Alt du lurer på om amming

Få svar på alt du lurer på om amming

Spørsmål, myter og tips om amming som mange ferske småbarnsmødre lurer på.

ALT OM AMMING: For mye formelk? For lite melk? Ammer jeg for ofte? Her er en stor guide til alt du trenger å vite om amming.

ALT OM AMMING: For mye formelk? For lite melk? Ammer jeg for ofte? Her er en stor guide til alt du trenger å vite om amming. Foto: FOTO: Getty Images

Publisert Oppdatert

Amming

Foruten å være en optimal næringskilde for spedbarn inneholder morsmelk en rekke immunologiske komponenter som direkte bidrar til å beskytte barnet mot infeksjoner og til å utvikle og modne barnets eget immunapparat.

Kilde: Tidsskrift for Den Norske Legeforening

- Å amme baby er noe av det beste du kan gjøre for å forebygge sykdommer, infeksjoner og allergi hos barnet ditt, sier Cecilia Kleven, jordmor ved Oslo Jordmor- og Kvinnesenter AS.

Undersøkelser viser at brysternærte barn er friskere enn barn som får morsmelkerstatning. Å amme er forebyggende helsearbeid.

- Av og til kan du møte problemer i forbindelse med ammingen, som gjentatte brystbetennelser, såre brystvorter, smerte, for lite melk eller andre momenter.

Det forekommer mange spørsmål om amming, og jordmor Kleven gir deg svar på noen av de åtte vanligste.

Har jeg tilstrekkelig med melk?

- De aller fleste kvinner produserer nok melk til sitt barn. Legg til oftere for amming så øker du produksjonen. Vektoppgang hos barnet og bløte bleier indikerer på at barnet får nok mat.

Hvor lenge skal jeg amme?

Det er flott dersom du ammer barnet ditt første leveår. Det anbefales fullamming første seks måneder i deretter begynne å introdusere litt annen mat ved siden av amming.

Hvor ofte skal barnet die?

Barnet bør legges til når de ønsker, dette er noe individuelt hvor ofte det da blir. Generelt bør du legge til for amming 8-12 ganger per døgn. Når barnet har blitt noen måneder reguleres det gjerne til at barnet ikke suger like hyppig.

Hvordan vet jeg at barnet er mett?

Barnet slutter å suge når det er mett. Dersom barnet har et stort sugebehov, bør du gjerne lære forskjellen på dette og om det er sultent etter hvert. Du som mor lærer deg å tyde barnets signaler etter hvert.

Må barnet rape etter amming?

Om barnet må rape eller ikke er også individuelt, men det er lurt å holde barnet opp litt etter amming eller i en pause, slik at det får mulighet til å rape dersom det er behov. Noen svelger mer luft enn andre.

Skal jeg vekke barnet om det sover lenger enn fire timer?

Det er lurt, spesielt de første ukene. Deretter etter behov i forhold til barnets vektoppgang.

Hvordan vet jeg at brystet er tomt?

Det er noe du lærer å kjenne etter hvert, men kan være vanskelig å vite i starten.

Kan jeg spise alt mens jeg ammer?

I utgangspunktet kan noen barn kan reagere på enkelte ting du spiser og da må du vurdere om du skal unnvike det. Vanlig mat barn eventuelt kan reagere på er løk, kål, melk og kullsyre.

Les også: Så mange kopper kaffe er greit når du ammer

Ammemyter

Rachel Myr er ammehjelper på 30. året og æresmedlem i Ammehjelpen, jordmor, IBCLC (internasjonalt godkjent ammespesialist) og MPH (master i folkehelsevitenskap).

Bla igjennom guiden for å få svar på de 11 vanligste mytene om amming:

Vonde brystknopper

En svært utbredt myte i Norge.

Det er en myte at det er normalt å ha vonde brystknopper, gjerne med synlig hudskade de første par ukene etter fødselen, og at slik skade vil helt magisk gå over av seg selv.

- Den myten er svært utbredt i Norge, det samme er såre brystknopper. Dette er kanskje fordi praksis rundt omkring i landets barselavdelinger er ganske lik, der personalet driver og hekter barna på mødrenes bryst i stedet for å legge til rette for at mor og barn kan ta i bruk sine instinkter og reflekser og finne ut av det selv mens barnet ligger i mageleie oppå mors kropp de to-tre første timene etter fødselen, eller i dagene på barsel.

Mor som smokk?

