A: Agreeableness (Medmenneskelighet)

Sist oppdatert

E (Utadventhet) og A (Medmenneskelighet) er de to domenene som mest handler om mellommenneskelige, sosiale tilbøyeligheter. Den medmenneskelige person er besjelet med altruisme, hun eller han er positivt sympatisk innstilt overfor andre mennesker og innstilt på å hjelpe.

Lav A betyr en antagonistisk, egosentrisk og skeptisk holdning til medmennesker. Lav A betyr konkurranse mer enn samarbeid.

Personer som ligger høyt på A blir gjerne bedre likt og mer populære enn de som ligger lavt på A. Det er imidlertid mange forhold som ikke kan styres av sympati og snillhet. Det gjelder for blant annet ledere og andre som kan måtte ta upopulære avgjørelser, dommere som skal dømme rettferdig og soldater i krig. Skeptisk og kritisk tenkning er i tillegg sentralt i vitenskap.

Karen Horney (psykoanalytiker og elev av Freud) beskrev to bevegelser "moving towards people" og "m oving against people", som tilsvarer høy og lav A. Det første betyr at du beveger deg mot mennesker med tillit; du ønsker å være venn og gi vennskap. Det siste betyr at du møter medmennesker meg piggene ute; du regner med at de ikke vil deg godt og det er best å stikke før du selv blir stukket. I ekstreme former kan dette bety henholdsvis en ekstrem avhengig personlighet og en antisosial og paranoid personlighet.

Eksempler på A-faktorer:

  • Jeg bryr meg om andre
  • Jeg relaterer meg til andres følelser
  • Jeg er følsom
  • Andre slapper av i mitt selskap
  • Jeg har sympati for andres følelser
  • Jeg tar meg tid til å hjelpe andre
  • Jeg bryr meg ikke om andres problemer (reversert)
  • Jeg er ikke spesielt interessert i andre (reversert)
  • Jeg bryr meg lite om andre (reversert)
  • Jeg fornærmer andre (reversert)

A-fasettene:

A1: Tillit (Trust). De som skårer høyt her antar ofte at andre mennesker er ærlige og har gode hensikter. Lav score betyr at man er kynisk og skeptisk og er tilbøyelig til å anta at andre kan være uærlige og ha mindre gode hensikter.

A2: Rettfremhet (Straightforwardness). De som skårer høyt er "rett på sak", ufordekte og ekte. De som skårer lavt er mer tilbøyelige til å manipulere, smigre og forstille seg. De ser på dette som nødvendige sosiale ferdigheter og opplever de som er mer direkte som enkle og naive. Denne skalaen må ikke betraktes som en løgnskala. Den sier ikke noe om hvorvidt en person er en upålitelig løgner, men dreier seg om å si eller ikke si den fulle og hele sannhet i enhver sammenheng. De som skårer lavt er tilbøyelige til å "snu kappa etter vinden" og anser det for å være nødvendig i det sosiale samspillet mellom mennesker.

A3: Altruisme (Altruism). De som skårer høyt er aktivt opptatt av andres velferd. De er sjenerøse, omtenksomme og villige til å hjelpe når det trengs. De som skårer lavt er mer selvsentrerte og motvillige mot å bli involvert i andres problemer.

A4: Føyelighet (Compliance). Denne fasetten handler om reaksjoner i konfliktsituasjoner. De høytskårende er tilbøyelige til gi etter for andre, reagere lite aggressivt, tilgi og glemme. De er myke og milde. De lavtskårende er aggressive, tilbøyelige til å konkurrere i stedet for å samarbeide og nøler ikke med å uttrykke sinne når det er nødvendig.

A5: Beskjedenhet (Modesty). De som skårer høyt er underdanige, beskjedne og "selvutslettende" uten at de derved mangler selvtillit eller selvrespekt, men de skryter ikke av seg selv. De lavtskårende er skrytende, dominerende, tror gjerne de er bedre enn andre og blir ofte opplevd som arrogante og innbilske. Mangel på beskjedenhet er sentralt i det kliniske begrepet "narcissisme".

A6: Følsomhet (Tender-Mindedness). Denne fasetten handler om sympati og medfølelse. De som skårer høyt blir lett rørt av andres lidelse og de er gjerne opptatt av sosialpolitikk. Lavtskårende er hardere og blir ikke så lett påvirket til å følge med og hjelpe. De betrakter seg gjerne som realister som handler og tar beslutninger basert på kjølig logikk uten innblanding av følelser.

Kilder: FFM - Femfaktormodellen av Hilmar Nordvik, Wikipedia (eng)

Denne saken ble første gang publisert 26/02 2009, og sist oppdatert 24/06 2017.

Les også