brystspreng og melkespreng

Forskjellen på brystspreng og melkespreng

Brystspreng og melkespreng er to forskjellige ting.

BRYSTSPRENG OG MELKESPRENG: Oppstår på to forskjellige stadier etter fødselen, heldigvis er begge deler helt normalt og oppleves av mange nybakte mødre. FOTO: Getty Images.

BRYSTSPRENG OG MELKESPRENG: Oppstår på to forskjellige stadier etter fødselen, heldigvis er begge deler helt normalt og oppleves av mange nybakte mødre. FOTO: Getty Images.

Publisert Oppdatert

Brystspreng er helt normalt hos mødre i nyfødtperioden, og har andre årsaker enn det som kalles melkespreng.

- Brystspreng oppstår gjerne to til fire dager etter fødselen, og brystene føles da harde, tunge og ømme. Dette varer som regel en til to uke og skyldes ikke at brystet er fullt av melk, men ødemer i vevet sammen med økt melkeproduksjon, sier Tonje Gurrik i Ammehjelpen.

Forskjell på brystspreng og melkespreng

Når melkeproduksjonen skal etableres, øker nemlig blodtilstrømningen til brystene og forårsaker ødemer.

Hvis du har vært plaget med mye vann i kroppen mot slutten av graviditeten, samt fått væsketilførsel under fødselen, vil du ofte kunne få større plager med dette

Dette er Cottermanns håndgrep

Cottermanns håndgrep er en metode for å myke opp areolaen slik at det blir lettere for barnet å få tak i brystet selv om du har brystspreng. Metoden går ut på å trykke fingertuppene forsiktig mot areola rundt brystknoppen i 60-120 sekunder. Kilde: Ammehjelpen

- De viktigste tiltakene mot brystspreng er "cottermanns håndgrep" før amming for å presse bort ødemer, og åpne melkepassasjen i melkegangene. Det gjør også at babyen får bedre tak i brystet. Fortsett dessuten å amme hyppig, råder Gurrik.

Det anbefales ikke å pumpe ut ekstra melk utenom måltidene hvis barnet er dievillig fordi pumpingen kan gjøre ødemene verre.

- Hvis du må ta ut litt melk bør du heller håndmelke, og skulle det være nødvendig med pumping, er det viktig å ta Cottermans-grepet først og eventuelt ha på litt varme. Noen syns også kålblader på brystene kjøler og hjelper på brystspreng mellom ammingene, sier hun.

Melkespreng

Når brystsprengen er over, kan du likevel oppleve spreng og mye melk. I dette tilfellet er det snakk om melkespreng.

- Har du et barn som spiser ofte og godt, men likevel plages av hyppig melkespreng, kan årsaken være overproduksjon av melk, sier Gurrik.

Som regel vil melkesprengen gi signaler til mors hormoner om at det ikke skal produseres fullt så mye melk, men noen har overaktivitet av disse hormonene og produserer mer melk uansett.

- Det hender også at barn som for eksempel ikke har godt dietak vil amme og amme fordi det kun får til å drikke det som kommer under utdriving. Dermed stimulerer barnet til en høy produksjon selv om det ikke tar ut så mye melk, sier hun.

Forhindre melkespreng

Leder i Jordmorforbundet NSF, Hanne Charlotte Schjelderup, understreker at feil dietak må utelukkes før du starter tiltak, og anbefaler at du kontakter jordmor dersom du er i tvil.

Tidligere ble det anbefalt å melke ut ved hver amming, og gjerne mellom ammingene. Nå vet vi at stadig utmelking, selv små mengder, øker produksjonen. I stedet anbefaler jordmoren at du forsøker en metode med heltømming.

Jordmoren advarer imidlertid mot at denne metoden brukes før barnet har fylt syv dager, eller dersom du har mistanke om betennelse.

Heltømming betyr å tømme brystene så fullstendig som mulig, og intervallaming betyr at du deler opp døgnet i to intervaller der man ammer fra samme bryst gjennom hele intervallet. Under intervallaming skal man ikke bytte side før barnet har diet minst to ganger fra samme bryst.

Hvordan fungerer heltømming?

Jordmoren instruerer deg gjennom fire steg hvordan du heltømmer.

1. Begge brystene tømmes så godt som mulig (en gang, ikke en gang per dag). Dette kan gjøres ved både håndmelking og pumpe. Stopp når melkeproduksjonen er redusert til kun pipling. Tøm gjerne på den tiden av døgnet sprengen er verst, som for de fleste er om morgenen. Du kan eventuelt fryse ned melken du pumper ut i små porsjoner til senere bruk.

2. Med en gang du har tømt begge brystene legges barnet til, og det dier fra begge brystene så lenge det vil. Mange mødre erfarer en helt ny opplevelse fordi barnet dier rolig, lenge, og gjerne sovner ved brystet for første gang siden melken kommer for fult, forklarer Schjelderup.

3. Deretter velger du ett av brystene som skal være på vakt det første intervallet.
Et intervall er minimum to amminger, og minst tre timer. Barnet ammes når det signaliserer sult akkurat som vanlig, men lar være å bytte bryst. Dette pleier å la seg gjøre når man starter med to godt tømte bryst, da begynner ikke det andre å bli plagsomt oppfylt så fort.

4. Når det er gått minst tre timer og minst to amminger, er det bytte, og brystet som hadde "fri" brukes i neste intervall.

- Det er friperiodene uten stimulering som forteller et bryst å roe ned produksjonen. Det at det aktive brystet blir tappet flere ganger gir barnet anledning til å øve seg på effektiv amming fra et normalt, mykt bryst. Behovet for å intervallamme vil avta gradvis, det varierer fra kvinne til kvinne forteller jordmoren.

Med kommersielt innhold
Med kommersielt innhold
Med kommersielt innhold

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning