KOMMENTAR (til dette leserinnlegget):

Vi som jobber med helseinfo møter jevnlig et dilemma: Skal vi f.eks. unnlate å snakke om at trim er bra – fordi mange ikke kan trimme? Eller la være å referere forskning som viser at det er nyttig for småbarn å også omgås pappa – fordi mange ikke har en far i nærheten? Når det gjelder ammingens fordeler blir det ekstra sårt, fordi vi alle så inderlig gjerne vil gi våre bitte små det aller, aller beste.

Små forskjeller

Slapp av, dere som ikke har fått eller gitt morsmelk selv. Det handler om små forskjeller. Gjennomsnitts-IQ er på 100. Så lenge man ligger innen de vide normalgrensene er det mye viktigere hvordan man bruker vettet sitt, enn akkurat antall IQ-poeng.

Det anses dokumentert at morsmelkernæring i gjennomsnitt gir litt flere IQ-poeng. Etter å ha gjennomgått all nyere internasjonal kvalitetsforskning om temaet konkluderer både den norske Vitenskapskommiteen, Helsedirektoratet, EUs forskere og Verdens helseorganisasjon slik. For å nevne noen.

Britisk forskning

En britisk professor, Alan Lucas, var tidlig ute.

Han sammenlignet premature barn som fikk morsmelk, med andre for tidlig fødte som ikke fikk det. Blant annet ble de fulgt opp med intelligenstesting opp til sju års alder. Som i mange andre studier fant disse forskerne at brystbarna skåret litt høyere. Men Lucas visste, som alle andre som tenker seg om, at dette kunne skyldes andre ting enn selve brystmelken.

Som gruppe betraktet – med mange unntak – har kvinner som ammer barna sine noe høyere utdannelse enn dem som ikke gjør det. De har også – som gruppe – en litt gunstigere livsstil, røyker mindre, drikker mindre alkohol og spiser sunnere. Dertil kunne det jo være at brystbarn fikk mer hud- og øyekontakt, mer småprating under matingen, mer byssing og kos?

Morsmelk bra for hjernen

Da fant Lucas på et forsøk som aldri kunne gått i Norge, fordi nesten alle her er oppsatt på å amme. Engelske mødre som ønsket å amme de premature barna sine ble trukket ut til flere grupper, som altså var mest mulig like med hensyn til de tingene nevnt ovenfor. Den første gruppen ammet barna sine direkte. Barna i den andre gruppen fikk morens utpumpede brystmelk gjennom sonde.

Ved senere testing fant forskerne like bra IQ hos de to gruppene barn som hadde fått morsmelk, enten melken var gitt rett fra brystet eller på annen måte. Altså var det noe i selve morsmelken som virket gunstig på hjernen.

Intelligente mødre i Trøndelag

Den tredje gruppen mødre var lik disse andre med hensyn til utdannelse og livsstil, men de produsere ikke melk til barna sine. Disse barna lå i snitt 8,3 IQ poeng lavere i sjuårsalderen enn de som hadde fått morsmelk.

Også en norsk studie fra Trøndelag, fant det samme. Der passet man til og med på at barna som ble sammenlignet, hadde like intelligente mødre, slik også andre forskere har gjort.

Her er forklaringen:

De fleste organer er helt ferdig dannet når barnet blir født, og skal bare vokse. Slik er det ikke med hjernen. Den er uferdig. Dannelse av hjernevev krever masse fett. Og hva er det beste byggematerialet til dette? Jo, fettet i morsmelken. Den inneholder mye av de langkjedede fettsyrene som vi alle har godt av hele livet, men trenger aller mest i starten.

En del studier tyder på at amming i lang tid gir bedre resultater enn en kortere ammeperiode. Hjernen fortsetter nemlig å utvikle seg i rasende fart hos barnet spesielt de første to årene.

Måtte selv gi opp

Jeg husker min egen fortvilelse da jeg måtte gi opp ammingen etter seks uker, og har full sympati for såre følelser.

Men fagfolk har ikke rett til å underslå kunnskap. Det fødes ikke bare et barn, det fødes også et intenst ønske om å gi barnet det aller beste.

Men det fungerer ikke helt slik. Ungen din kommer til spise for få gulrøtter og for mye godteri, være for lite i skogen og for mye på nett. Du vil være rasende på barnet ditt iblant, slett ikke tålmodig hele tiden. Vi kan ikke alltid få til det aller beste. Men det vi gjør, og det vi gir, må være godt nok. Morsmelkerstatning kombinert med tran, hudkontakt og stimulans blir bra!

For med info: Prøv å google ”IQ and human milk,” eller kontakt Nasjonal kompetansetjeneste for amming.

Les hele saken