Les: Stor test av barnegrøt

Hvilken grøt skal man velge? Er økologisk like bra som andre grøtalternativer? Får barnet i seg nok vitaminer og jern? Og skal man rett og slett unngå gluten? Spørsmålene er mange og kompliserte for foreldre med barn som når grøtalder.

Les også: Presser mat i barna sine

Velg jern, gluten og ulike korn

Ernæringsfysiolog Gry Hay ved Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo har vurdert et utvalg grøter i ulike alderskategorier for Foreldre & Barn. Hennes klare anbefaling er å gi barnegrøt som inneholder jern, litt gluten og som er sammensatt av ulike typer kornslag.

- Vi har tidligere gjort en studie hvor vi så at de som spiste jernberiket grøt hadde bedre jernstatus enn andre barn. Det viste seg at cirka én av ti hadde jernmangel i 1-2-års alderen. Barn har spesielt høy risiko for å få jernmangel fram til de er cirka 2 år. Jernmangel er alvorlig, og kan gi dårligere mental og motorisk utvikling for barnet. I verste fall kan det føre til permanent skade på nervesystemet, sier Hay.

SLIK LAGER DU GRØTEN SELV

- Bruk sammalt mel, dvs. mel som er laget av hele kornet med alle dets bestanddeler. Melet bør være finmalt. Velg kornsorter som havre, hvete, spelt (en hvetesort), hirse, bygg og rug. Bland gjerne flere kornslag, eller varier mellom de ulike.

Det er mest gluten i hvete, så bruk gjerne litt av det, men ikke gi store porsjoner. Målet er å få til en sakte og gradvis introduksjon av gluten.

- Bruk gjerne økologisk eller biodynamisk mel fra helsekostforretning (der har de også ofte bedre utvalg i kornslag), men det er ikke nødvendig å kjøpe kostbart barnegrøt-mel. Vanlig fint sammalt mel (av ulike kornslag) er vel så bra, kanskje bedre, fordi det ikke er varmebehandlet, og jernopptaket dermed kan økes ved bløtlegging.

- Dekk melet med kaldt vann og la det ligge i bløt, minst én time, gjerne over natten.

- Kok forsiktig opp i bløtleggingsvannet mens du rører godt. Tilsett eventuelt mer vann. La grøten koke i 5 minutter. Konsistensen skal være ganske tykk.

Avkjøl grøten på benken eller i vannbad. Har du laget til mer enn ett måltid, kan du oppbevare noe i et glass i kjøleskapet (helst før tilsetning av melken).

- Når grøten er godt lunken, tilsett morsmelk eller morsmelkerstatning mens du rører godt. Konsistensen skal være ganske tynn i starten. Hvis det blir klumper, hell grøten gjennom en sikt eller tesil, og rør dem ut.

- Server grøten sammen med litt fruktjuice eller litt frukt som inneholder vitamin C. Vanlig appelsinjuice (velg den fra kjøledisken som nok har mest vitamin C) bør blandes ut med litt vann, for ufortynnet juice er sterkt for små mager. Litt finmost kiwi, nyper eller solbær inneholder naturlig mye vitamin C. Ulike ferdige pruktpureer eller fruktsafter til barn kan være tilsatt vitamin C.

- Weifa nypeekstrakt har et meget høyt naturlig innhold av vitamin C. Du kan også bruke finmost blomkål, brokkoli eller kålrot. Når barnet kan tygge litt, er finrevet råkost av kålrot et godt alternativ. Morsomt og lærerikt for barnet å få spise litt selv med fingrene.

- Litt kjøtt, fisk eller fugl i samme måltid som grøten, vil på samme måte som vitamin C, bidra til å øke jernopptaket fra grøten.

Viktig for deg som velger økologisk

Velg grøt med hirse og sammalt hvete, spelt, havre, rug og bygg, helst bløtlagt før koking

Tilsett C-vitamin i form av nypeekstrakt, appelisinjuise, kiwi, paprika, kålrot, blomkål eller brokkoli

Bruk morsmelk eller morsmelkserstatning i grøte. Morsmelkerstatning er en god jernkilde

Gi samtidig variert middag med kjøtt og grønnsaker. Kjøtt er en god jernkilde.

Årsaken til at man bør velge en grøt med tilsatt jern, er at barnets medfødte jernlager er oppbrukt fra cirka 6 måneders alder. Barnet bør derfor ha ekstra tilførsel av jern, og det trenger også mer av både energi (kalorier) og andre vitaminer og mineraler fra denne alderen. Morsmelk inneholder ikke nok jern til å dekke behovet lenger enn til barnet er 6 måneder. Barn som er født før termin har et lavere medfødt jernlager, og kan trenge ekstra jerntilføsel tidligere. Korn og mel har et naturlig jerninnhold, men innholdet varierer, og i mange kornslag er innholdet for lavt til å dekke barnets behov. Mest jern er det i hirse, men både havre og hvete inneholder en del. Jernet sitter i de ytterste delene av kornet, og det er derfor viktig å bruke mel som er laget av hele kornet (såkalt sammalt).

Les også: Vi tester barneyoghurt

De færreste foreldre vet om barnet deres lider av jernmangel i småbarnstiden.

- Før målte man blodprosent på 1-års kontrollen, og det er uheldig at det ikke gjøres lenger. Grunnsteinen i norsk ernæringspolitikk er å jernberike spedbarnsgrøt. Og dersom man velger å gi barnet grøt som ikke er jernberiket, er det viktig å forsikre seg om at barnet likevel får i seg nok jern, sier professor Ola Didrik Saugstad ved Rikshospitalet.

- Jernmangel er et stort problem på verdensbasis, og kan i ytterste konsekvens føre til varig hjerneskade hos små barn, dette ser man imidlertid oftest i u-land. Hvor stort problemet med jernmangel er hos norske barn er usikkert.