Barnet har sterkt medfødt behov for omsorg fra mor.

ALT OM AMMING: Mange opplever vonde brystknopper den første tiden man ammer.

ALT OM AMMING: Mange opplever vonde brystknopper den første tiden man ammer. Foto: FOTO: Colourbox

Det er en myte at barn som ønsker å die omtrent sammenhengende de første dagene har et "ekstremt"suttebehov og burde derfor få narresmokk.

- Den myten serveres vanligvis sammen med formaningen om at du ikke må la barnet "bruke mor som smokk". Smokk er en menneskelig oppfinnelse som barn ikke har noe medfødt behov for. Derimot har de et sterkt medfødt behov for omsorg fra en levende person som gir dem mat, og brystene har behov for barnets stimulering de første dagene for at melkeproduksjonen skal stemme med barnets behov.

Jordmor Myr har en personlig, u-testet teori om at brystenes plassering på forsiden av overkroppen henger sammen med menneskebarnets behov for sosial kontakt også mens det dier. Hun mener at å kunne se ansiktet til den som gir maten, er like livsviktig som selve maten.

- Overdrevent bruk av smokk får foreldre til å undervurdere sin egen betydning. Tanken på at det er ett fett for barnet om det blir holdt i armene til en voksen som er glad i dem, eller blir avspist med en gummipropp, er nedbrytende for både foreldre og barn, sier hun.

Du kan se på klokka når barnet er sulten

Stemmer på ingen måte.

Det er en myte at du kan se på klokka om barnet er sultent eller mett. Klokka kan fortelle når bussen kommer eller hvor lenge det er til tannlegetimen.

ALT OM AMMING: Mange tror babyen har et ekstremt suttebehov, og gir barnet smokk. Men det kan like gjerne være at babyen trenger nærhet.

ALT OM AMMING: Mange tror babyen har et ekstremt suttebehov, og gir barnet smokk. Men det kan like gjerne være at babyen trenger nærhet. Foto: FOTO: Colourbox

- En beslektet myte er at du kan se ved å veie barnet før og etter ammingen om barnet har fått "nok". En vekt kan i beste fall fortelle omtrent hvor mange gram melk barnet fikk, men bare barnet kan fortelle om det er forsynt.

Du kan lære barnet om søvn

Joda, de kan sovne inntil brystet.

Det er en myte at du bør unngå å la spedbarn sovne mens de ligger til brystet, ellers vil de aldri lære å sovne uten - og en myte om at du trenger å “lære” at man trenger søvn.

- Det er som om vi skulle hatt kurs for spedbarn i hvordan man tisser når blæra er full. Behov for søvn er fysiologisk, og måten man sovner på endrer seg gjennom livsløpet, men et godt måltid i godt selskap kombinert med kos før man legger seg er aldri å forakte.

Pupp eller flaske

ALT OM AMMING: Klokka kan ikke fortelle deg om barnet er sultent eller mett.

ALT OM AMMING: Klokka kan ikke fortelle deg om barnet er sultent eller mett. Foto: FOTO: Colourbox

Melk på flaske smaker annerledes og er ikke det samme som ved amming.

Det er en myte at det eneste som betyr noe for barnet er selve melken, slik at det ikke burde reagere annerledes på å bli flaskematet av hvem som helst med utpumpet morsmelk, kontra å bli ammet av sin mor.

- Å drikke morsmelk fra flaske er ikke det samme som å bli ammet. Melken smaker annerledes. Mens fettinnholdet i melken drukket rett fra brystet stiger fra første til siste dråpe så barnet kan regulere nøyaktig hvor mye mat det trenger, har utpumpet melk et konstant fettinnhold så barnet mangler mulighet til den finstemte tilpasningen som skjer ved brystet.

- Selve inntaket av melken er mer fysiologisk belastende for barnet enn ammingen fordi flasken ikke er det samme som et bryst. De har større vansker med å holde en jevn puls og pusterytme samt forsyne kroppen med surstoff under flaskemating. En flaske er en beholder som tømmes. Brystet er en kjertel som utsondrer melk i respons til stimulering fra barnet.

ALT OM AMMING: Babyer sovner når de er trøtte, og trenger ikke lære seg å sovne alene. Mat, kos og søvn er aldri feil.

ALT OM AMMING: Babyer sovner når de er trøtte, og trenger ikke lære seg å sovne alene. Mat, kos og søvn er aldri feil. Foto: FOTO: Colourbox.

