=

DYP KONSENTRASJON: Det er større forskjell på butikkspaghettien enn man kan skje skulle tro. Her er smakstesterne våre i arbeid (f.v.): Dag Tjersland (kokk, kokebokforfatter og eier, restaurant Baltazar), Heidi (12) og Morten Øverby (kokk/kokebokforfatter/journalist). © FOTO: Tore Fjeld

SPAGETTI-BONANZA: Morten Øverbye og Heidi Gustafson var smaksdommere da vi testet spagetti. © Foto: Tore Fjeld

Om testen:

Testpanel:

Dag Tjersland, kokk og innehaver av den italienske restauranten Baltazar Ristorant & Enoteca i Oslo, samt forfatter av matboken ¿Italia¿.

Morten Øverbye, faglært kokk, matskribent og kokebokforfatter.

Heidi Gustafson, matinteressert 12-åring.

De 12 produktene i testen representerer et utvalg av ferdigkjøpt spagetti som selges i norske kjedebutikker, både merkevarer og kjedenes egne produkter. Produktene er blindtestet og vurdert ut fra smak.

Næringsinnhold og pris har ikke blitt vektlagt i karaktersettingen. Pastaene er kokt etter anvisning på pakningene. Panelet har kun smakt på pasta, og understreker at flere av disse muligens ville smakt annerledes med saus til. Ingen av pastaene inneholder egg.

Tørket spaghetti inneholder ifølge varedeklarasjonen akkurat det samme: Hvetemel og vann. Betyr det at de også smaker likt? Absolutt ikke.

Vi smakstestet 9 pasta-merker, et av dem fikk terningkast 5, mens et annen merke fikk terningkast 1 og ”helslakt”.

Pasta er blitt en hyppig og velkommen gjest i det norske kjøkken. Spagetti er ofte en av barnas favoritter, og for mange har pastaen erstattet potetene i middagen.  

Klikk.no har testet 9 ulike typer spagetti ved hjelp av et smakspanel bestående av kokk og matskribent Morten Øverbye, kokk og innehaver Dag Tjersland fra Baltazar Ristorante & Enoteca, Oslo og den matinteresserte 12-åringen Heidi Gustafson.

Testvinneren er dyrest

De fleste typer spagetti som er i handelen koster rundt 10 kroner kiloen, mens den dyreste vi testet koster nesten seks ganger så mye. Og her viser det seg at det faktisk lønner seg å betale litt ekstra hvis du er opptatt av smaken: Testvinneren Jacobs utvalgte pasta linguine utmerker seg ifølge testpanelet med mye smak og god konsistens. Til gjengjeld er den dyrest av alle produktene i testen – 57,80 kroner kiloen. 

Dårligst ut i testen kom ICAs egen merkevare, Delish Spaghetti. Den både ser, lukter og smaker dårlig, og blir av smakspanelet vurdert som nærmest uspiselig. Det hjelper ikke at den er billig, det er flere av de andre lavpris-pastaene som klarer seg langt bedre i testen.

Durumhvete

Pasta er et næringsmiddelprodukt som vanligvis er lagd av en deig av hvete og vann. Det kan også være tilsatt andre ingredienser for å gi farge og smak til pastaen, mest vanlig er å tilsette egg.

Selve ordet pasta er italiensk og betyr deig. Hovedingrediensen etter italiensk tradisjon er durumhvete, som gir pastaen et høyt innhold av protein og karbohydrater, og lavt innhold av stivelse. Den bidrar også til at pastaen ikke er klebrig etter koking.

– Pasta er et vidt begrep, etter min mening er det viktigste for å lage en god pasta godt mel og rent vann, sier Dag Tjersland.

Men også tilberedningen har betydning for hvordan smaksopplevelsen blir:

– Den største feilen mange gjør er å ha olivenolje i vannet, det tetter alle porene i pastaen og gjør at sausen ikke absorberes inn i pastaen. Man tror det skal gi smak, men det er helt feil. Du skal ikke bruke annet enn fosskokende, lettsaltet vann, informerer restaurantinnehaveren.

Ikke kok for lenge

Det er ikke bare i Norge pastaen er populær, dette gjelder store deler av verden. Og det er ikke så rart, med tanke på at den er lett å tilberede og har mange anvendelsesområder. Pastaen skal etter italiensk tradisjon kokes al dente (for tannen), hvilket betyr at den skal gjøre litt motstand når den tygges. 

Pasta selges som regel i tørket tilstand, men de senere årene kan også fersk pasta kjøpes i de fleste butikker. ”Italia-kokk” Dag Tjersland har imidlertid ikke noe imot tørket pasta.

– I Italia lager de gjerne opp mye pasta om gangen, for så å tørke den og ta den fram når den skal lages. Jo lenger den er tørket, desto lenger må den kokes, sier han.

Han forteller også at italienerne spiser pasta på en helt annen måte enn det vi nordmenn gjør. Den største forskjellen er at pastaen alltid skal innom sausen før den serveres, selv om det bare er en helt vanlig tomatsaus.

– Porene skal trekke til seg sausen, slik at pastaen smaker noe, forklarer Tjersland.

Testpanelkollega Morten Øverbye mener også at nordmenn ofte koker pastaen for lenge.

– Det er grusomt å spise overkokt pasta, og om du følger anvisningene på pakningen blir den nesten alltid overkokt. Stopp kokingen et par minutter før den er ferdig. Står det sju, kok i fem, råder Øverbye.

Lag din egen pasta

De to kokkene mener du får mye igjen for å lage pastaen selv, og at det ikke er så vanskelig som man tror.

– Med en gang du lager pastaen selv, får du andre muligheter til å få den smakfull. Pasta i all sin enkelhet med mel, egg og vann tar ikke lang tid å lage.

Du trenger ikke en pastamaskin, men kan rulle ut deigen med et kjevle etter at du har satt deigen og latt den hvile. Den kjevlede leiven rulle du opp i en pølse og kutter opp med kniv, tynne eller brede strimler avhengig av om du ønsker at den skal være som tagliarini, tagliatelle eller parpadelle.

Da kan du gjerne bruke litt dyrere og bedre meltyper, som urhvete, farromel eller mel fra Holli mølle, anbefaler Dag Tjersland.

Hvis du ikke har tid eller lyst til å lage pastaen selv, finnes det også tørket pasta av svært god kvalitet å få kjøpt i spesialbutikker, mener restaurantinnehaveren.

Fullkorn eller ikke?

Avhengig av hvilket mel man bruker kan pastaen ha ulike finhetsgrader, fra finmalt mel til grovmalt og helkorn.

– Hjemme hos oss bruker vi mest fullkornspasta, men jeg liker best den lyse. Det får vi alltid hos mormor, forteller Heidi Gustafson (12). 

Kokkene Tjersland og Øverbye mener det ikke er noen stor helseeffekt i å velge fullkornspasta framfor fin pasta, det viktigste er at pastaen består av godt mel.

– Kjøp gjerne økologisk, i nesten alle tilfeller består den av godt mel, sier Tjersland.

Les hele saken
Les alt om:

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!