- Jeg synes ikke rådene fra helsestasjonen hjalp meg noe særlig, sier Henriette Konradsen.

Da sønnen Sebastian var 7 ½ måneder, våknet han opptil fire ganger hver natt. Pupp var det eneste som sto i hodet på ham, og mamma Henriette var sliten. Hun ønsket å bruke nettene til å sove.

- På helsestasjonen sa de bare at alle barn er forskjellige, og at vi måtte prøve oss fram.

På dette tidspunktet besto Sebastians kosthold av morsmelk, most gulrot og potet. Dessuten spiste han grøt laget av hirseflak hver kveld.

Uenig med helsestasjonen

Henriette søkte råd hos en privat helsesøster. Tone Aanderaa jobbet tidligere ved en offentlig helsestasjon, men i dag driver hun for seg selv. Hun tok i 2012 utdanning som kostholdsveileder.

- Morsmelk inneholder 52 prosent fett, med et balansert forhold mellom mettede, enumettede og flerumettede fettsyrer, 8 prosent protein og 40 prosent karbohydrater (laktose). Det som styrer blodsukkerstigningen er sammensetningen av fett, protein og karbohydrat.

- Grøt på finmalte korntyper og/eller frukt inneholder mye karbohydrater, mindre fett og mindre protein, noe som gir en høyere blodsukkerstigning. Hva er da logikken i at man skal gå direkte fra morsmelk til grøt, som primært inneholder raske karbohydrater, lite fett og protein? Det er bedre å gi ungen mat som inneholder mer fett, fastslår hun.

De offisielle rådene

Avdelingsdirektør Henriette Øien i Helsedirektoratet er ikke enig.

- Karbohydratene i morsmelk er i all hovedsak melkesukker, som gir rask økning i blodsukkeret. Dette håndterer spedbarn helt utmerket. Grøt inneholder faktisk langt mer langsomme karbohydrater enn morsmelk, på samme måte som grovbrød og andre fullkornsprodukter, sier Øien.

- Men det er riktig at om lag 50 prosent av energien i morsmelk kommer fra fett. Fra barnet begynner å spise annen mat ved om lag 6 måneders alder, bør totalt fettinntak likevel reduseres gradvis til 30–45 prosent av energien innen barnet er 1 år. Dette oppnår man for eksempel ved å gi grøt i tillegg til morsmelk.

Artikkelen fortsetter under bildet.

spise selv, mating, kveldsmat, kveldsgrøt.

SPISE SELV: Det er gøy å prøve å spise selv. Prøv mat med mer fett når du skal gå over til fast føde. © Helena Krekling

Uheldig for nattesøvn

Tone Aanderaa mener at for mye karbohydrater kan være uheldig for nattesøvnen, noe hun har sett mange ganger som helsesøster.

- Man kan sovne selv om man har spist mye karbohydrater, men man kan våkne igjen etter kort tids søvn. Karbohydratene blir til sukker i blodet, og kroppen produserer da insulin for å redusere et høyt blodsukker. I tillegg stimuleres produksjonen av kortisol, som er et stresshormon.

- Med mye insulin og kortisol i blodet kan vi bli urolige, og det er ikke uvanlig at barna sover dårlig. Et annet problem er at barn som bare får fruktglass og grøt, blir så glade i smaken og virkningen av det økte blodsukkeret at de ikke vil ha annen mat senere, advarer Aanderaa.

Alle liker søtsmaken

- Det er ikke holdepunkter for å si at grøt eller frukt i kveldsmåltidet påvirker barnets søvn negativt, tilbakeviser Henriette Øien i Helsedirektoratet.

Babyer er født med evnen til å regulere blodsukkeret slik at det ikke blir for høyt. Både hjemmelaget grøt og ferdiggrøt inneholder karbohydrater, fett, protein, vitaminer og mineraler som barnet trenger. C-vitamin i frukt og grønnsaker er med på å øke opptaket av jern fra grøt og andre kornprodukter.

Øien påpeker også at vi er født med et visst søtsug.

- Morsmelk smaker søtt, og barn foretrekker søt smak fra de er født. Andre smaker må læres. Morsmelken tar for øvrig også smak av det mor spiser, så et variert kosthold i ammeperioden bidrar til å lære barnet å sette pris på ulike smaker. Fra 6 måneders alder bør barnet vennes til andre smaker, sier Øien.

Krydder og kokosfett

Etter råd fra Tone Aanderaa kuttet mamma Henriette ut nattammingen, og begynte å gi Sebastian få og næringsrike måltider tilsatt fett på dagtid. Maten var hjemmelaget, tilsatt extra virgin olivenolje, meierismør eller kokosfett. Hun tilførte også krydder i all mat, slik at han skulle bli kjent med nye smaker.

Kveldsgrøten fikk hun beskjed om å flytte til et annet tidspunkt på døgnet.

- På helsestasjonen ble jeg anbefalt ferdiggrøt, men jeg hadde likevel laget grøten til Sebastian selv. Aanderaa anbefalte meg å unngå vanlig kjøpegrøt. Dessuten mente hun at jeg burde flytte grøtmåltidet, og heller gi avokado om kvelden. Vi justerte også søvnrutinene litt, sier Henriette.

