=

FORAN ALT: - Det viktigste av alt er kjærligheten. Det høres nesten religiøst ut. Kjærligheten er bare god - sånn som meg. He-he. Her er Alex sammen med sønnene Thomas (6), Nicolai (4) og en kamerat. © FOTO: Halfdan Tangen jr.

Alex Rosén er aktuell programleder, oppdager og deltaker i en rekke tv-programmer, blant annet Berserk mot Nordpolen, Folk i farta og Melodi Grand Prix Junior. Han er kjent rockeartist fra flere band. I disse dager sitter han som entusiastisk dommer i programmet Norske Talenter hver fredag. Og hver gang det kommer et talentfullt barn som han må avvise, svelger han en ekstra gang. Kanskje fordi han er blitt tobarnspappa og hans velutviklende caretaker-instinkt slår inn?

- Å avvise et barn er like ille hver gang. Jeg vender meg aldri til det. Jeg prøver å si ha-det det på en human måte, men jeg ser jo at barnet blir lei seg, sier Alex Rosén. - Alle barn er talentfulle, på sin egen måte, sier han diplomatisk.

Hønefar

Etter at han ble pappa for første gang for 6 år siden, til Thomas, har hans beskytterinstinktet fått blomstre. Og da lillebroren Nicolai kom året etter, tok det helt av. I dag karakteriserer han seg som en tøff pappa som er ekstremt myk på bunnen. Helt annerledes enn de fleste oppfatter han etter snart et halvt liv på tv.

- Jeg er en ekte hønefar, sier han ærlig.

- Gutta mine kommer foran alt. Å beskytte dem og være en bra pappa er min fremste oppgave nå.

I hans nye bok, som heter nettopp Tøff pappa, byr den støyende brumlebassen på en helt annen side av seg selv. Her forteller han åpenhjertelig om sin egen barndom på Grefsen i Oslo og hvordan oppveksten og verdiene hjemme har preget ham. Basert på egen oppvekst og erfaringer byr han på følgende 9 oppdragertips til andre foreldre:

Jeg har et ansvar for de valgene jeg har gjort. Som det å være pappa til to flotte gutter.

1. Ikke legg begrensninger på barna

- La barna slå seg litt. Det er ingen som tar skade av å få seg en trøkk eller et skrubbsår. For et barn er det en stor opplevelse å oppdage verden. Det er den oppdagertrangen som jeg mener må stimuleres. Vi kan ikke gå rundt å være redde for potensielle farer som lurer rundt ethvert hjørne. La barna tro at de kan erobre verden. For i barneøyne så kan de nemlig det.

- Å teste grenser gir selvtilitt. Alex snakker av erfaring. Han synes ofte grenser er begrensende. Og det er vel en grunn til at han har sydd 240 sting på ryggen etter at han braste inn en glassdør på vei hjem til middag i barndommen. Diverse møter med politi og brannvesen var det også i ung alder. Han ser viltre, skøyeraktige trekk fra seg selv igjen i gutta sine - de vil opp på de bratteste fjellene og tretoppene - akkurat som ham. (Både far og sønner elsker blålys og sirener).

- Men som foreldrer må du også legge til rette - det er din jobb. De fleste ulykker skjer når barna er trøtte og sultne. Ikke legg de tøffeste toppturene eller sykkeltreningen til rett før leggetid. Sørg for at barna har fått mat. Et godt tips er å droppe den siste turen i slalombakken. Det er alltid da ulykkene skjer. Si til barna: Vi gjør det i morgen hvis du mener de er for trøtte eller slitne. Du må bruke din erfaring til å veilede dem.

Vær en portåpner for barna. Få dem interessert i verden, gi dem mange bein å stå på. Lært bort alt du kan!

Slik unngår du foreldretabber:

2. Distraher barna

- Dette trikset bruker jeg hele tiden. Funker som ei klokke. Det går fint an å ta tak i oppmerksomheten til barna og sende den i ønsket retning. For meg funker det bedre enn å kjefte. Hvis Nicolai sutrer og vil ha sjokolade, virker det med et lite faktadropp. "Se, Nicolai. Sola er ei kjempestor stjerne. Den en mye større enn... og så har vi Pistolstjernen. DEN er stor den". Masingen slutter, Nicolai følger med og jeg forteller med glede og innlevelse. Jeg "lurer" dem med å fortelle om brannbiler, politiet og brannvesenet. Og så slipper jeg å kjefte. Jeg velger mine fighter og er nok mer konfliktsky enn min egen far.

