Gråt som fortsetter i hva som virker som det uendelige er hverdagskost i en familie med kolikkbarn. Når du føler deg tom for krefter er det ikke unormalt å føle et stort sinne mot barnet ditt. Samtidig er det lett å gi deg selv skylden for barnets gråt, og det får deg om mulig til å føle deg enda verre.

- De fleste vil nok kjenne seg igjen i følelsen av å ikke være flink nok som forelder når ikke barnet lar seg trøste. Det er naturlig å tenke sånn når du ikke greier å berolige barnet og gi det omsorg og ro, sier familierådgiver Christina Strømsted.

Kolikk gir avmakt

Hun har selv vært mor til et kolikkbarn og kan klart og tydelig huske frustrasjonen og avmakten når hun sto der med et barn som ikke ville slutte å gråte.

- Jeg tror at vi alle kan bli presset til et punkt hvor lysten til at kaste barnet ut av vinduet er innenfor rekkevidde. Og jeg kan godt forstå at om du har veldig mye å stri med på andre områder og så i tillegg har et barn som bare forsetter å gråte, sånn at du ikke får sovet nok heller, gjør at du føler deg så maktesløs at du kan finne på noe du ikke burde utsette barnet ditt for. Situasjonen du befinner deg i overskrider grensene dine på alle måter og etterlater deg fullstendig handlingslammet, sier Strømsted.

Helsesøster Dorte Fischer er helt enig i at lysten til å kaste barnet ut av vinduet er helt normal, men du skal reagere på følelsen med det samme.

- Hvis du merker at du er i ferd med å bli veldig sint på barnet ditt må du ta deg en timeout. For hvis det uansett ikke er mulig å trøste barnet kan du faktisk gå litt unna. Gå inn i et annet rom et øyeblikk. Få noen til å hjelpe deg så du ikke er så mye alene sammen med barnet, sier Fischer.

Hold barnet og atferden adskilt

For ikke å gjøre skade på barnet, men i stedet bevare en viss sinnsro, anbefaler Christina Strømsted, at du endrer syn på barnet ditt og gråten.

- Det er viktig at du holder barnet og atferden atskilt. Det er enklere å bevare følelsen av å elske barnet ditt hvis du klarer å holde den følelsen atskilt fra tanken "jeg hater deg når du gråter". For det er gråten du blir sint på. Hvis du kan hjelpe deg selv med å forstå det er det lettere å holde ut skrikingen uten å gjøre noe drastisk, sier hun.

Når du blir sint - og det kommer du til å bli - skal du for alt i verden ikke uttrykke følelsen. Men du skal akseptere den.

- Når barnet gråter og gråter er det aller viktigste å forsøke å bevare roen på best mulig måte. Det kan du enten gjøre ved å ta eget sinne alvorlig, snakke til spedbarnet og fortelle det at du blir frustrert, men at du er der for det. Å ta sinnet alvorlig er å ta ansvar for egne følelser og ta vare på deg selv.

Føles som frihetsberøvelse

Det sinnet du føler som mor til et skrikemonster handler ikke bare om at du som mor er presset, men også om at du føler deg snytt.

- Å ha et kolikkbarn er en følelsestsunami. Bak sinnet skjuler det seg en stor sorg. En sorg over at det ikke ble den barseltiden du hadde forventet. Det ble ikke trilleturer, kaféturer og sammenkomster som du hadde forestilt deg. Det å ta sorgen alvorlig og stå ved den er enormt viktig for å overleve kolikken, sier Strømsted.

Hun mener man må tørre å si at selv om du elsker barnet ditt er det akkurat nå en enorm frihetsberøvelse som gjør livet ekstremt vanskelig.

- Stå ved alt sammen, selv om det kan være vanskelig i vårt samfunn hvor alt skal være perfekt og vi kun viser våre gode sider. Du vil garantert oppleve at mange har det akkurat som deg.

Ifølge Christina Strømsted er det en veldig ambivalent ting å ha et barn med kolikk.

- Du blir lei av det å føle sinne og frustrasjon over å ha fått et barn som skulle gi deg glede og lykke. Det minner om å få et barn med et handikap. Du elsker barnet ditt, men det er samtidig forbundet med en stor sorg, sier hun.

Legg superwoman på hylla

Et viktig ledd i  å klare seg gjennom kolikken er også at du slutter å spille superwoman og i stedet ber omverdenen om hjelp. For ellers er det nesten sikkert at du knekker nakken i forsøket på late som at du kan klare alt selv. Det kan du ikke, og det forventer ingen.

- For barnets skyld er det aller viktigste du kan gjøre å ta vare på deg selv. Ta vare på følelsene dine. Når du får et barn med kolikk kan du risikere å stenge følelser og behov inne i enda større grad enn "normale" mødre gjør. Når du stenger dem inne over lang tid kan det bli en vei til en fødselsdepresjon hvor du ikke føler noen glede over livet, sier Strømsted.

Hjelp fra omverdenen kan komme fra samtaler med helsesøster eller lege, men først og fremst fra partneren din.

- Det er veldig vanskelig å ha et barn som gråter mye, så dere må avlaste hverandre så mye dere bare klarer. Barnet merker om dere blir lei eller fraværende. Forsøk å bevare roen i stedet for å bli helt ulykkelig og sette deg ned for å gråte. Hvis du er utrygg blir barnet også det, og da forverres gråten, sier sykepleier Dorte Fischer.

Ekspertenes kanskje viktigste råd er at du ikke må glemme deg selv midt i alt dette.

- Du skal anerkjenne at det er superhardt, i stedet for å tenke at alt går fint selv om barnet gråter konstant. Du skal ikke late som om alt går bra, for da kan du heller ikke ta imot hjelp, sier Fischer.

Les hele saken