STORT ANSVAR: Anne Grete Lindvik er dyreansvarlig ved EKT Langedrag. – Å flaske opp dyreunger er krevende, men fantastisk, sier hun.

STORT ANSVAR: Anne Grete Lindvik er dyreansvarlig ved EKT Langedrag. – Å flaske opp dyreunger er krevende, men fantastisk, sier hun. © Foto: Siri Walen Simensen

SØSKEN: Rådyret Roger og blandingshunden Arja har tilsynelatende ikke lagt merke til at de er forskjellige arter, men er sammen som søsken.=

SØSKEN: Rådyret Roger og blandingshunden Arja har tilsynelatende ikke lagt merke til at de er forskjellige arter, men er sammen som søsken. © Foto: Siri Walen Simensen

Dyreansvarlig Anne Grete Lindvik har hatt hendene fulle i sommer. Hun har vært mamma til rådyrkalvene Roger og Lykke, dueungen Dove og villsvinbarnet Willy. I tillegg har valpen Arja krevd oppmerksomhet.

- Å flaske opp dyreunger er krevende, men fantastisk. Jeg blir ydmyk og rørt hver gang det går bra, sier hun.

På hodet hennes sitter Dove, som ble funnet på bakken med et stort sår på ryggen og pjuskete fjær som pekte i alle retninger. Da var han bare noen dager gammel og slett ikke sterk nok til å overleve på egen hånd. En forsvarsløs fugleunge som har ramlet ut av redet, har normalt dårlige odds. Men det gikk bra. Nå strutter han av selvtillit, og ser på seg selv som del av en flokk bestående av både hund, rådyr og menneske.

Skumle drømmer: Derfor har barna mareritt

I Langedrag naturpark finner vi to- og firbente i alle størrelser. Anne Grete har bodd her i store deler av sitt voksne liv, og det er hennes ansvar at hvert eneste individ har det bra.

Hjemme hos henne har det vært fullt av liv de siste ukene. Tåteflasker og pipetter har vært i bruk for å redde små liv. Det har vært en døgnkontinuerlig jobb, men nå kan hun lene seg tilbake og slappe av. De kritiske dagene er over. Rådyrkalvene Lykke og Roger løper lykkelige ute i hagen sammen med den fire måneder gamle blandingshunden Arja. Dueungen Dove flakser etter dem. Ingen av dem forstår at de ikke tilhører samme art.

- Noen ganger klarer vi ikke å redde de morløse ungene, og det må vi leve med, selv om det er trist. Desto mer fantastisk er det når det går bra. Jeg blir aldri lei av å se på dem. Hvert øyeblikk er like utrolig, sier Anne Grete.

Rådyrkalver er så skjønne at ord ikke kan beskrive det, og Lykke og Roger vil være tamme resten av sitt liv. Det vil hun gjerne si noe om.

- Selv om jeg forguder disse to, og jeg tror de vil få et godt liv hos oss, er det viktig at folk vet at rådyrkalver ute i naturen ofte ligger alene den første tiden når mor går ut for å beite. Mange tror at de er livreddere når de finner en kalv alene og tar vare på den, men i utgangspunktet må du la den være i fred, for moren er mest sannsynlig like i nærheten. Bare hvis du ser at moren er død, skal du gjøre noe. Og ta da kontakt med viltnemnda, understreker hun.

Også Langdrag må søke om å få ta vare på ville dyr, og det er ikke alltid like lett å få tillatelse. Det skyldes at vi mennesker ikke skal gripe inn og forstyrre naturens gang.

ROGER: Rådyrkalven Roger har fått Anne Grete Lindvik (35) på Langedrag som adoptivmamma.=

ROGER: Rådyrkalven Roger har fått Anne Grete Lindvik (35) på Langedrag som adoptivmamma. © Foto: Siri Walen Simensen

Venner for livet

Roger og Lykke har fått hjortemelk fra tåteflaske. Duen Dove ble fôret med pipetter med eggeplommer til han klarte å spise selv.

- I begynnelsen måtte jeg forsiktig åpne opp nebbet hans for å få i ham næring. Og det er ingen tvil om at han nå betrakter meg som sin mamma, for han kommer etter meg overalt og vil helst være i min nærhet hele tiden, ler Anne Grete.

Hun har reddet dyreunger før. Mange vil kjenne henne igjen som matmoren til rådyrkalven Brutus og elgkalven Svea, begge ble nærmest rikskjendiser gjennom programmer i fjernsynet. Brutus er død, men Svea lever. Tre somre på rad har hun fått kalv selv. Det utrolige er at hun fremdeles blir som en baby når Anne Grete kommer, og sutter på hånden til "mammaen".

