På norske nettsteder for mødre og barn er det mange mødre som spør om velling (et kjapt søk på ordet i diskusjonsforaene til klikk.no/foreldre gir over 6000 treff). Det spørres om når barnet kan få velling, og mødre deler sine erfaringer hvorvidt tidlig velling har hatt en positiv effekt på barnet eller ikke.

Helsedirektoratet nevner derimot ikke velling i sine kostholdsanbefalinger til spebarn.

–  Velling er en form for tynn grøt. Dette skal ikke gis før barnet er fylt fire måneder gammelt. Inntil barnet har fylt fire måneder, skal det kun ha morsmelk og eventuelt morsmelkerstatning, med tilskudd av D–vitamin, dersom det er behov for mer melk enn morsmelk, sier Ellen Margrethe Carlsen, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.

Dette skyldes at både tarmen og andre organer er umodne. Derfor skal barnet kun ha morsmelk de første fire månedene, eventuelt med tillegg av morsmelkerstatning.

– Morsmelk/morsmelkerstatning er fullverdig ernæring for barnet de første 6 månedene og dekker barnets behov for næringsstoffer (med unntak av D–vitamin), bekrefter også fagpersoner ved Universitetet i Agder per e–post: Nina Cecilie Øverby, ernæringsfysiolog og professor i ernæring, Christine Helle, lege med spesialitet i barne– og ungdomspsykiatri og stipendiat og Elisabet Rudjord Hillesund, klinisk ernæringsfysiolog og førsteamanuensis i ernæring, som står bak prosjektet spedbarnsmat.no.

Velling til baby

– Når det ammede barnet er seks måneder gammelt, bør det få mer mat enn morsmelk. Da kan det gjerne få grøt og andre matvarer moset og blandet med morsmelk/morsmelkerstatning, sier Carlsen.

Hun sier videre at barn som ikke får morsmelk, bør få fast føde fra det har fylt fire måneder, for å venne seg til ulike smaker. Barnet skal nå venne seg til å spise ulike matvarer med ulik konsistens, og det skal venne seg til å få maten servert med skje.

Det er derfor bedre å gi grøten/vellingen fra skje enn fra flaske. Etter hvert bør konsistensen bli tykkere.

Utfordringer med velling

Forskerne Øverby, Helle og Rudjord Hillesund stiller seg bak anbefalingene, og tilføyer at det finnes lite forskning på hvordan velling i tidlig alder påvirker helse.

– Det er likevel noen utfordringer med velling som vi synes foreldre bør vite om, skriver de, og lister opp tre punkter:

1. Ved at barn drikker seg utørst på velling, kan morsmelk/morsmelkerstatning fortrenges, noe som ikke er heldig. Morsmelk/morsmelkerstatning bør være hovedkilde til energi de første 12 mnd.

2. Velling fra flaske metter uten at barnet må jobbe for det, mens grøt fra skje bidrar til å utvikle barnets spiseferdigheter. Barn trenger erfaring med ulike konsistenser etter hvert som de vokser og utvikler seg. Når barnet klarer å spise med skje, er det bedre å spise grøten enn å drikke den fra flaske. Dersom mange måltider gis som velling på flaske, kan barnet gå glipp av viktig munnmotorisk erfaring.

3. Svenske forskere har vist sammenheng mellom inntak av velling og overvekt senere. Det er vanskelig å si om dette er en reell sammenheng. Det man vet er at det er vanskeligere å kjenne på sult/metthet for både voksne og barn når mye energi gis i form av drikke. Når maten gis fra flaske, må foreldre derfor være ekstra oppmerksomme på barnets sult– og metthetssignaler og respektere disse – selv om flasken ikke er drukket opp.

Les også: Slik lager du babygrøten selv

Morsmelk fremfor velling

Avdelingsdirektør Carlsen i Helsedirektoratet understreker at morsmelk er svært verdifull for spedbarn. Morsmelk inneholder alle de næringsstoffene som spedbarnet trenger de første månedene, i perfekt tilpasset mengde, og den inneholder stoffer som bidrar til å beskytte mot infeksjoner og til å utvikle barnets immunsystem.

– Det er uheldig hvis velling eller annen mat tar plassen til morsmelk, og slik er det; med én gang man gir noe annet enn morsmelk, så vil det gjøre at barnet drikker mindre morsmelk og dermed at det får i seg mindre av blant annet alle de viktige immunstoffene. At barnet må ammes sjeldnere, bør altså ikke være noe mål. Morsmelk er lett fordøyelig, og barn som ammes, trenger ofte mat, sier Carlsen.

– Velling er derfor et helt unødvendig produkt, men det kan gis på linje med tynn grøt når barnet begynner med fast føde, sier hun.

Velling som nattmåltid

– Det finnes ikke grunnlag for å si at barn som får annen mat enn morsmelk, sover bedre om natten. Nattamming er bra fordi melkeproduksjonen i særlig grad stimuleres om natten, og jo mer morsmelk barnet får, jo bedre er det, sier Carlsen.

Hun anbefaler ikke å gi velling om natten. Så lenge barnet trenger mat om natten, bør det få morsmelk, eventuelt morsmelkerstatning hvis det er behov for mer mat enn morsmelk.

Øverby, Helle og Rudjord Hillesund legger til at det er vanlig for barn under ett år å spise i løpet av natten. Når barn er små blir mengden mat de klarer å spise til hvert måltid også liten, og barnet trenger jevnlig påfyll av næringsstoffer gjennom hele døgnet for å vokse og utvikle seg normalt. Etter hvert som barnet vokser, vil det kunne spise større mengde mat på dagtid og behovet for mat om natten avtar.

Les også: Denne maten bør du ikke gi til babyen

Morsmelk fremfor velling

Helsedirektoratet forsikrer at barnet trygt kan fullammes frem til det er seks måneder gammelt, så lenge mor og barn trives med det. (Fullamming betyr altså at barnet kun får morsmelk, med tilskudd av vitaminer).

Barn som ikke fullammes, altså barn som får morsmelkerstatning i tillegg til – eller i stedet for - morsmelk, kan få annen mat fra de har fylt fire måneder. Da bør barnet imidlertid få fast føde og mange ulike matvarer, slik at det venner seg til mat med ulik smak og konsistens.

Øverby, Helle og Rudjord Hillesund anbefaler at man tar det opp med helsesøster dersom man er bekymret for barnets matinntak og vekst. Hvis barnet ikke vokser normalt eller ofte virker sultent igjen raskt etter et melkemåltid, kan det være grunn til å starte med fast føde allerede fra 4 måneders alder. Dette bør imidlertid vurderes individuelt, og helsestasjonen kan gi god støtte og veiledning i denne perioden.

Les hele saken