarnsforeldre», som tar for seg de vanligste utfordringene i småbarnstiden. Her gir hun tips om å fjerne den dyre krystallvasen, og heller la barnet trene seg på å ikke røre vasen du fikk av tante til jul, den du raskt gjemte bort i kjelleren.

- La barnet øve seg på å ikke røre noe du ikke er redd for at skal gå i stykker. Blir den likevel ødelagt, noe stygge vaser sjelden gjør, kan du vise barnet at «Se! Nå gikk den i stykker. Du må være forsiktig vet du!», mens du feier opp skårene med et (lettet) lite sukk, forteller Gerhardsen.

- Istedenfor å hele tiden si nei, kan man avlede eller friste med en leke for å få oppmerksomheten vekk fra en uønsket handling, sier Bonden, som er enig i at det er krevende å ha en ettåring i hus.

Dine ting er mest spennende

Det «forbudte» synes å være det mest interessante i ettåringens øyne, men det er ikke fordi hun vet at det ikke er lov å ta på det. Det er fordi du tar på det!

- Ettåringer minner om turister på et eksotisk marked i et fremmed land. Som forelder er du idealet og den lokalkjente guiden, og imitasjon av deg er klokt nok ettåringens strategi på vei mot målet, som er å beherske den verden hun er født inn i, forklarer Gerhardsen.

Helsesøster Bonden er enig.

- Foreldrene er barnas største forbilde – de vil være akkurat som deg! Det er derfor dine ting er mer spennende enn lekene, og det er derfor barnet følger etter deg hvor enn du går, forklarer hun.

En mager trøst, påpeker Gerhardsen, er at denne intense beundringen for deg, dette voldsomme ønsket om å bli som deg, gjøre som deg og være sammen med deg, det går over.

- Det går faktisk så grundig over at du, om ikke altfor mange år, vil minnes med vemod hvor koselig det var da hun så til de grader så opp til deg, sier Gerhardsen.

Naturlig nysgjerrighet

Barnet er altså naturlig nysgjerrig, og all denne klåingen på dine ting bunner ut i at hun vil bli som deg.

Vær nysgjerrig sammen med barnet, er helsesøster Bondens råd.

- Vær tilstede når barnet er våkent. Legg bort mobiltelefon og nettbrett slik at du er obs på barnets signaler når det vil ha oppmerksomheten din. Barnet lærer ved at foreldre snakker med barnet og undrer seg sammen med det. Snakk om det dere ser og gjør. Bruk sansene ved å ta på, se på, høre og smake. Vis interesse for det barnet gjør, sier hun.

Gerhardsen minner om at det er barnets nysgjerrighet som er årsaken til klåingen, ikke et ønske om å være rampete.

- Husk at barnet ikke klår ekstra mye fordi noe er forbudt, men fordi du tar det fra henne før hun er ferdig med å studere den, slik at hun fortsetter å være nysgjerrig, avslutter Gerhardsen.

Les hele saken