- Mange foreldre er bekymret fordi babyen ikke klarer å løfte hodet eller andre ting, sier helsesøster Veslemøy Ruud ved Nordstrand helsestasjon. Hun har over 25 års erfaring fra yrket, og er tidiligere blitt kåret til "Årets sykepleier" av Norsk Sykepleierforbund og har i en mange år også svar på spørsmål fra bekymrede foreldre i babymagasinet BAM.

Bekymringene som gjentar seg har gjerne med sammenlikning å gjøre.

For hvorfor kommer ikke min lille skatt seg av flekken, mens jevngamle Noah krabber fornøyd av sted?

Roer ned foreldrene

Ruud mener at helsestasjonene spiller en viktig rolle når det gjelder å berolige foreldrene - som kan være svært opptatt av barnets ferdigheter, og mangelen på disse.

- Mange foreldre er bekymret fordi babyen ikke klarer å løfte hodet eller andre ting. På helsestasjonen hvor jeg jobber, får babyene tilbud om en fire måneders sjekk hos fysioterapeut. Denne er faktisk mest for foreldrenes skyld, ikke barnet.

Målet er å berolige foreldrene, slik at de slutter å tenke at barnet deres er «treigt».

- I denne samtalen forklarer fysioterapeuten foreldrene hva som er normal utvikling hos en baby, og at spennet er stort.

For det aller fleste foreldre kan nemlig slappe helt av. Småbarn utvikler seg i forskjellig tempo.

Her kan du følge barnets utvikling gjennom sitt første leveår.

Noen babyer er gode på å pludre og den sosiale kontakten, men bruker lenger tid på å snu seg fra rygg til mage. For andre kan det være tvert om.

Sett deg på gulvet sammen med barnet

Det første spedbarnet øver på, er å finne stabilitet og symmetri i kroppen.

Foreldrene kan legge forholdene til rette ved å legge barnet på en treningsmatte på gulvet og sette seg ned sammen med barnet.

Spedbarnet må aller først klare å finne stabilitet og symmetri i kroppen sin, og få lov til å være fysisk aktiv på sin måte.

Da kan barnet bli glad i å bevege seg fra de er født, mener Janne Borch-Jenssen, spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi.

- Nyfødte barn klarer ikke å holde kroppen stabil og symmetrisk over tid. De har liten kontroll over egen kropp. Men gradvis frem mot fire-fem månedersalderen får de mer stabilitet. Når barnet er fem måneder, forventer vi at de kan ligge på ryggen og løfte beina fra underlaget, samt gripe leker i det vi kaller midtlinjen og putte i munnen, sier Borch-Jenssen.

Det viktigste er ikke å sammenligne barnet med andre barn, men med seg selv. At du ser at barnet utvikler seg, understreker hun.

- Det er stor variasjon i småbarns utvikling. I noen faser skjer det mye motorisk, i andre konsentrerer barnet seg om språket. Ha tålmodighet, plutselig knekker barnet ditt koden.

La barnet prøve seg i ulike stillinger

Gulvet er en super lekeplassen for babyen. Lek og utforskertrang driver fram bevegelsesutviklingen på en naturlig måte, uten bruk av hjelpemidler.

Når barnet er våkent og klar for aktivitet, anbefaler spesialfysioterapeuten at du legger det ned på matten i ulike posisjoner, ikke alltid på ryggen eller på magen.

For eksempel kan du legge babyen ned på siden, inntil ditt eget bein.

La barnet ha ryggen inntil låret ditt og ligge og leke med en rangle i den posisjonen. Da får det kjenne på ulike bevegelser.

- Husk på at barn er like forskjellige som det voksne er. Voksne beveger seg på svært ulike måter, det samme gjelder for barn, sier Borch-Jenssen.

1. Snu seg fra rygg til mage

Når er det vanlig å kunne:

De flest barn ruller fra rygg til mage når de er rundt 6 måneder. Noen klarer det så tidlig som 4 eller 5 måneder, men barnet ditt er altså ikke unormalt om det ikke treffer dette tidspunktet spot-on.

For å klare denne bevegelsen, må babyen ha nok kontroll over bekkenet til å kunne vippe over.

Slik hjelper du barnet:

Når babyen ligger på rygg med en "babygym" over magehøyde og kan løfte ben og armer mot den, stimuleres muskler på forsiden av kroppen.

- I mageleie med god albuestøtte jobber barnet med skulderbue og etter hvert kjernemuskulatur. Dette gir gode betingelser for at hun vil klare å vippe over, ifølge spesialfysioterapeut Janne Borch-Jenssen.