Dette må du også lese hvis du ønsker å bli en god pappa.

=

BYR PÅ SEG SELV: I hans nye bok, Tøff pappa, byr den støyende brumlebassen på en helt annen side av seg selv. Her forteller han om sin egen barndom på Grefsen i Oslo og hvordan den har preget ham. © FOTO: Fredrik Arff

Alex´ pappatabber

  • Å vise Michael Jacksons video Thriller i sønnens 4-års bursdag (noen av gjestene fikk mareritt) .
  • Å vise filmen Pirates of the Caribbean til egne sønner (de tok resolutt fram sverdene sine og forsøkte å ta livet av hverandre).
  • Utallige episoder med ulike sokker og flekkete gensere i barnehagen.
  • Å la guttene ha på seg de samme klærne da mamma Silje dro på tur til New York som da hun kom tilbake 8 dager senere.

3. La barna bli møkkete.

- Det kan ikke være like farlig å være møkkete på hendene, eller spise "feil" brød, som å dette ned fra et fjell. Jeg vil jo ikke at de skal bli pystete. Noen sjanser må vi ta, og noen drømmer må vi ta sjansen på å få oppleve. Selv hadde jeg sikkert influensa seks-syv ganger før jeg ble voksen. Ingen ble hysteriske av den grunn, og jeg ble ikke lagt på sprit og jeg vaska ikke hendene mine med antibakteriell såpe av frykt for at bakteriene skulle invadere meg. Jeg har latt ungene gå i barnehagen med den flekkete genseren fra i går og en av hver sokk (når samboeren min Silje er borte og ikke har kontrollen på påkledningen, selvsagt). Begge gutta har overlevd og jeg har ikke fått kjeft av personalet. Silje tenker masse på fasaden og hvordan gutta ser ut. Det gjør ikke jeg. Det betyr ingenting hva naboen tror og mener, så lenge ungene er tørre og ikke fryser.

4. Få barna til å bli ordentlige folk (som andre liker)

- Jeg prøver å bruke min kunnskap og erfaringer slik at gutta mine skal bli det jeg kaller ordentlige folk. De skal bli oppmerksomme og ikke for egoistiske. De skal holde dører åpne og gi andre mennesker noe tilbake. Min egen far sa at det kommer aldri noe til en lukket hånd. Man må gi noe først for å få noe tilbake. De skal bli glade i folk og respektere andre som er annerledes enn dem selv. Dette er store og vanskelige oppgaver som nok vil pågå gjennom hele oppveksten. Jeg skal lære gutta mine hvordan de får sosial intelligens, slik at det blir kult å være sammen med dem. De skal lære å ikke være ufine og frekke og si rare ting som ingen skjønner noe av. Klarer du likevel å være frekk på en sjarmerende måte derimot...For meg har det vært viktig å være en good guy, men det har jeg ikke innrømma før nå.

- Jeg lærte av min far at man ALDRI skal bruke vold mot ei dame. Kvinner skal behandles med respekt. Sånn prøver jeg å behandle Silje for at guttene skal se hvordan dette gjøres. De lærer jo som kjent av det de ser, ikke det de hører...

5. De må styre sitt mannesinne

- Som guttepappa har man en ekstra oppgave. Alle menn har en iboende kraft i seg. De er både krigere og familiemenn. I dag må de lære seg å styre krigeren. De må vite hvor mye kraft de kan bruke og virkningen av den. Og så må det alltid være et varmt, bankende hjerte bak alt de gjør (selv om det er rampe- og guttestreker vi snakker om).

Selv er jeg ikke særlig tålmodig, og hvis barna ikke hører på meg, kan jeg bli veldig forbanna og høyrøsta, men ikke ukontrollert.

Ulykker har aldri bremsa meg. Jeg har ikke latt være å gjøre ting. Sånn vil jeg at gutta mine skal bli også.

=

FIN FYR: Jeg lærte av min far at man ALDRI skal bruke vold mot ei dame. Kvinner skal behandles med respekt. Sånn prlver jeg å behandle Silje for at guttene skal se hvordan det gjøres. De lærer jo som kjent av det de ser, ikke det de hører... © FOTO: Fredrik Arff

Jeg må jo være forsiktig fordi jeg er for sterk for de små guttene, men de skjønner alltid hvorfor jeg ble sint. Det er sjelden en overraskelse, mener jeg. Men jeg har kontroll over kraften min!

