Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer har fått mye kritikk for sin anbefaling av skrikekurer for å få barn til å sove på egen hånd. Mange foreldre ønsker likevel ikke å få barnet til å sove gjennom skrikekurer, skriver de i vårt forum barimagen. Og selv om skrikekurer har vært anbefalt av både eksperter og helsesøstre over hele landet, trekker nå Statens søvnsenter sin anbefaling.

Verst for mor

- Ja, skrikekurer har i stor grad vært anbefalt fra mange helsesøstre, og på mange måter kan man si at det at det å gjennomføre skrikekurer er det «riktige», har vært en rådende holdning. En holdning om at skrikekurer er verst for mor har tronet, men heldigvis er dette på vei til å snu nå, forteller søvnterapeut Caroline Lorentzen.

Gjennom Sovehjelp.no hjelper hun familier med søvnproblemer. Hun har lenge kjempet for alternative leggerutiner til den omstridte skrikekuren.

Blir redd og ensom

- Babyen har ikke utviklet en god tidsforståelse, og fem minutter i ensom panikk kan føles uendelig lenge for en baby. Babyen har ikke noe valg i situasjonen og har ikke noe forhold til at noe skal bli bedre, forteller Lorentzen.

- Det babyen opplever er redsel og ensomhet, og ingen kommer og hjelper og trøster. For meg er det ingen tvil at skrikekurer verst for barnet - og ikke for mor, understreker Lorentzen og synes at foreldre som må stålsette seg for å gjennomføre en tøff skrikekur, trenger å bortforklare barnets gråt med andre ord enn «behov», «ensomhet», «panikk» og «savn».

- Foreldre bruker heller forklaringer som at barnet er sint, bortskjemt eller at det manipulerer foreldrene. Dette bidrar til at foreldrene greier seg gjennom prosessen, mener søvnterapeuten.

Utvikler en utrygg tilknytning

Men det å bytte ut gode, empatiske begrep med harde ord skaper en avstand mellom barn og mor eller far. I følge Lorentzen kan denne avstanden være starten på et mønster hvor tilknytning og empati stadig brytes ned.

Psykolog Willy Tore Mørch er enig.

- Barnegråt hos de minste barna alltid er et uttrykk for et behov hos barnet, og den nyeste forskningen viser at barn mellom åtte og 20 måneder som ikke føler seg hørt, kan utvikle en utrygg tilknytning til foreldrene. Dette kan få følger for barnets emosjonelle og språklige utvikling, forklarer Mørch.

- Denne forskningen er relativt ny og har ikke materialisert seg hos helsemyndighetene og praktikerne innenfor barnevern og helsestasjoner ennå. Men nå er det på tide at den gjør det. Jeg mener det er spesielt viktig at undervisningen til helsesøstre og barnevernspedagoger tar dette opp i seg, sier Mørch.

Barn må bli sett

Foreldre blir ofte rådet til mildere varianter av skrikekurer, blant annet at man er inne hos barnet men unngår å gi det respons på gråt, sutring eller trass.

Caroline Lorentzen påpeker at når foreldre sitter hos barnet, men ikke ser på det og kun ignorerer, er dette noe som er uforståelig for barnet.

- Barn trenger å bli sett, rommet og hjelpes gjennom overganger som å sovne selv. Jeg synes det virker som en straff at mor eller far vender seg bort og ignorerer barnet. Ta det heller opp og trøst, syng litt og vær til stede når han trenger hjelp til å sovne, anbefaler Lorentzen.

Portrait of baby=

IKKE SKRIKEKUR: Ta opp barnet og trøst ham, syng litt og vær til stede når han trenger hjelp til å sovne, istedet for å la barnet gråte seg i søvn. © FOTO: Thinkstockphoto

10 gode leggemetoder uten gråt

Her er ekspertenes beste tips:

1. Bestem dere på forhånd om barnet skal sove i egen seng eller foreldresengen. Hold fast ved dette.

2. Lag en leggerutine. Barn lærer om livet gjennom hvilken rekkefølge ting skjer. Derfor er det veldig viktig med faste rutiner. F.eks. amming i stuen, inn på badet, vask, pusse tenner, på med pysj, så inn på rommet, synge/ lese bok før barnet legges ned i sengen. Mor eller far sitter og leser boken sin til barnet sovner eller i en avtalt tid f.eks. 10 -15 min.