- Men det er viktig at barnet får ligge stabilt og gjerne blir holdt av mor og far i starten, så babyen ikke føler at hun faller når hun ligger på magen.

Om barnet gråter når det blir lagt på magen, er det fordi det ikke har kontroll i den stillingen.

- Ikke bare legg fra deg spedbarnet på magen, det er en veldig tung stilling for barnet. Begynn gjerne med å legge barnet på magen oppå brystet ditt når du ligger i sofaen, og snakk med det, oppfordrer Borch-Jenssen.

I stedet for å legge barnet rett ned på magen, så kan du legge babyen på ryggen og rulle henne forsiktig over på magen.

Bøyer du barnets hofter og knær og vipper beina over på siden, så ruller barnet rundt. Da får det samtidig kjenne kjenne på bevegelsen på det å snu seg fra rygg til mage.

Varier stillingene

Legg gjerne barnet på magen flere ganger i løpet av dagen, i korte økter.

Barnet trener også mageleie ved å ligge på fanget/brystet ditt eller du kan bære barnet i mageleie.

Gråter barnet eller uttrykker misnøye i mageleie, så kan det hjelpe at du støtter barnet rundt albuene som du plasserer under skuldrene. Da blir det ikke så tungt og barnet kan klare å holde hodet oppe i lengre tid uten å bli trett.

La barnet ligge så det ser på en rangle eller ting de liker, gjerne seg selv i et speil, eller legg deg på gulvet sammen med barnet. Da blir det mindre kjedelig å ligge på magen, og barnet holder ut lenger.

- Etter hvert kan du legge barnet på magen på stellebordet. Så setter du deg på huk foran stellebordet, eller på en krakk, da vil barnet kunne titte på ansiktet ditt, og ikke bli så fort lei, tipser Borch-Jenssen.

Barn er interessert i ansikter, og liker å se på deg.

Hold gjerne en hånd på rumpa til barnet når det ligger på magen. I begynnelsen har barnet tyngdepuntet høyt oppe på brystet, så din hånd på rumpa blir en fin motvekt.

SITTE SELV

SITTE SELV: Du bør helst ikke sette opp barnet ditt før det klarer å sette seg opp selv, ifølge barnefysioterapeuten. © Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com

2. Sitte selv

Når er det vanlig å kunne:

Her er det spesielt viktig å ha tålmodighet, og vente, til barnet ditt virker klar.

- Når barnet har kontroll over bekkenet og klarer å rotere beina fra side til side når hun ligger på ryggen, samt makter å støtte seg med strake armer i mageleie - først da er barnet ditt sterkt nok til å sitte helt selv, ifølge barnefysioterapeut Janne Borch-Jenssen.

Barnet lærer seg dette fint selv når de kommer oppe i kne-håndstående og derfra kan sette seg over på baken.

Ofte er barn rundt 9 måneder før de makter denne kunsten.

Slik hjelper du barnet:

Barn skal i utgangspunktet ikke settes opp før de lærer å sette seg opp selv.

- Det er mulig å lære barnet å sitte før det er ni måneder, men jeg mener at barnet da stagnerer noe i utviklingen, sier fysioterapeut Borch-Jenssen.

Sittende stilling gir god oversikt, og barnet kan bli misfornøyd med å ligge på gulvet for å trene kroppen. Før barnet setter seg opp selv, vil det heller ikke klare å ta seg for, skulle det miste balansen.

Har barnet ditt begynt å komme opp i knestående krabbestilling på gulvet, er det en enkel vei over i sittende stilling. Da skjer utviklingen av seg selv.

- Det beste dere kan gjøre, er å hjelpe barnet med å trene på overganger mellom stillinger. Hjelp barnet rolig over fra rygg til mage, og fra kne- og håndstående til sittende og tilbake igjen.

3. Krabbe

Når er det vanlig å kunne:

Krabbealderen er vanligvis fra 8-12 måneder. Noen begynner å krabbe når de er fem måneder, andre når de er ti.

Før barnet krabber av gårde, har det gjerne lært å komme opp på alle fire, og har kanskje stått og rugget frem og tilbake i en tid uten å komme seg noe sted før nå.

Slik hjelper du barnet:

Husk at ikke alle barn begynner å krabbe. Noen ormer seg frem eller aker på rumpa.