Den som gir flaske følger med på hvor mye det er igjen i flasken og forsøker bevisst eller ubevisst å få barnet til å drikke opp. Den som ammer har ikke mulighet for å se om barnet lar det være noe igjen der, og det spiller ingen rolle heller fordi det ikke blir sløst selv om barnet ikke tømmer brystet.

Mange barn klarer å forholde seg til bryst og flaske, men mange gjør ikke det. Best går det når det er færrest mulig omsorgsgivere det første året, barn evner ikke å knytte an til en hel landsby rett fra fødselen.

For mye melk ved amming

- Er en hyppigere årsak til tidlig ammeslutt enn for lite melk.

Det er en myte at å ha altfor mye melk er et luksusproblem.

- Faktisk er overproduksjon en hyppigere årsak til tidlig ammeslutt enn for lite melk, og det verste med det er at mødre som har overproduksjon av melk ofte har fått beskjed om at de har for lite. Tegnene på overproduksjon er lite kjent blant norsk helsepersonell. Og for ordens skyld: et problem er aldri en luksus. Aldri.

Vant til andre smaker

Brystbarnet blir kjent med familiens kjøkken helt fra begynnelsen.

Det er en myte at brystbarn trenger fast føde for å bli vant til andre smaker.

ALT OM AMMING: Babyer har større vansker med å holde en jevn puls og pusterytme samt forsyne kroppen med surstoff under flaskemating enn når de drikker rett fra brystet.

ALT OM AMMING: Babyer har større vansker med å holde en jevn puls og pusterytme samt forsyne kroppen med surstoff under flaskemating enn når de drikker rett fra brystet. Foto: FOTO: Colourbox

- Morens kosthold setter smak på melken, og brystbarnet blir kjent med familiens kjøkken fra første sup. Derimot vil morsmelkerstatning smake likt hele tiden, så barn som ikke får bryst trenger å bli presentert for annen mat for å få noen andre smaksopplevelser.

Barnet vil ikke ha pupp

Handler ikke om å ville, men om å ikke klare.

Det er en myte at det finnes spedbarn som fra naturens side ikke vil ha bryst.

- Men det finnes en hel del spedbarn som ikke klarer å die, enten fordi det er noe med hvordan de er blitt tilbudt brystet, noe med barnets motorikk eller noe med brystets beskaffenhet. I siste kategori kommer overproduksjon som et klart nummer 1 på listen.

ALT OM AMMING: For mye brystmelk? Overproduksjon av melk er oftere grunn til ammeslutt enn for lite melk.

ALT OM AMMING: For mye brystmelk? Overproduksjon av melk er oftere grunn til ammeslutt enn for lite melk. Foto: FOTO: Colourbox

Et barn som ikke "vil", er som regel et barn som ikke kan. Når de kan, så vil så godt som alle spedbarn gjerne die fra brystet. Det er et reelt problem at det i Norge er så få ammespesialister som er i stand til å vurdere en unormal ammesituasjon og identifisere hva problemet er.

Nok melk

Holder å amme så lenge barnet viser sult.

Det er en myte at du i utgangspunktet må gjøre annet enn å la barnet få bryst når det vil, for at barnet skal få nok melk.

- Det finnes mødre med reelle hindre til å produsere nok melk til barnets behov, og disse mødre trenger og fortjener kyndig spesialisthjelp, men for de aller fleste holder det lenge å amme når barnet viser tegn til sult, og fortsette til barnet viser at det er mett.

ALT OM AMMING: Morsmelk forandrer smak etter hva mor har spist, mens morsmelkerstatning smaker alltid likt.

ALT OM AMMING: Morsmelk forandrer smak etter hva mor har spist, mens morsmelkerstatning smaker alltid likt. Foto: FOTO: Colourbox

ALT OM AMMING: Et barn som ikke "vil" fra brystet er som regel et barn som ikke kan.

ALT OM AMMING: Et barn som ikke "vil" fra brystet er som regel et barn som ikke kan. Foto: FOTO: Colourbox

ALT OM AMMING: Nok melk? Det holder lenge å amme når barnet viser tegn til sult, og fortsette til det er mett.

ALT OM AMMING: Nok melk? Det holder lenge å amme når barnet viser tegn til sult, og fortsette til det er mett. Foto: FOTO: Colourbox

Nyttige tjenester

Regn ut

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen

Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag