Slik bruker du hjelpebrystet

Et hjelpebryst er ikke en fremmed amme eller en juksepupp. Det er rett og slett en sonde festet til en flaske med morsmelk eller morsmelkerstatning, som du taper helt ytterst på brystknoppen.

Hvorfor bruke hjelpebryst?

Når babyen suger får den melk fra både brystet og flasken gjennom den tynne slangen. Det gjør at babyen suger mye lenger og da stimuleres melkeproduksjonen. På den måten suger babyen, stimulerer melkeproduksjonen og blir god og mett.

– Hjelpebryst er et veldig godt hjelpemiddel hvis du har lite melk eller babyen har nedsatt sugeevne. Noen babyer er født med stramt tungebånd og får det ikke helt til. De kan suge lenge, men får likevel ut lite melk fra brystet. Også barn med hjertefeil, downs syndrom eller sykdommer som gir slappe muskler og sugesvakhet kan ha glede av hjelpebrystet. De får mat samtidig som de klarer å suge selv og stimulerer melkeproduksjonen, sier Kari Mathisen, sykepleier og ammeveileder ved Ammekontoret.no.

Amme med hjelpebryst

Hjelpebrystet kan du faktisk lage selv ved å stikke et hull i smokken på en tåteflaske og montere fast en ernæringssonde der. Det enkleste er å kjøpe ferdig hjelpebryst på apotek eller på Ammehjelpen.no.

– Størrelsen på sonden avhenger av hvor sterk melkestrøm babyen er vant til. Hvis mamma har sterk melkestrøm, bør man bruke størrelse large. Hvis melken hos mor derimot renner veldig forsiktig bør man bytte til en tynnere slange. I praksis er det ofte medium man bruker. Lengden på slangen tilpasser du selv til lengden på brystet. Sonden skal tapes helt ytterst på brystknoppen. Husk å låse slangen slik at den ikke drypper når du monterer, sier Mathisen og anbefaler deg å få hjelp første gang.

– Mange som bruker hjelpebryst opplever at det er litt ekstra jobb få orden på det. Man trenger litt tålmodighet. Men de fleste bruker det i noen få dager for å komme over en kneik. Det fine med det er at du kan se hvor mye mat babyen får i seg, samtidig som de får melk fra brystet. Når melkemengden i brystet øker, drikker barnet mindre av flaskemelken, sier Mathisen.

Lage eget hjelpebryst

Hvis du lager hjelpebrystet selv, anbefaler Ammehjelpen.no at du kjøper en sonde som er fri for ftalater. Du kan spørre på apoteket eller fødeavdelingen. Ammehjelpen påpeker også at du bør kjøpe to sonder med forskjellige diameter. Ett med stor diameter i starten, slik at barnet lett får melk. En smalere kan brukes til å øve barnet i å måtte suge hardere for å få melk.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Kari Mathisen har jobbet som sykepleier i 30 år og ammeveileder de siste åtte. Hun mener at hjelpebryst fungerer godt, særlig når mamma er sliten av å pumpe eller redd for at babyen ikke får i seg nok mat.

– La oss si at mor har tatt keisersnitt og har pumpet i 14 dager for å få opp melkeproduksjonen. Hun er sliten og trenger et alternativ. Det kan være bra mentalt å kunne sette i gang naturlig amming, samtidig som barnet får morsmelkerstatning eller melken som er pumpet ut gjennom sonden. Jeg anbefaler også hjelpebryst hvis babyen har klippet tungebåndet. Det trener tunga til naturlige sugebevegelser ved brystet.

Slik bruker du hjelpebryst

- Tape sonden til brystet slik at tuppen på sonden er ved brystknoppen før du legger barnet til. Tuppen av sonden skal stikke en anelse ut for brystknoppen. Når barnet tar tak, vil brystvevet strekkes, og sonden og brystknoppen skal da ende omtrent likt.

- Lag en knekk på slangen. La melken først komme når eget bryst er tomt. Det kan du se ved at barnet tar lengre og lengre pauser mellom sugetakene. Ikke vent til barnet blir urolig eller sint før du kobler på melkestrømmen.

- Du kan også vente med å stikke sonden inn i munnviken til det ikke er sugevillig lenger på grunn av lite melk. Hastigheten på melkestrømmen kan reguleres ved å heve og senke flasken.

- Bruk gjerne en ammestilling der du får ene hånden fri, for eksempel modifisert vuggestilling eller tvillingstilling.