- Hver gang jeg klarer å holde en unge fast i livet, gjør det noe med meg, men nærheten til Svea er helt spesiell. Hun er en stor elgku og kunne ha drept meg om hun ville. I stedet er hun bare god, sier hun.

Matvarene som gjør hunden din syk

Det var stor spenning da Svea, bestevennen hennes, skulle ha sin første kalv. At en elgku med kalv er noe av det farligste du kan komme nær i norsk natur, vet alle, og Anne Grete ble advart mot å gå nær mor og barn.

- I tiden før fødselen fulgte jeg Svea tett. 17. mai fikk jeg beskjed om at hun hadde kalvet og jeg gikk ned og ropte på henne. Da svarte hun meg slik hun pleide og jeg dristet meg inn i innhegningen med to bananer, som er det beste hun vet. Brått så jeg henne. Hun løftet hodet og kom i fullt firsprang imot meg. Jeg kunne ikke si der og da om hun var sint. "Nå dør jeg, hun vil forsvare ungen sin", tenkte jeg, men ble stående der jeg sto. Hun kom i pur gjensynsglede, spiste bananene og slikket meg i hele ansiktet, og jeg så den nyfødte kalven hennes, som sto ustø i bakgrunnen. Selv om jeg ble bedt om å være veldig forsiktig, gikk jeg mot den lille, og Svea ble med meg. Det var som om hun var stolt og ville vise barnet sitt frem. Jeg fikk stryke på kalven og da jeg løftet den forsiktig og bar den med til porten, slik at jeg fikk en rømningsvei ut av innhegningen, lot hun meg bære, forteller dyrepasseren.

Scenen er blitt et av Anne Gretes vakreste øyeblikk. Hun glemmer det aldri. Og at hun og Svea er venner for livet får vi se med egne øyne. Vi går ned til elgen, som også nå har kalv, og hun kommer umiddelbart til Anne Grete mens hun lager godlyder, og stikker frem hodet og vil ha kos.

- Også schæferen min, som Svea vokste opp med, kom inn i innhegningen den gangen, og hunden slikket den nyfødte kalven. Vi sto der, en elgku, kalven hennes, en hund og jeg, som om vi var en familie. Er det ikke utrolig, sier hun og kysser mulen til Svea.

MAMMAS JENTE: Elgkua Svea har fått flere kalver, men blir selv som en liten kalv igjen når Anne Grete kommer. Da vil hun sutte på hånden til «mamma».

MAMMAS JENTE: Elgkua Svea har fått flere kalver, men blir selv som en liten kalv igjen når Anne Grete kommer. Da vil hun sutte på hånden til «mamma». © Foto: Siri Walen Simensen

REDDET: Dueungen Dove ble reddet fra døden da han lå skadet på bakken, og nå vil han være med Anne Grete overalt.=

REDDET: Dueungen Dove ble reddet fra døden da han lå skadet på bakken, og nå vil han være med Anne Grete overalt. © Foto: Siri Walen Simensen

OVERLEVDE: Villsvinungen Willy og de to søsknene hans ble avvist av moren. Søsknene klarte seg ikke, men Willy har overlevd og blir tatt vare på av Anne Grete.

OVERLEVDE: Villsvinungen Willy og de to søsknene hans ble avvist av moren. © Foto: Siri Walen Simensen

Dyrejente

Anne Grete vokste opp som odelsjente på en gård i Årnes, utdannet seg som lærer, og valgte en tilværelse i fjellet, hvor hun er omringet av så mange arter at hun ikke har tall på det.

- Jeg har drømmejobben og derfor sa jeg fra meg odelen på slektsgården. Det livet jeg lever er alt annet enn A4 - det er en livsstil, sier hun.

Anne Grete har tatt Roger i armene. Han stritter litt imot, for han vil gjerne løpe omkring og leke med Lykke og Arja i stedet. "Vil du ned, lillegutt?" hvisker hun og han settes varsomt ned på bakken.

- Jeg er takknemlig og ydmyk for den tilliten dyrene gir meg. Båndene de knytter med meg gir en helt spesiell følelse. Det er en storhet i det jeg er så heldig å få oppleve. Jeg føler også at jeg får gjøre en viktig jobb. Hit kan barn komme og klappe på dyr og føle nærhet til naturen. Jeg ønsker å viderebringe hvor flott det er å være i naturen. Dyr er klokere enn vi liker å tro. Se på Svea, og det er ingen tvil, poengterer hun.

Les også:

Hvilket kjæledyr bør familien velge?

Planlegg drømemeferien: Reise i Norge med små barn

Kjøp babyklærne på nett

Les hele saken
Les alt om:

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!