"Du må ikke lyve. Da får du lang nese sånn som Pinocchio", sier du kanskje til barna dine. Men det er ikke så ille at barna lyver som du kanskje skulle tro.

Professor Kang Lee ved universitetet i Toronto har forsket mye på barn og løgn. Han har blant annet gjort et forskningsprosjekt hvor han så på om barn i aldersgruppen 3 til 11 år ville fortelle hvite løgner for å dekke over misnøyen ved å få en gave de ikke likte.

Av de 400 barna i studien sa over 60 prosent at de var fornøyd med den dårlige gaven (som for øvrig var et hvitt såpestykke).

Lee mener at foreldre ikke bør bekymre seg hvis de har barn som lyver - tvert imot.

- Alle barn lyver. Det er en naturlig del av barns utvikling. Ved treårsalderen begynner barn å lyve for å skjule noe galt de har gjort, eller fortelle hvite løgner for å være høflige, skriver Lee i en e-post til Foreldre & Barn.

Han får støtte av Anders J. Nordahl Hansen, stipendiat ved Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo.

- Vi har en tendens til å se på løgn som noe negativt men det er like fullt et uttrykk for et normalt utviklingsforløp, sier Hansen, og utdyper:

- I så måte er løgn et uttrykk for at barn mentalt har utviklet en kapasitet til å tenke abstrakt.

Det betyr også at barnet har utviklet evner til å sette seg inn i at andres tanker og følelser, som ikke alltid er lik ens egne.

Har du barn som lyver? Delta i debatten her.

Lærer å lyve av foreldrene

- Men hvorfor lyver barn?

- Når barn først har fått forståelse for at de kan lyve, vil de i begynnelsen benytte seg av dette blant annet for å oppnå goder, eller unngå straff. Hvor mye barnet vil lyve er nokså individuelt, men lyver foreldrene mye, vil barnet lære seg at dette er greit. Spesielt dersom barnets løgn ikke får noen konsekvenser fra foreldrenes side, vil dette sannsynligvis øke frekvensen av løgner, forklarer Nordahl Hansen.

Nordahl Hansen legger til at det er viktig at foreldrene benytter situasjonen når barnet lyver til å snakke med barnet om at man ikke skal lyve, fordi andre kan føle seg lurt og til og med bli såret.

- Istedenfor bare å si at det er galt å lyve, bør foreldre heller forklare hvorfor det er galt. Forklaringen må naturligvis tilpasses alderen.

De fleste foreldre har nok fortalt en og annen løgn foran barna. Som for eksempel å si at vi ikke har kontanter til tiggere eller late som om vi er fornøyde med en julegave som ikke falt helt i smak.

- Bør vi foreldre unngå å ty til hvite løgner foran barna?

- Foreldre bør fremstå som gode rollemodeller og være klar over at barn bruker de som "maler" for hvordan de skal oppføre seg. "Ærlighet varer lengst" er et godt prinsipp å ta utgangspunkt i. Likevel bør en i ulike tilfeller justere litt på graden av ærlighet.

- Dersom barnet stolt viser en tegning han eller hun har jobbet lenge og iherdig med, som du selv ser aldri kommer til å pryde veggene på nasjonalgalleriet, bør det være takhøyde for allikevel å rose barnet for en flott tegning. I visse tilfeller vil hvite løgner være fint å ty til ovenfor et barn som kanskje ikke oser av selvtillit, påpeker Nordahl Hansen.

Løgnere har høyere IQ?

En annen som har forsket på barn og løgn er professor Michael Lewis ved Robert Wood Johnson Medical School i New Jersey.

I boken "Lying and Deception in Everyday Life" hevder han at det er sammenheng mellom høyere IQ og barn som lyver.

- Flere forskere har funnet støtte for at barn som lyver mye og med ondsinnede intensjoner står i større risiko for senere å utvikle antisosial adferd. Da er det desto viktigere at foreldre tar dette opp og hjelper barnet med å forstå at dette er galt, sier Nordahl Hansen.

- Men det finnes forskning som antyder en viss sammenheng mellom at barn lyver og visse aspekter ved intelligens. Dette har imidlertid med hvor "dyktige" de er til å dekke over en løgn og ikke nødvendigvis hvor mange ganger de lyver, forteller Nordahl Hansen.

Historien om Pinocchio har ingen effekt

Selv om løgn er en naturlig del av barns utvikling er det selvfølgelig ingen foreldre som vil ha barn som lyver hele tiden. Hva kan man gjøre for å oppfordre barn til å fortelle sannheten? Hjelper det å fortelle historien om Pinocchio som fikk lang nese av å lyve?

- Vi gjorde nylig en studie hvor vi undersøkte hvilken effekt vanlige historier som oppfordrer til å fortelle sannheten (Gutten som ropte ulv, Pinocchio og George Washington og kirsebærtreet) har på barn. Resultatene våre viste at det kun var historien om George Washington og kirsebærtreet som hadde en effekt. Etter å ha lest den historien, var det større sannsynlighet for at barna ville fortelle sannheten, forteller Lee.

Historien om George Washington og kirsebærtreet handler om George Washington som hugger ned farens kirsebærtre. Når faren oppdager det, forteller George sannheten fordi han ikke klarer å lyve. Faren tilgir ham.

- Det er mulig at det positive budskapet ved å fortelle sannheten i denne historien har større effekt på barn enn de negative følgene av å lyve som fremkommer i de andre historiene, tror Lee.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!