Ja, det er lurt å gi barna lommepenger. Hvis foreldrene bare legger ut for hele tiden, mister barna interessen og evnen til å spare penger.

- Å gi barna lommepenger er en veldig god måte å gi barna erfaring med verdien av egne penger. Om de ikke får ansvar for egne penger får de heller ingen følelse av hva ting egentlig koster, påpeker Christine Warloe, forbrukerøkonom i Nordea.

Bør være eget fag

Hun mener økonomi bør få en større plass i lærerplanen for å unngå at man gjør økonomiske tabber som ung. Det vil også jevne ut forskjellene mellom barn med foreldre som har god økonomiforståelse, og de som mangler kunnskap. Lommepengene mener hun både bør puttes i sparegrisen og brukes til å kjøpe ting selv - dekke snacks, godteri, spill og kontantkort.

Summen barna får i lommepenger har holdt seg relativt stabilt de siste årene. Men det er visse geografiske forskjeller. Barn på Vestlandet får over 150 kroner mer i måneden i lommepenger enn barn på Østlandet.

- Foreldre bør oppfordre til sparing. Har barnet et sterkt ønske om å få en spesiell ting, er det en god idé å lage en spareplan som går over flere uker. Du kan henge opp et bilde av det barnet ønsker seg sammen med to søyler - én med hva tingen koster, og én med hvor mye man har spart. På denne måten vil barnet visualisere målet og lære og styre impulsene sine, forklarer forbrukerøkonomen.

Gjennomsnittlig ukentlige lommepenger:

6-8 år

9-11 år

12-14 år

15-17 år

Jenter: 30 kr.

Jenter: 68 kr.

Jenter: 130 kr.

Jenter: 180 kr.

Gutter: 41 kr.

Gutter: 56 kr.

Gutter: 95 kr.

Gutter: 163 kr.

Kilde: Nordea/Synovate

familieøkonomi,oppdragelse,barn og utstyr,tenåring

JENTER FÅR MER: - Fra niårsalder får nemlig jenter generelt litt mer enn gutter og det er jo motsatt av det vi senere ser i arbeidslivet. Årsaken til dette tror jeg er todelt. Jenter modnes raskere og har tidligere "behov" for egne penger til forbruksområder som klær og sminke. En annen del forklaringen tror jeg er at jenter er mer flittige når det gjelder å hjelpe til hjemme, sier forbrukerøkonom Christine Warloe. © Foto: Thinkstock

Christine Warloe.

FORBRUKERØKONOM: Christine Warloe. © Foto: Nordea

Barns lommepenger

  • Under halvparten av barn mellom 12 og 17 får lommepenger enten ukentlig eller månedlig.
  • Enkelte starter med lommepenger allerede fra seks års alder, men andelen som får er under 10 prosent.
  • Fra 14 årsalder skjer det et skift i utbetalingsfrekvensen. Da øker andelen som går over til månedslønn, mens andelen som får lønn hver uke synker.
  • Jenter får mer enn gutter! Jenter som mottar månedspenger og som er mellom 15-17 år får i snitt 792 kr i måneden - eller 25 prosent mer enn guttene.

Kilde: Forbrukerøkonom Christine Warloe i Nordea.

Disponere forbruket

Forbrukerøkonomen forteller at det i starten er ukentlige utbetalinger som gjelder for de aller fleste. Men fra 14 årsalder skjer det en endring i betalingsfrekvensen. I tenårene får de fleste i stedet månedslønn. Det tror Christine Warloe er smart, da lærer ungdommen seg å disponere forbruket til neste utbetaling. Det er nettopp det sunn økonomi handler om.

Nå kan også barn helt ned til 7- årsalderen få bankkort.

Min erfaring er at det er endel jobb med å følge opp lommepengeordningen. Du må hele tiden passe på at barnet følger opp avtalen. Så kommer utfordringene med hvor streng du skal være. Bør du for eksempel holde igjen penger om ikke barnet utfører de avtalte oppgavene?

- Jeg kan forstå at en del foreldre synes det blir mye mas rundt lommepengene, medgir forbrukerøkonomen.

Trikset er å ikke ha for mange og for omfattende arbeidsoppgaver - det kan oppleves som stressende både for barna og for foreldre som skal følge opp.

- Ikke lag for ambisiøst opplegg. Ikke regn med at du skal få masse avlastning i husarbeidet. Blir det for mye så blir lommepengeordningen fort en kilde til konflikt og som igjen er demotiverende og gir barna manglende mestringsfølelse. Det viktigste er at barna lærer prinsippet om at "penger ikke kommer av seg selv - man må faktisk jobbe for dem".

Konkret spareplan

Det er to måter å sette opp arbeidsplanen på. Det ene er å gi en fast sum per oppgave, det andre er å ha faste ukentlige oppgaver. La barnet få foreslå selv hva det kan bidra med. Da vil det få et bedre eierskap til det. Det de sparer til bør være noe konkret og det bør være noe som ikke er for langt frem i tid. For de yngste barna blir det helt i det blå og skulle spare til "lappen" eller "første bolig".

- Det bør være lystbetont. Noen liker å støvsuge, men synes det er kjedelig eller vanskelig å ta ut av oppvaskmaskinen. Dette bør foreldrene ta hensyn til, mener forbrukerøkonomen.

Hun råder foreldre med flere barn til å gi hvert barn definerte ansvarsområder. På denne måten blir det ikke konkurranse mellom barna, de slipper å oppleve at "søsteren fikk mange flere muligheter til å henge opp tøy enn meg, og jeg ble ikke spurt".

Velstandssamfunnet vi lever i kan fort bli en felle for barna våre. De venner seg til å ha råd til mye. Om du ikke lærer barna noe om verdien av penger, vil de kunne få problemer den dagen de står på egne bein, for eksempel i en studiesituasjon.

Pass derfor på å ikke være for ettergivende når det gjelder hvor mye du gir barna utover lommepengene.

- Det er lett å gi litt ekstra om barnet plutselig blir bedt på kino, men er blakk. Det finnes jo selvfølgelig unntak, men pass på å ikke bli for ettergivende i slike situasjoner. Setter du ingen grense, vil heller ikke barna ta ansvar. De vet at mamma og pappa punger ut uansett, understreker Christine Warloe.

familieøkonomi,oppdragelse,barn og utstyr,tenåring

PENGER: Velstandssamfunnet vi lever i kan fort bli en felle for barna våre. Derfor er det lurt å være tidlig ute med å snakke med barna om penger. © Foto: Thinkstock

kjersti hildonen

PSYKOLOG: Kjersti Hildonen. © Foto: privat

Foreldretips

  • Gi lommepenger til barnet fra det er modent til å skjønne verdien av pengene
  • Finn ut i fellesskap hva som skal gjøres for å oppnå lommepenger og nivået på beløpet. Medbestemmelse gjør at barnet føler seg mer fornøyd og forpliktet til å overholde det man er blitt enig om.
  • Gå over til månedspenger i tenårene. Det øker læringen i forhold til disponering og sparing.
  • Ikke gi uforbeholdent mer. Det å bruke opp alle pengene må få konsekvenser. Samme gjelder hvis man ikke utfører oppgavene sine.
  • Motivér ved å henge opp bilde av det barnet ønsker seg og illustrer gjerne med søyler hvor langt man har igjen til å nå målet.

Kilde: Forbrukerøkonom Christine Warloe i Nordea.

- Kjent problemstilling

Psykolog Kjersti Hildonen jobber i Psykisk helsetjeneste for barn, unge og voksne. Hun mener det er en velkjent problemstilling at barn og ungdom ikke vil hjelpe til med oppgaver i hjemmet. Derfor er det viktig å være tidlig ute med å skape gode holdninger hos barnet.

Holdningene og vanene barnet lærer seg som helt små, tar de nemlig med seg senere i livet.

- Helt fra barna er små, bør de få lov til å hjelpe til med daglige gjøremål, hvor fokuset er på hyggen ved å gjøre noe sammen. Mange barn opplever det som meningsfylt å få lov til å delta på det som skjer i hus og hjem og liker å gjøre det samme som foreldrene. Gode oppveksterfaringer hvor barnet føler seg som en viktig bidragsyter til fellesskapet, kan bidra til å skape et godt grunnlag for barnets forståelse og forventning av eget bidrag til oppgaver i hjemmet opp i alder, forklarer Kjersti Hildonen.

Det er svært viktig at barn får bidra i hjemmet. Dette bidrar til utvikling av en god selvfølelse.

- Det er ikke barnearbeid å la barnet hjelpe til med husarbeidet. Derimot hjelper du barnet med å utvikle selvstendighet, har psykolog og terapeut Hedvig Montgomery tidligere uttalt til Foreldre.no

Oppgavene kan vært varierte: Det kan vært alt fra å stemple konvolutter, lage juice og holde orden på egne klær. Hver gang barnet får bidra, gir det barnet en sunn selvfølelse.

Rollemodeller for barna

Psykolog Kjersti Hildonen opplyser om at foreldre hele tiden rollemodeller for barna - på godt og vondt. Barn fanger opp fort hvis foreldre har uoverenstemmelser seg i mellom i forhold til husarbeid.

Får husarbeidet er sterkt negativt fokus i familien, smitter dette ofte over på barna.

I noen familier reagerer barnet med å protestere på husarbeidet selv, mens andre barn kan påta seg for mye ansvar for slike plikter for å lette på stemningen i familien.

En del finner likevel ut at huslige gjøremål ikke alltid er like morsomt, til tross for at de har opplevd foreldre som har inkludert de godt fra tidlig alder.

Da kan det kan være lurt å snakke om at slike gjøremål må utføres uansett, selv om det tidvis ikke er like lystbetont.

- Her kan barna og ungdommene gis forståelse for at dette er kjedelig og at de ikke har lyst eller "ikke gidder". Møtes de med forståelse ut i fra følelsen de har i forhold til dette, vil mange i større grad faktisk delta og samarbeide om det som må gjøres. Det er ingen motsetning mellom å forstå barnas og ungdommenes følelser og det å holde fast ved at noe likevel forventes av deltakelse i huset, understreker psykologen.

I stedet for å presse barnet og ungdommen til gjøremål og true med konsekvenser av manglende innsats, anbefaler hun heller at foreldrene tar en samtale med barna om dette.

Det bør være tydelig hva som er forventningen, samtidig som dette formidles på en varm og forståelsesfull måte.

- Mange vil reagere med uønskede atferden hvis foreldre kun "setter hardt mot hardt", ved at de for eksempel trekker bort goder eller introduserer konsekvenser som for eksempel tap av ukepenger. Sjansen for at barn og ungdom blir med på et samarbeid, økes hvis det jobbes med relasjonen, fastslår psykologen.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!