Det beste du kan gjøre for å få fart på krabbingen, er å skru ned servicenivået ditt et par hakk. Oppmuntre barnet ditt til selv å flytte seg for å få tak i tingene, i stedet for å hente dem til henne.

Når barnet øver seg i mageleie, vil det først klare å støtte seg på albuene, for så å støtte seg opp på strake armer. Først da vil det klare å komme seg opp på alle fire og stå der og gynge. Slik styrker barnet kjernemuskulaturen, samt muskler i mage og skuldre, forklarer Janne Borch-Jenssen, spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi.

- Det beste du kan gjøre er å tilrettelegge for barnet, og sørge for at det får utfolde seg på gulvet i varierte utgangsstillinger. Og at du er der sammen med barnet når det øver seg.

4. Gå uten støtte

Når er det vanlig å kunne:

Rundt ettårsalder. Men alt opp til 18 måneder er innenfor normalen. De fleste tar sine først skritt en gang mellom 12 og 15 måneder.

Slik hjelper du barnet:

Før barnet kan gå selv, vil det reise seg og gå sidelengs rundt møblene mens det holder seg fast, for eksempel stuebordet, sofaen eller lave vinduskarmer, noe som er ypperlig balansetrening for barnet.

Se hvordan babyen kommer seg opp på to ben.

- La gjerne barnet få lov å trille en gåvogn fremfor seg med lekene sine oppi, når hun har lyst til det. Men gåstol hvor barnet sitter festet oppi, anbefaler jeg ikke, sier barnefysioterapeuten.

Det er heller ikke nødvendig å trene med barnet for at det skal lære å gå. Men du kan motiverer barnet, så hun får lyst til å kunne gå etter ting hun synes er morsomme.

Ønsker barnet å gå med din hjelp, er det bedre om du støtter barnet ved å holde på barnets skuldre, enn at du holder i barnets hender. Da må barnet holder armene sine rett opp i luften, og henger i hendene til de voksne, i stedet for selv å holde balansen.

5. Spise selv

Når er det vanlig å kunne:

Allerede i 5-6-måneders alderen kan barn bruke hendene til å putte mat i munnen. Men få vil mestre kunsten å styre en skje eller gaffel før de er rundt ett til halvannet år gamle.

Slik hjelper du barnet:

Barnet trenger stabilitet i kroppen for å frigjøre armene til å spise selv, og det vil ikke barnet ha før det er rundt ni måneder. Små barn er avhengige av en god sittestilling som gir kroppen støtte slik at de kan konsentrere seg om å gripe, holde og føre mat til munnen.

Men fra barnet er rundt 7 måneder kan man støtte godt opp under barnet med puter eller håndklær i en høy spisestol, så barnet får sitte sammen med familien og være med i måltidene, selv om det ikke klarer å spise selv. Felles måltider er viktige sosiale samlingspunkter. Først ved 12 - 15 måneder har barnet den nødvendige motoriske kontroll til å spise selv.

Gi gjerne barnet en egen skje når hun får grøt, selv om hun ikke klarer å styre den. Når barnet viser interesse for å bruke skje eller gaffel, så grip muligheten, la barnet trene og få en fornemmelse for maten og teknikken, selv om det blir mye griseri. Små barn utforsker maten. De stikker fingrene i maten for å finne ut om den er hard eller bløt, varm eller kald, eller om det kanskje ikke er mat i det hele tatt. Slik eksperimentering medfører søl og grising, men er et nødvendig stadium for at barn skal lære å spise selv.

6. Prate

Når er det normalt å kunne:

Når barnet er rundt halvannet år, kan du forvente at det kommer enkelte ordentlige ord fra munnen hennes.

«Mamma», «pappa» og «hei» er typisk de første ordene til norske barn.

Snakker du med babyen din, så blir ordforrådet til barnet større, og de blir flinkere på skolen, ifølge forskning.

Slik hjelper du barnet:

Når babyen pludrer i vei, så er det fint å pludre litt med. Men du kan også være stille innimellom, så barnet får mulighet til selv å utforske lydene på egen hånd.

Litt større babyer har nytte av at du setter navn på det du gjør. Når ettåringen peker på ting rundt seg, si hva tingene heter. Ettåringer kan ha god nytte av pekebøker, sang og regler.

Er du bekymret for at ditt barns språkutvikling, bør du ta kontakt med helsestasjonen, spesialpedagogen i barnehagen eller PPT-tjenesten i kommunen. De har ulike verktøy for å kartlegge språket og kan hjelpe barnet ditt.

Les hele saken