Sebastians dagsøvn ble endret. Nå fikk han en kort lur om morgenen, og en lang midt på dagen. Dette skulle gjøre at han ikke ble overtrøtt på slutten av dagen.

Resultatene lot ikke vente på seg, ifølge mamma Henriette.

- Sønnen vår var våken tre ganger første natta, men pappaen tok ham. Allerede fra natt nummer to så vi bedring. Og den fjerde natta sov han igjennom.

Mett på fett

– Nattamming bidrar til å opprettholde melkeproduksjonen. Med mindre mor er helt utslitt, er det ikke et mål at barnet sover hele natta igjennom så tidlig som mulig. Når det blir aktuelt å avvenne barnet fra nattamming, vil både fars rolle og tilpasning av dagsovingen være viktig. Å bytte ut grøt med avokado på kveldstid er det liten grunn til å tro at har spilt noen rolle i dette tilfellet, sier Henriette Øien.

- Helsedirektoratet anbefaler at hjemmelaget barnemat tilsettes litt umettet fett i form av olje eller myk margarin framfor mettet fett, som det er mye av i blant annet smør, fløte, palmeolje og kokosolje. Én teskje er nok. Et høyt innhold av fett i kosten kan føre til at barnet spiser seg mett på mat som ikke inneholder nok jern og andre næringsstoffer, hevder Øien.

- Fra barnet er 6 måneder bør det få variert mat med et høyt innhold av næringsstoffer, som mat laget av sammalt mel, grøt tilsatt jern, fullkornspasta, frukt, bær og grønnsaker, poteter, fisk, magert rødt og hvitt kjøtt, bønner, linser og erter og planteoljer. Det er ingen grunn til å bruke krydder i spedbarnsmat.

Artikkelen fortsetter under bildet.

mat, grøt, kveldsgrøt, amming, fast føde

AVOKADO: Dette inneholder mye sunt fett, som kan være bra for små mager. © Helena Krekling

Ok med litt grøt

Tone Aanderaa mener du ikke må ha dårlig samvittighet om du gir ungen din litt grøt.

- Det handler selvsagt også om mengde, men det er veldig fint om man lager grøten selv ved å bruke hirseflak eller rismel. Det går også an å ta en enklere løsning ved å tilsette helsekostgrøt ekstra fett.

Henriette lager nå det meste av barnematen selv.

- Jeg opplever at samfunnet og helsestasjonen er veldig opptatt av at vi skal kjøpe ferdigmat og ferdigglass til barna våre, men min erfaring er at denne maten lages like enkelt hjemme.

Maten du lager selv vil også ha mer variasjon i smak, noe Henriette mener har hatt positiv effekt på sønnen Sebastian.

-Vi har fått et barn som spiser mye frukt og grønnsaker og er glad i forskjellige smaker, sier hun.

- Dessuten er det mye billigere enn å kjøpe ferdige produkter.

Utnytt smaksvinduet

- Jeg synes det er viktig at man utnytter smaksvinduet mellom 4 og 7 måneder, der ungen er villig til å smake det meste. Å smake trenger ikke bety spise, men la barnet slikke ulike smaker av fingeren din, sier Tone Aanderaa.

Hun er opptatt av at man ikke skal gi opp, selv om barnet avviser maten.

- Et barn kan trenge å smake på en matvare opptil 20 ganger før det venner seg til smaken.

- Grøt er bra

- Grøt er bra mat til spedbarn. Ferdiggrøt er tilsatt jern, som spedbarn har et stort behov for, samt andre næringsstoffer. Grøt tilsatt jern i form av jernfumarat har vist seg effektivt for å forebygge jernmangel. Det er fint mulig å lage grøten selv, men det er da viktig å passe på å bruke jernrike kornslag som hirse. Hvis man lager grøten selv, bør melet bløtlegges for å bryte ned fytinsyre, som hemmer jernopptaket. Ved å gi vitamin C-rik frukt, fruktsaft eller grønnsaker ved siden av, økes opptaket av jern fra barnets tarm. Middagsmaten er det fint å lage selv, men unngå salt, råder Henriette Øien.

-  Barn som får morsmelk vennes til ulike smaker gjennom morsmelken. For barn som vokser normalt, er det ingen fordeler ved å introdusere annen mat enn morsmelk eller morsmelkerstatning før barnet er 6 måneder, verken med tanke på aksept av smaker eller forebygging av allergi eller intoleranse. Mellom om lag 6 og 12 måneders alder er barnet åpent for og interessert i nye smaker. Når barnet er om lag 6 måneder, bør fast føde introduseres sakte og forsiktig, sier Øien.

Tone Aanderaa mener det finnes flere kilder til jern.

- Hvis man dropper barnegrøt med jerntilskudd, er det viktig at barnet får nok jern gjennom andre kilder. Gi barnet kokt aprikos, grønne grønnsaker, most kjøtt, innmat og fisk. Babyer har fått mat til alle tider. Hva tror dere foreldrene ga ungene sine da det ikke fantes barnegrøt? spør Tone Aanderaa retorisk.  

helsedirektoratet, grøt, mat til barn, amming, søvn

EKSPERTENE: Tone Aanderaa (t.v.) er utdannet helsesøster og kostholdsveileder, og driver nettsiden toneaanderaa.no. Henriette Øien er avdelingsdirektør i Helsedirektoratet. © Privat og Helsedirektoratet

Les hele saken