Psykolog Peder Kjøs har skrevet en håndbok for pappaer. Hans tips er at sutring fra far gir menn mindre sex etter fødselen.

6. Gi barna frihet under ansvar.

Alex hadde aldri klokkeslett når han skulle være hjemme i tenårene.

- "Du vet selv når du skal være hjemme, sa pappa til meg". Alltid frihet under ansvar, og det vil jeg forsøke å videreføre til gutta mine. Ellers er det ikke sikkert at jeg videreformidler så mye av min fars rolle til Thomas og Nicolai. Min far var en fraværende pappa, selv om han var min beste venn. Samboeren min Silje og jeg deler på det meste som hører familielivet til. Begge henter i barnehagen, begge lager middag, begge kan vaske (men det er Silje som oftest gjør det). Jeg ser ikke møkk like raskt som henne.

- Å være en tilstedeværende pappa er viktig - ikke bare i rykk og napp. Dagens pappaer tar ansvar. De er ordentlige menn som blir kjent med barna sine. Og det er bra for barna. Jeg tør å påstå at menn er mye mer menn i dag enn noen generasjon før. Selv om det ikke alltid er like lett å føle seg som et ordentlig mannfolk etter den tiende bæsjebleia om morgenen...

7. Gi barna overdreven selvtilitt.

Alex er jo selv kjent for å ha god selvtilitt. Det mener han er en forutsetning for å klare seg bra i dagens samfunn. Denne bagasjen fikk han med seg hjemmefra. Det var aldri tvil om at foreldrene hans synes han var veldig flink (selv da han tente på tannlegens hekk for å hjelpe til med bråtebrann, eller måtte hentes ned fra en fjellknaus, 35 meter over bakken, på Kjelsås av brannvesenet).

- Det er klart at barna kommer til å gå fem-på noen ganger hvis de er proppfulle av selvtilitt, men det er det mye lærdom i. Jeg gir barna oppgaver som de mestrer, mye skryt og backup hele tiden. Jeg pusher dem framover. De skal vite at jeg synes de er flinke folk.

- Men de skal ikke bli sånne motbydelige folk som er fulle av seg selv og ikke lytter til andre. De skal vite at alle er like mye verdt, at de tar vare på seg selv, naturen, folk rundt seg og lekene sine. Det er en fin balansegang, det der.

- Og så er det viktig at barna blir stayere. De skal fullføre oppgaver de har fått og som de har begynt på. De skal ikke stikke fra ansvaret, men "stå han av" og være den siste som forlater skipet.

8. La barna være barnlige - hele livet

- Jeg vil at barna mine skal få være barn lengst mulig. Barndommen er så kort. Alvoret kommer tidsnok. Jeg skal kjempe for at de skal beholde det barnlige, det kreative og spontane, så lenge som mulig. Hvis man er kreativ, kjeder man seg aldri. Da klarer du deg selv meg lite og lærer deg å benytte deg av de midlene du har tilgjengelig. Jeg er 44 år og fremdeles barnlig på mange områder, selv om jeg er voksen og ansvarsbevisst også.

Flere pappabøker

  • "Verdens beste pappa - hakkespettbok for småbarnsfedre"
  • "Pappa kan alt - hemmelig håndbok for verdens beste far (og bestefar)"
  • "Pappa for første gang"
  • "Stå på pappa!"
  • "Pappa - norske fedre snakker ut"
  • "Farsrevolusjonen - fedre og maskulinitet i en ny tid"
  • "God pappa - en håndbok"
  • "Far på ferde"
  • "Daddy Cool - kunsten å være pappa"

9. Vær tilstede - overøs med kjærlighet

- Det viktigste av alt er kjærligheten. Det høres nesten religiøst ut. Kjærligheten er bare god - sånn som meg. He-he. Vi må gi masse ros og kjærlighet fordi det gir barna selvtilitt. Og det er viktig for alle mennesker. Folk med kjipe liv, tror at ingen er glade i dem. Et barn kan aldri få for mye kjærlighet - det er ingenting å spare på. Jeg sier ofte til gutta mine at jeg er glad i dem. De svarer: Vi vet det, pappa. Men så sier jeg det igjen og igjen. De må høre det mye.

Det er viktig for meg å være kompis med gutta mine. Men noen ganger må jeg være kjip og sette tydelige grenser. Da hater de meg. Men så går det heldigvis stort sett noen minutter og så har de glemt at de egentlig hater meg. Og sånn går no dagan...

Følg oss på Facebook - trykk på liker!

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!