Hjemmelaget ikke alltid best

Mange av de industrifremkalte grøtene inneholder jern, men ikke alle inneholder "det gode jernet".

- Det finnes ulike typer jernforbindelser som tilsettes barnmatprodukter. Jernfumarat brukt i barnegrøt og jernsulfat brukt i morsmelkerstatning er vist å være effektivt for å forebygge jernmangel. Jernfumarat tas godt opp i kroppen og anbefales derfor brukt i barnegrøt, forteller Gry Hay.

- Andre jernforbindelser som jernpyrofosfat og jernortofosfat tilsatt i barnegrøt er i store internasjonale studier vist å ha dårlig effekt i forhold til å forebygge jernmangel. Det er sannsynlig at jerndifosfat, som er tilsatt i flere av grøtene på det norske markedet, har tilsvarende effekt som jernpyrofosfat og jernortofosfat, selv om det er vanskelig å finne noe om denne spesielle jernforbindelsen i litteraturen.

- Hva hvis man lager grøten selv, er det bedre?

- Det er ikke nødvendigvis dårligere, men det er ikke slik at hjemmelaget alltid er best. Jerninnholdet i hjemmelaget grøt er lavere, og det kan bli for lavt hos små barn som har et høyt behov. Vi har tidligere gjort en studie her i Norge hvor vi så at de som spiste industrifremstilt jernberiket grøt tilsatt jernfumarat hadde bedre jernstatus enn barna som spiste andre typer grøt. Barn som spiste grøter tilsatt jernpyrofosfat og vanlig havregrøt kom ikke like heldig ut med hensyn til jernstatus. Dette er i tråd med det man finner i litteraturen.

- Hvis man velger å lage grøten selv, kan man passe på å bruke variert middagsmat med kjøtt. Kjøtt er nemlig en god jernkilde. Likeså kan man bruke grovt brød med jernrikt pålegg som leverpostei, kjøttpålegg og fiskepålegg, samt Litago brunost (tilsatt jern) når barnet begynner å spise brødmat. En fordel med hjemmelaget grøt, er at man kan unngå sukker. Uansett hva man velger, bør man passe på å variere måltidene og venne barnet til ulike smaker, råder Hay.

Les også: Yoghurten små barn bør styre unna

Gluten viktig helt fra start

Mange av de industrifremstilte grøtene er fri for gluten, men anbefalinger fra helsemyndighetene er at små barn introduseres for litt gluten fra man begynner med fast føde, og at man øker mengden sakte og gradvis. Studier viser at man trolig kan forebygge cøliaki på den måten. Man skal derimot unngå plutselig introduksjon av store mengder gluten.

- For å forebygge at barnet utvikler cøliaki bør man introdusere gluten allerede i den første grøten. Det er derfor bare tull at grøter er fri for gluten, og det er uheldig å begynne med glutenfri grøt i introduksjonsfasen. Man bør starte med små mengder hvete eller annet glutenholdig mel og øke det gradvis. Hvis man skal velge én grøt er det viktig at den inneholder gluten. Grøt laget av ulike kornslag er derfor gunstig. Et alternativ er at man gir ulike grøter, og at minst én av disse inneholder en glutenholdig meltype, råder Gry Hay.

Er økologisk grøt sunnere?

Mange foreldre er svært bevisste i sitt valg av barnemat, og mange sverger til økologiske alternativer uten kunstige tilsetningsstoffer. Men er denne type barnemat virkelig bedre for barnet?

Det finnes foreløpig ingen gode studier som kan vise til helseeffekter av å spise økologisk mat. Det man vet, er at økologisk barnemat ofte inneholder mindre karbohydrater, proteiner og fett enn "vanlig barnemat". De økologiske alternativene av barnegrøt er dessuten ikke tilsatt det viktige jernet, noe som kan ha negative helseeffekter for barnet.

- Jeg vil ikke anbefale noen av de økologiske barnegrøtene. Hovedårsaken til det er at de ikke er tilsatt jern eller inneholder jernforbindelser med usikker tilgjengelighet. Sammenlikner vi jerninnholdet i Nestlé-grøtene og i grøtene fra Hipp, kan vi faktisk se at grøtene fra Nestlé inneholder tre ganger mer jern enn grøtene fra Hipp. Mange barn trenger ekstra jern i den fasen man begynner med grøt. Ut fra et føre-var-prinsipp ville jeg velge en grøt med en godt tilgjengelig jernforbindelse (som jernfumarat). Velger du økologisk gjør du det for å redde verden, ikke nødvendigvis fordi det er så sunt, mener Gry Hay.

Les også: Økotrend

Det er imidlertid verken vrangvilje eller uvitenhet som ligger bak fraværet av tilsatt jern i de økologiske grøtene.

- Det er rett og slett ikke lov til å tilsette jern i økologisk mat i henhold til europeisk lovgivning. Dette tilsier at vi ville mistet vår økologiske/biodynamiske status hvis grøten ble tilsatt annet enn det som er spesifisert i gjeldende regelverk, forteller Anne Marthe Strange, produktsjef i Holle.

Hun framholder at det ikke er nødvendig å tilsette jern i deres grøter, hvis de spises i tilegg til morsmelk, erstatninger eller tilskuddsblandinger. Fullkorn inneholder også jern. Hvis barnet ikke har begynt å spise kjøtt, kan det anbefales å tilsette litt fruktpuré eller juice i grøten, da C-vitamin øker opptaket av jern.

Strange viser til andre fordeler ved å velge økologisk, og anbefaler dem som vil vite mer om økologisk og biodynamisk landbruk å gå inn på nettsiden www.biodynamisk.no

Les: Stor test av barnegrøt

Les hele saken