Mari Midtstigen

Mari Midtstigen (35) er redaktør for magasinet Foreldre & barn.

Hun er utdannet journalist og har tidligere jobbet i Dagbladet, TV2, NRK og ELLE.

I 2005 ga hun ut reiseboka Paradis.

Før hun kom til Foreldre.no jobbet hun som redaktør i Det Nye og Shape Up.

Samboer med Joachim og mamma til tre jenter.

Da hun var gravid med sitt tredje barn laget hun podcastserien 40 uker, som fulgte henne fra uke til uke gjennom hele svangerskapet.

KOMMENTAR:

Jeg hadde aldri planlagt å bli en langtidsammer, men plutselig satt jeg der jammen meg selv. Barnet på fanget kunne allerede snakke i hele setninger, og hadde dessuten sluttet med bleie for flere måneder siden.

Les også om at amming kan redde liv.

Noen ganger benyttet hun ammestunden til å øve på å stå på hodet i en slags avansert yogaposisjon.

Andre ganger prøvde hun å flette håret mitt eller telle på fingrene.

En herlig boble av kos

Noen ganger prøvde jeg å se meg selv utenfra: Hadde jeg blitt en halvgal hippiedame? Hadde jeg sett denne absurde scenen for noen år siden hadde jeg tenkt: «kan det virkelig være nødvendig?»

Men nå satt jeg her midt i en herlig boble av kos, ro og fred midt i hverdagen. Det ble dagens mest avslappende stund der vi kunne lande etter barnehage og jobb. Dessuten var det den perfekte unnskyldningen for hvorfor mannen min måtte lage middag hver dag.

Jeg måtte jo amme!

Rundt meg var det helt sikkert noen som syntes det var litt rart. En del blikk og kommentarer har jeg måttet tåle.

Mange ganger har jeg hørt folk si at når ungen kan be om brystmelk selv, er det på tide å slutte.

Men hvorfor det egentlig? Barn ber jo om melk fra de er nyfødte, så hvorfor skulle det at de brukte ord i stedet for gråt spille noen rolle?

Hvem kan si nei til en høflig forespørsel som lyder «kan jeg få litt melk av deg, vær så snill?»

Det er ganske praktisk

Etter hvert hadde hun også blitt så selvstendig at hun overtok en del av orgingen rundt. Det var jo for eksempel ganske praktisk at hun kunne «gjøre selv» når hun ville kneppe opp blusen min.

Hvordan skulle vi noensinne kunne klare å slutte med dette?

Til slutt var det ungen selv som tok avgjørelsen. Da storesøster skulle slutte med smokk, foreslo hun at hun kunne slutte med pupp.

Greide de seg tre dager og tre netter uten, skulle de få en drømmedag: En dag der de skulle bestemme alt fra morgen til kveld.

Ønskene var nokså beskjedne, og lette å gjennomføre. De ville gå i svømmehallen og det skulle være vafler med syltetøy til middag.

Dagen før avslutningen skulle tre i kraft tok hun en siste, høytidelig sup. Ha det bra, puppen!

Hun så seg aldri tilbake.

Jeg, derimot, savner de rolige stundene. Jeg savner nærheten og ritualet.

Dessuten har jeg fått flate bryster og må til og med (gud forby) trå til med middagslaging i ny og ne!

Les hele saken