Hold fast på leggerutinene - kos og syng så lenge dere føler for det

3. Bli sittende inne hos barnet hvis det gråter. Sørg for at barnet kan se deg, og ha en god atmosfære i rommet. Ta opp barnet og trøst det og si at du skjønner at dette er vanskelig. De først kveldene må man kanskje trøste og løfte barnet opp mange ganger.

Når barnet har lært at det legges ned igjen og har akseptert situasjonen, kan man gjøre en rolig syssel inne på rommet slik at det føles meningsfylt å sitte der inne (f.eks. lese bok, betale regninger, være på nett, brette tøy e.l.)

Dette er de tre variantene av «skrikekuren»

Den gammeldagse metoden:

Denne går på at man legger barnet, lukker døren og ikke går inn igjen, selv om det gråter. Så sovner barnet når det ikke orker gråte mer. De færreste anbefaler denne harde metoden i dag.

Du gjennomfører faste kveldsrutiner først:

Går ut på at du etter dette sier god natt og går ut av rommet. Når barnet protesterer, så går man ut og inn med jevne mellomrom og gjentar som et slags mantra: «Det er natt og du må sove - mamma/pappa er her», ikke for å ta det opp eller gi det mat. Her kan man ta tiden som det anbefales i det som kalles Ferber-metoden, eller man kan gå ut og inn etter som foreldrene kjenner for det selv.

Du er inne hos barnet:

En enda mildere variant er at man sitter inne på rommet vendt bort fra barnet og ikke gir det noen form for oppmerksomhet, selv om det gråter.

Kilde: Helsesøster og forfatter Nina Misvær.

4: Trøst barnet hvis han eller hun er sint, frustrert eller trist. Ikke gå ut av rommet før barnet sover tungt. Da kan barnet bli usikker og innsovningen ta lenger tid neste gang.

5: Forbered deg på at tilvenningen kan ta noen dager til barnet er vant til den nye rutinen. Det skal føles godt å legge et barn og det å sitte i stillhet sammen er veldig hyggelig og beroligende.

6: Lær barna å skille mellom natt og dag. Om natten skal omgivelsene være mørke og stille, dagen kan de sove der det er lys og lyder.

7: Lær barnet å sove uten hjelp. Barnet blir gjort klar for natten i forhold til at det er mett og tørt. Barn trenger ikke stimuli for å sovne hvis de er friske og trygge.

Det er nok at en forelder sitter inne hos det og trygger situasjonen en stund uten fysisk kontakt. Men det er alltid viktig å finne årsaken til at et barn sover dårlig. Smerter må utredes og evt fjernes (rygg, nakke smerter, øre betennelser.)

Kari Mathilde Hestad

De største søvntabbene

Det er fem tabber som forsurer tilværelsen for svært mange småbarnsforeldre.

8: Ta hensyn til sykdom. Barn som har vært syke eller opplevd traumatiske hendelser (vonde fødsler, smertefulle undersøkelser, adskillelse) trenger mer støtte i innsoving. Man må se alle barn individuelt, og ta hensyn til forskjellige behov.

9: Lag en sovelogg. Etter 10 dager vurderer du igjen situasjonen. Fungerer det eller fungerer det ikke? Man ser at barnet lærer, hvis innsovningen går roligere for seg, at barnet ikke gråter og er trygg. Når barnet sovner eller våkner er vi ikke herre over. Vi kan bare legge til rette for at barnet kan finne søvnen selv.

10: Ha realistiske forventninger. - En baby vil våkne ofte i begynnelsen fordi den trenger mat, men etter hvert er det mulig å få lutt på nattammingen. Det er helt normalt at barn opp til 1 år våkner 1-2 ganger per natt.

Kilder: Søvnterapeut i sovehjelp.no, Caroline Lorentzen og forfatter av boka «Sove uten gråt», Elizabeth Pantley

skrikekur

SKRIKEKUR: Faste rutiner kan få barnet til å sovne av seg selv i sengen, som å ta på barnet pysj før dere går på rommet og så synge og lese en bok før barnet legges ned i sengen. © FOTO: Colourbox

Les hele saken
Les alt om: