Bøker:

Mine beste anbefalinger

Forfatter Heidi Linde gir deg sine bokfavoritter. Nå er det bare å koble ut!

ANBEFALER: Det var boka Nu, jävlar som fikk oss til å virkelig grave i Heidi Lindes forfatterskap. Der fant vi 14 bøker, men i sommer deler hun sine beste bok-oppdagelser med oss.
ANBEFALER: Det var boka Nu, jävlar som fikk oss til å virkelig grave i Heidi Lindes forfatterskap. Der fant vi 14 bøker, men i sommer deler hun sine beste bok-oppdagelser med oss.
Sist oppdatert

Heidi Linde har vært forfatter på heltid de siste 12 årene. Hun har utgitt til sammen 14 bøker, både for voksne og barn. Flere av bøkene er oversatt til andre språk. Hun har også skrevet hørespill og tv-serier.

Hun har vært fast spaltist i Kamille og hvor hun har levert bokanbefalinger i hver utgave.

Her er det mange godbiter og vi deler dem deg til ferien. Livet er for kort til å lese dårlige bøker! Og barna trenger like mye søvn om sommeren, som ellers, så få dem i seng og nyt alenetiden. Barna har godt av å ikke ha fokus hele tiden - ei heller i ferien.

Leserundersøkelsen 2014 viser at kvinner i gjennomsnitt leser 21 bøker i året, og menn leser 13 bøker.

52 prosent av kvinnene og 32 prosent av mennene leser flere enn ti bøker i året.

Historien om fru Berg (2011)

av Ingvild H. Rishøi

Mens jeg ventet på Ingvild H. Rishøis nye utgivelse Vinternoveller, tok jeg frem de to foregående novellesamlingene hennes. Både La stå fra 2007, og Historien om fru Berg som kom fire år senere, er blant bøker jeg virkelig skulle ønske jeg selv hadde skrevet. I en tilsynelatende enkel stil dikter forfatteren fram levende mennesker og troverdige relasjoner. Resultatet er sårt, ekte og høyst originalt. Bør virkelig leses!

Yarden (2011)

av Kristian Lundberg

Den svenske forfatteren og journalisten Kristian Lundberg står bak denne korte og velskrevne romanen om egne erfaringer som skiftarbeider ved havna i Malmø. Forfatteren, som vokste opp i fattige kår og siden gjorde en klassereise oppover, blir tvunget tilbake til bunnen på grunn av økonomiske problemer. Gjennom boka får vi innblikk i til dels rystende arbeidsforhold, klasseskiller og kulturmotsetninger som er sjelden lesning i det moderne Norden.

Jeg nekter (2012)

av Per Petterson

Fedre og sønner går ofte igjen hos Per Petterson, slik som i suksessromanen Ut og stjæle hester (2003). I Jeg nekter er dette også en del av tematikken; den ukjente faren og den voldelige faren. Som tittelen tilsier er det mye trass og vilje her, og for meg blir boka en særlig påminnelse om denne forfatterens imponerende evne til å skrive troverdige dialoger som får karakterene til å lyse og leve.

Dager i stillhetens historie (2011)

av Merethe Lindstrøm

Det tok noen sider før jeg for alvor kom inn i denne romanen, men da jeg først gjorde det, var den vanskelig å legge fra seg. Og da siste side var lest, var den vanskelig å glemme. Med denne romanen vant Merethe Lindstrøm velfortjent Nordisk Råds Litteraturpris. På enkelt og samtidig gripende vis, skildrer forfatteren alt dette usagte som ligger mellom oss mennesker og ikke minst fortida som vi aldri kommer unna.

Helt enkelt (2013)

av Ingrid Espelid Hovig m.fl.

