Barn som lærer å gå

7 myter om barnets første skritt

Må barn lære å krabbe før de kan gå?

DE FØRSTE SKRITTENE: De fleste barn begynner å ta de første, nølende skrittene når de er litt over et år gamle.

DE FØRSTE SKRITTENE: De fleste barn begynner å ta de første, nølende skrittene når de er litt over et år gamle. Foto: Foto: Colourbox

Publisert Oppdatert

Det er stort å se sine barns første, vaklende skritt på egenhånd. Stoltheten er til å ta og føle på, men det samme er også ofte bekymringene. Særlig før barnet har tatt de første skrittene.

Er barnet mitt sent ute med å gå? Ved hvilken alder har man grunn til bekymring, dersom barnet ikke går? Og er det farlig å la barnet sitte i gåstol?

Vi har tatt for oss sju vanlige myter om barns første skritt, og bedt spesialist i barnefysioterapi Ute Imhof, spedbarnsforsker og professor i psykologi Audrey van der Meer og helsesøster May Britt Farmen Holt svare på om det er noe hold i påstandene eller ikke.

1. Bruk av gåstol vil forsinke barnets motoriske utvikling

Ja, sier fysioterapeuten.

Ikke nødvendigvis, mener helsesøsteren og spedbarnsforskeren.

- Putter man et barn som ikke kan gå i en gåstol, kan det forsinke balanseutviklingen, ettersom barnets kropp er i en posisjon det egentlig ikke klarer å komme i selv. Det kan føre til kompensasjonsbevegelser i føtter, ben og rygg, noe som ikke fremmer god holdning og balanse. Det finnes studier som viser at dette hemmer utviklingen, forteller barnefysioterapeut Ute Imhof som har etablert Barnas fysioterapi i Lørenskog.

- Gåstolen skal kun brukes under tilsyn og ikke som oppbevaringsplass, men er en fin måte for en baby å erfare bevegelsesfrihet på, mener spedbarnsforsker og professor ved psykologisk institutt ved NTNU Audrey van der Meer.

- For et normalt barn spiller det sannsynligvis ikke så stor rolle. Men er barnet litt svakere i muskulaturen, kan foten lett kommer i en feilstilling ved belastning, sier helsesøster May Britt Farmen Holt ved Sandvika helsestasjon.

2. Barn som er sene med å gå, kan henge etter på andre ting senere i livet

Nei.

- Dette er nok en myte. Men barn som senere i livet strever med generell utvikling, har ofte også begynt å gå senere, sier Farmen Holt.

- Dette er individuelt og helt forskjellig, og har ingen direkte sammenheng med når man begynner å gå, sier Imhof.

3. Barn må lære å krabbe før de kan gå

Nei. Men barn som ikke krabber bør sjekkes.

- Når et barn hopper over krabbestadiet og aker på rompa isteden kan det være at stillingen på alle fire er ubehagelig, og barnet kompenserer for dette med rumpeaking. Å bevege seg i diagonaler er en meget god trening for hjernen og kjernemuskulaturen. At det er et økende antall barn som aker på rumpa betyr ikke at det er normalt, men at man må se på eventuelle årsaker til denne form for kompensasjon, opplyser Imhof.

- Noen barn hopper over hele åle- og krabbestadiet. De bare reiser seg opp og går, ofte langs bordet. Andre barn er såkalte "rumpeakere", de forflytter seg mens de skyver seg bortover på rumpa. Rumpeaking blir i noen tilfeller forbundet med forekomst av mild CP, sier van der Meer.

4. Dersom foreldrene gikk tidlig, gjør ofte barnet det samme

Nei.

– Det finnes ingen klar genetisk komponent her, sier van der Meer.

- Jeg er helt enig med van der Meer. Dette er en myte, sier Imhof.

5. Barn skal ikke bruke sko før de har lært å gå

Ja!

 – Mennesker bruker tærne for å holde balansen. For små barn som skal lære seg å gå er det viktig å ha frie tær, og helst gå uten sokker hvis man har glatte gulv, sier van der Meer.

- Enig. Det er ikke bare tærne som trenger bevegelsesfrihet, men er også ankelen. Det er mange reseptorer i føttene som er viktige for balansen, sier Imhof.

6. Man bør være forsiktig med å la barnet holde sin egen vekt før det reiser seg opp selv

Ja, mener fysioterapeuten.

Nei, mener helsesøsteren og spedbarnsforskeren.

- Barnet har fram til circa 8 måneders alder en refleks som heter stårefleks. Det vil si at når man holder barnet oppreist slik at det får belastning på føttene, så strekker barnet beina ut. Det ser ut som barnet står, men det gjør det ikke. Dette er kun en refleks som utløses. Det er ugunstig, og barnet lærer ingenting av det. Denne refleksen må forsvinne for at barnet viljestyrt kan stå på beina og ikke ved hjelp av en refleksreaksjon, sier Imhof.

- Ikke helt enig. Mange små barn/spedbarn liker å bli holdt i stående stilling. Så lenge barnet er med i aktiviteten og ikke bare henger, er det ok, sier helsesøster Farmen Holt.

- Nei. I andre kulturer øver man dette fra barnet er rundt en måned gammel, og det finnes ingen bevis på at barna får hofteproblemer eller rare bein, sier van der Meer.

7. Det er noe galt dersom barnet ikke går ved 15 måneder

Nei.

 – Gjennomsnittsalderen for å gå noen skritt alene er 13 måneder, men det finnes store individuelle forskjeller. De aller fleste barn som ikke klarer å gå uten hjelp når de er 15 måneder gamle vil både krabbe, reise seg opp og gå langs bordet. Hvis et barn på 18 måneder ikke krabber eller åler seg framover i det hele tatt, kan det være et tegn på at noe er galt, forteller van der Meer.

- Det er viktig at et barn på 15 måneder forflytter seg på et vis, og viser tegn til å ville komme opp i stående stilling. Men noen barn trenger mer tid enn andre, sier Imhof.

Nyttige tjenester

Regn ut

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen

Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag