Aldri tidligere har norske foreldre hatt like mange navn å velge mellom til babyen. Interessen for navn i Norge er økende. Og navnerikdommen øker fra år til år. Stadig nye navn dukker opp - både "lagde" navn, navn fra flora og fauna, dyrenavn og fruktnavn. For ikke å glemme utenlandske navn som vi gjerne adopterer.

I Statistisk sentralbyrås (SSB) store navnedatabase finnes det hele 170 000 navn inkludert bindestreksnavn, trykkfeil og utdødde navn her i landet.

- Mer seriøst har jeg 22 747 mannsnavn og 26 201 kvinnenavn som er brukt av to eller flere som første fornavn (uten bindestreksnavn 18 257 og 22 120), sier navneforsker Jørgen Ouren i SSB. Det er altså xxx prosent flere jente- enn guttenavn å velge mellom for vordende foreldre.

Navn er viktig. Det gjenspeiler navnedebatten på forumet Barnimagen. Der sliter mange med å finne guttenavn (og jentenavn) og søker hjelp fra leserne.

Antallet navn til barnet vokser jevnt og trutt, ifølge SSB som årlig avslører hvor mange barn som får de mest populære navnene i blant annet ulike fylker.

Aldri tidligere har navnetrender vært så tydelige som i dag. Nå skal for eksempel alle navn slutte på bokstaven: A. Men om 10-20 år spår ekspertene at dette kan være historie.

Navnet skjemmer ingen

Mange foreldre jakter på det unike navnet, navnet som ikke har så mange navnesøstre og brødre, men som likevel gir status, gjenspeiler personligheten og ikke gjør barnet til et mobbeoffer.

Norske barnebøker er en stor inspirasjonskilde for norske foreldre. 8000 guttebarn heter Emil, men bare 6 heter Pippi.

- Det er to åpenbare forklaringer på navnetilveksten, sier Jørgen Ouren.

- Vi er mer opptatt av spredning fordi navnestatistikken nå er kjent og fordi den store andelen innvandrere har en egen navnekultur, sier Jørgen Ouren. Han ønsker ikke å spekulere i om denne opptattheten av navn og navnetilveksten kommer til å fortsette "i all evighet".

Her finner du alt om navn til barnet.

©Laurence Mouton/AltoPress/Maxppp ; Group of teens and children dressed in winter clothes, posing next to tree, portrait=

KVINNENAVN TOPPER: Professor i språkvitenskap, Gulbrand Alhaug, har sett på navnebruken i Norge fra 1730 til 1900. I denne perioden var det ca. 58 000 ulike navneformer her i landet. Nesten 56 prosent av navnene var kvinnenavn, 44 prosent mannsnavn, viser hans undersøkelser. © Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Flere og flere navn

Navn som minst 3 babyer har fått de siste årene:

  • År Gutter Jenter
  • 1996 574 635
  • 1999 599 660
  • 2002 600 689
  • 2005 646 737
  • 2008 750 856
  • 2011 842 949

Kilde: SSB

Jentenavn topper før - og nå

Å finne et passende navn til ei jente kan være lettere enn til en gutt.

- Forskjellen på gutter og jenter er gammel. Man kan tillate seg mer med jenter. Bare se på hvordan man kler dem. De skal pyntes. Det gjelder også navnet. I tillegg er ikke oppkalling så viktig for dem, sier Jørgen Ouren.

Ikke bare i dag, men også historisk har det vært en tydelig forskjell på utvalget av jente- og guttenavn.

Professor i nordisk språkvitenskap, Gulbrand Alhaug ved Universitet i Tromsø, har sett på navnebruken i Norge fra 1730 til 1900. I denne perioden var det ca. 58 000 ulike navneformer her i landet. Nesten 56 prosent av navnene var kvinnenavn, 44 prosent mannsnavn, viser hans undersøkelser. Alhaug er forfatter av boka 10 001 navn.

Fra Bernt til Berntine

- Mange kvinnenavn ble laget med utgangspunkt i et mannsnavn. Når det er så mange fleire kvinnenavn enn mannsnavn, må vi huske at temmelig mange kvinnenavn er laget med utgangspunkt i et mannsnavn, for eksempel Adolfine, Axeline, Alexandrine, Augustine, Bernhardine og Berntine. Litt over 20 prosent av kvinnenavna var slike -ine-namn i perioden 1730-1900, sier Alhaug.

I perioden 1900-2010 er det litt flere kvinnenavn (51,4 prosent) enn mannsnavn (48,6 prosent). Dette resultatet har jeg fått i navneleksikonet mitt, "10 001 navn". En vesentlig grunn til at forskjellen nå er mindre enn på 1800-tallet, er at det på 1900-tallet og senere har blitt mindre vanlig å bruke kvinnenavn laget av mannsnavn (typen Berntine).

Til ære for bestefar

Omvendt skjedde det sjelden at et mannsnavn ble laget av et kvinnenavn, for eksempel Catharinus av Catharine.

- Dette kan vi kanskje se på som en slags kvinnediskriminering i dag. Det var altså mer populært å kalle opp jenta etter bestefar Bernt (Bernt-ine) enn gutten etter bestemor Catharine, sier Gulbrand Alhaug.

- Det ble altså mer vanlig å ære bestefar, for eksempel Bernt, med oppkalling over kjønnsgrensen (Berntine) enn det motsatte (Catharinus oppkalt etter bestemor Catharine).

Trenger du hjelp og inspirasjon til å finne barnenavn.Navnekarusellen får du begge deler.

Mer kreative navn

Språkprofessoren tror at navnerikdommen vil øke fra år til år også videre.

- I denne sammenhengen kan det være illustrerende å sammenlikne toppnavnet i 1880 (Anna) med toppnavnet i 2011 (Emma). Mens det var 9 prosent i jenteårskullet i 1880 som het Anna, var den tilsvarande prosenten for toppnavnet Emma bare 1,5 prosent i 2011. Dette viser altså at vi har blitt mye mer kreative til å ta i bruk forholdsvis sjeldne navn og ikke "klumpe" oss sammen om noen få utvalgte navn (som Anna og Marie i 1880).

I dag har toppnavnene, som for eksempel Daniel og Lukas, mange tilhengere. I 2011 fikk 15 av 1000 barn disse navnene. Jentenavnet Emma har også mange tilhengere. I 2011 fikk 15 av 1000 nyfødte jenter dette navnet, Nora hakk i hæl med 14 av 1000.

Å kikke til utlandet kan være en mulighet for å ligge foran trendene som kommer til Norge. Ofte henger vi noen år etter Sverige.

Gått ut på dato

Gulbrand Alhaug har i navneleksikonet sitt funnet til sammen 669 navn som ikke er brukt etter 1950.

- En del av disse er sammensatte mannsnavn og kvinnenavn med ledd som går tilbake til gammelnorsk, for eksempel Alvfinn, Arnvald, Bjørgfrid, Bjørgmund, Bjørgveig, Borgrun, Fridleif, Gudmar og Heimlaug. Denne navnetypen var mest populær for litt over 100 år siden. Noen av disse navnene ble laget omkring år 1900, for eksempel Bjørgveig. I dag synes foreldre kanskje at dette er "tunge" navn, men de kan nok komme tilbake om noen år.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!