- Barnet virker generelt mer tilfreds. Det gråter mindre, sover bedre og får raskere et modent søvnmønster, forteller sykepleier og ammeveileder Margrete Juterud ved Drammen sykehus.

- Nærheten har vist seg gunstig for barnets vekst og bedrer den psykomotoriske utviklingen ved at hjernen modnes raskere, legger hun til.

Til glede for alle

-Kengurumetoden er behandling og pleie av primært premature barn, og betyr at barnet ligger i oppreist stilling hud mot hud med mor, far eller andre omsorgspersoner, forteller Laila Kristoffersen, intensivsykepleier ved St. Olavs Hospital i Trondheim.

- Terminfødte barn, både de som er syke eller har ekstra behov, har også stor glede av dette.

Barnets medisinske tilstand avgjør om kengurumetoden kan starte rett etter fødselen eller senere, og den kan brukes gjennom hele forløpet. Det er fullt mulig å benytte metoden også for barn som ligger på respirator .

 

En kengurumammas historie

Lilly ble født en julinatt i 2014, drøye 9 uker for tidlig.

– Hun var da som en liten skjør fuglunge med sine 1597 gram og 42 centimeter, forteller mamma Nina Noor.

Hun hadde tidlig i graviditeten bestemt seg for at hun ville bære babyen så mye som mulig, så et elastisk sjal var allerede kjøpt inn.

- Jeg syntes egentlig bare at det så koselig ut, uten at jeg hadde tenkt nærmere over det.

For Nina opplevdes det første møtet med Lilly som skremmende.

– Hun lå inne i kuvøsen og var så liten og rød. Jeg følte hun var trygg der inne, og turte ikke å tenke tanken på at hun skulle ut.

Både leger og sykepleiere snakket varmt om kengurumetoden, og hvor godt dette ville være for den lille.

– Øyeblikket da Lilly ble lagt inntil meg for første gang var magisk.

Det var fantastisk å se på monitoren hvordan hun pustet roligere og pulsen stabiliserte seg. Jeg forstod umiddelbart at dette skulle bli min viktigste oppgave de kommende ukene!

Kengurumetoden ble flittig brukt også etter hjemkomst fra sykehuset, og Lilly ble båret store deler av døgnet.

–Jeg føler meg nær henne og at jeg beskytter henne. Det er helt tydelig at hun faller til ro ved å høre hjerteslagene våre. Kengurumetoden og bæring har vært avgjørende for utviklingen av morsfølelsen og er utvilsomt det viktigste jeg har gjort både for meg selv og barnet mitt.

Foreldrene er viktigst

Ved Drammen sykehus har man tilrettelagt for kontinuerlig kenguruomsorg.

- Foreldrene er barnets største ressurs og viktigste omsorgspersoner helt fra starten, sier Margrete Juterud.  

- Vi informerer derfor så snart det er mulig om kenguruomsorg og hvordan dette brukes som en medisinsk behandlingsform for barna. Antallet kengurutimer varierer, men ved Drammen sykehus er anbefalingen minst 6-8 timer i døgnet.

Noen mødre og fedre klarer 4-6 timer, mens andre ligger kontinuerlig kenguru 24 timer i døgnet.

Det gjøres ved at foreldrenes stol eller seng plasseres ved siden av barnets seng og overvåkningsutstyr.

Helsemessige fordeler

Ved Drammen sykehus har kenguruomsorg vist seg å ha helsemessig gevinst for både barn og foreldre.

Tidlig hud mot hud kontakt fører til at mor og far blir godt kjent med sitt barn og tidlig lærer å tolke dets signaler. Dette bidrar til økt trygghet i foreldrerollen.

- Vi ser at kengurumetoden styrker foreldrenes følelse av medvirkning og medbestemmelse i behandlingen av barnet, og at de føler seg mer likestilt i omsorgen, sier Margrete Juterud.

- Hudkontakten med mor eller far kan stimulere til at barnet puster bedre og dermed får en lavere og mer stabil hjerterytme, forteller Laila Kristoffersen.

Mors temperatur i brystregionen er spesialinnstilt slik at den skal holde barnets temperatur stabil. Kenguruomsorg har vist seg å minske opplevelsen av stress hos barnet og virker gunstig som smertelindring.

- Vi opplever at foreldre er innforstått med at kenguruomsorg er til det beste for barnet, og det gir dem motivasjon til å holde ut i et ofte langvarig sykehusopphold, sier Solfrid Steinnes, fagutviklingssykepleier ved Nyfødt intensiv på Ullevål Sykehus.

Dette er kengurumetoden:

Kangaroo Mother Care ble for første gang beskrevet i 1978 av barnelegen Edgar Rey ved universitetet i Bogota, Columbia. Mangel på kuvøser og medisinsk utstyr i verdens fattige land, gjorde at man brukte mødrene som menneskelige kuvøser. Mor, eller far, kan på en like god måte regulere temperatur og fuktighet hos barnet. Ved å ha barnet så tett inntil kjenner man godt hvordan den lille har det, og lærer raskt å tolke barnets signaler. Metoden har vist seg å bidra til økt overlevelse blant premature og syke små, og har i de senere årene i stadig større grad blitt implementert ved nyfødt avdelinger på sykehus i Norge og ellers i Skandinavia.

Kilde: Wikipedia

Tilbakemeldinger fra foreldre som har brukt kengurumetoden:

 

  • Blir kjent med barnet ved å holde det hud mot hud.
  • Føler at de har blitt foreldre først når de får ha barnet hos seg, og ikke i kuvøse.
  • En mor forteller at så lenge barnet lå på brystet kjente hun ingen smerte når ulike prosedyrer ble gjort etter fødselen, men med en gang barnet ble tatt bort fra henne fikk hun fryktelig vondt. Hudkontakt med barnet virket smertelindrende.

Kilde: Laila Kristoffersen, intensivsykepleier ved St. Olavs Hospital i Trondheim.

Les hele saken