Det føles ofte som om jeg er den eneste i hele verden som ikke elsker å lage mat, som ikke gladelig gir meg i kast med avanserte middager og heller ikke bruker store deler av fritida på å utforske spenstige matblogger og kokebøker. Hvis det likevel skulle finnes flere som meg der ute, vil jeg anbefale dem å sjekke ut vår alles kjære Ingrid Espelid Hovigs bok Helt enkelt. Dette er en basiskokebok full av oppskrifter, og som tittelen tilsier: Det kan være enkelt (og godt!)

Merk mine ord, åleinemor (2012)

av Kristin Auestad Danielsen

I fjor var jeg på en opplesning hvor flere forfattere leste, der iblant Kristin Auestad Danielsen. Diktene hennes - fra samlingen sin Merk mine ord, åleinemor gjorde så inntrykk, at jeg umiddelbart kjøpte boka. Og det er ikke bare tittelen som er forlokkende ved denne samlingen. Diktene er både såre og morsomme, tilgjengelige og hemmelighetsfulle. Anbefales!

Vinternoveller (2014)

av Ingvild H. Rishøi

Det er ikke så lenge siden jeg anbefalte Ingvild H. Rishøis forrige novellesamling. Når jeg nå vender tilbake til samme forfatter, skyldes det ikke mangel på oppfinnsomhet. For etter å ha lest Rishøis novellesamling, Vinternoveller, blir jeg nok en gang slått (ja, slått!) av hvilken særegen forfatter dette er. Gjennom tre lengre fortellinger løfter hun fram enkeltskjebner som befinner seg i tilsynelatende hverdagslige - men egentlig svært pressa - situasjoner. Mye står på spill for disse menneskene, og resultatet blir både spennende og hjerteskjærende. Les! Les!

Stille natt (2011)

av Ragnar Hovland

Kanskje er det fordi jeg er halvt sogning at jeg ofte lar meg rive med av bøker med handling fra Vestlandet. Eller kanskje det bare er fordi mange av dem - slik som Stille natt - er så godt skrevet. Uansett: Ragnar Hovlands roman forteller med humor og varme om en forfatter med skrivesperre som reiser tilbake til familien og til vestlandsbygda der han vokste opp. Boka rommer mange flotte dialoger der mye ligger akkurat hvor det skal - nemlig mellom linjene.

Hamlet (1603)

av William Shakespeare

Hvis du, som meg, har som nyttårsforsett å lese flere klassikere (i tillegg til å holde deg oppdatert på både norsk og utenlandsk samtidslitteratur, puh!), bør du gi Hamlet en sjanse. Både fordi den er en del av kulturarven vår, fordi det ser bra ut å sitte med Shakespeare på bussen, og ikke minst fordi dette er spennende drama. Prinsen Hamlet kommer hjem og oppdager at onkelen har drept faren hans, overtatt tronen og giftet seg med mora hans. Hamlet vil ha hevn, men hvorfor nøler han sånn? That's the question.

Forestillingen om et ukomplisert liv med enmann (2013)

av Helle Helle

Av og til synes jeg det er vanskelig å forklare hvorfor jeg blir hekta på en bok, jeg bare vet at jeg liker den! Slik er det nesten bestandig når jeg leser danske Helles romaner. De er korte, tilsynelatende enkle, med få personer og lite ytre handling. Samtidig klarer forfatteren å skape en utrolig nerve og spenning, både gjennom dialogene og mellom linjene. Dette er etter min mening en av hennes beste romaner.

Meg eier ingen (2009)

av Åsa Linderborg

Den svenske kulturjournalisten Åsa framstilling av livet med sin alkoholiserte, smelteverkarbeidende alenefar, er et av de ømmeste fardatter-portrettene jeg noensinne har lest. Meg eier ingen er øm, vakker og brutal ærlig og går aldri i sentimentalitetsfella. Anbefales!

Les også:

Flåttbitt - hva gjør du?

Huskeliste til reiseapoteket

Liker dere meg? Jakten på likes.

Denne saken ble første gang publisert 26/06 2014, og sist oppdatert 29/04 2017.

Les også