Christian Wendelborg ved NTNU har gjort en ananlyse av elevundersøkelsene fra 2011. Han ser en tydelig tendens til mobbing på skolen, spesielt på 7. trinn.

- Akershus kommer klart best ut av de spurte fylkene, mens flest barn blir mobbet i Troms og Finnmark i denne perioden, forteller Wendelborg til Foreldre & Barn. Det betyr at færrest barn blir mobbet i Akershus, mens flest barn blir mobbet i våre to nordligste fylker.

Wendelborg forklarer at det ikke er store forskjeller mellom de to fylkene som jevnt over har kommet dårligst ut de siste årene.

- Spesielt ved barneskolene ser vi en tendens til at de nordligste fylkene komme dårlig ut, påpeker han. Nord-Norge kommer dessverre generelt dårlig ut i undersøkelser som har med levekår å gjøre.

Må forebygges

Antallet norske barn som opplever ulike former for mobbing har vært relativt stabilt de siste seks årene, og Røde Kors er glad for at det ikke er en økning. De er allikevel ikke helt fornøyd.

- Det er vondt å vite at det er barn i hver eneste skoleklasse som opplever mobbing, og mobbing skal forebygges og gjøres noe med. For oss er ikke tallene det viktigste, men det enkelte barnet som opplever dette, sier Ane Lauvland Bjørknes, Rådgiver i Røde Kors kampanjen Kors på halsen.

Mange barn blir også mobbet eller utestengt i sosiale medier som for eksempel vennegjengen på facebook. Dessverre handler mobbing om mer enn bare skolen.

Bruker energi på å grue seg

- Barna opplever mobbing også når de kommer hjem. Mange kjenner på ensomhet, blir usikre på hvem de er, og hvordan de skal være for å bli likt eller få bort mobbingen. Noen blir utrygge og uteblir fra fritidsaktiviteter, forklarer Røde Kors-rådgiveren.

Utryggheten fører til at mange mister konsentrasjonen på skolen. De bruker mesteparten av energien sin på å grue seg til hva som kan skje.

- Dette blir en ond sirkel fordi konsentrasjonsvansker gjør at de presterer dårligere på skolen. Det fører igjen til at de føler de seg enda mer utenfor. Noen kjenner på fysiske og psykiske plager som vondt i magen og angst, sier Bjørknes.

Bruk Hue kampanjen:

  • l Bruk Hue-kampanjen som i dag er Norges største kampanje mot digital mobbing.
  • Kampanjen er et faglig samarbeid mellom Telenor, Medietilsynets Trygg Bruk senter, Røde Kors og Barnevakten.
  • De har til nå besøkt over 300 skoler, 86.000 ungdomsskoleelever og rundt 15.000 foreldre over hele Norge.
  • Kampanjen er sentrert rundt en film som viser hva som kan skje om man sprer bilder uten samtykke, og hvilke personlige og juridiske konsekvenser dette kan få
  • Blant temaer som tas opp er:
  • Personkonsekvenser ved bruk av sosiale medier
  • Juridiske og personlige konsekvenser av publisering og spredning av bilder og truende og hatefulle meldinger på mobil og nett.
  • Juridiske og personlige konsekvensene for både offer og mobber ved for eksempel Facerape.
  • Det legges vekt på å øke forståelsen for at man etterlater seg digitale spor.

Ble spyttet på

En som vet mye om hvordan det er å bli mobbet er politiker og leder for Landsforeningen for overvektige Jørgen Foss.

- Jeg har vært overvektig så lenge jeg kan huske, og som barn var det et rent helvete, forteller Foss til Foreldre & Barn.

Mobbing varte i over fire år på barneskolen før noen tok affære.

- Det var hver eneste dag, og jeg turte aldri å si ifra til noen. Jeg ble spyttet på, og kastet ting på. Ordene tok heller aldri slutt, sier Foss.

Alle skoler har mobbing

Han synes det er trist at det fremdeles er så mye mobbing i skolen, og blir provosert når han hører rektorer som skryter av at de har en skole fri for mobbing.

- Ren løgn! Det finnes over alt, de legger bare ikke merke til det, understreker han.

- Hvordan påvirkes disse barna som blir utsatt for mobbing?

- Mange isolerer seg, noe som igjen fører til mer overvekt og dårlig selvbilde. De blir både fysisk og psykisk utslitt, og i verste fall kan de ta sitt eget liv, forteller Foss.

Nå ønsker han enda større fokus på forebygging og flere antimobbekampanjer i skole.

- Vi er nødt til å ta dette problemet på alvor, slik at vi kan få en redusering i antall mobbeofre, påpeker han.

Oppfattes helt ulikt

Sammen med Bruk hue-kampanjen har Ane Lauvland Bjørknes i Røde Kors vært på besøk hos skoler i hele landet og snakket om nettmobbing.

Skolene har omfavnet kampanjen, og mange skoler tar kontakt og ber kampanjen komme til dem. Det viser seg at elevene blir mer bevisste på hva som er lov og ikke lov, etter kampanjen. Mange skoler rapporterer om elever som kommer og forteller om nett-mobbing til læreren, eller sosiallæreren etter at de har hørt på bruk-hue.

- Bruk hue-kampanjen handler først og fremst om å bruke hue når man er på internett. Blant annet formidler vi at det som for avsenderen bare er på gøy, lett kan oppfattes som vondt og truende for mottakeren, sier Bjørknes.

Enorm utfordring

Å få bukt med dette enorme problemet er litt av en utfordring, men Bjørknes mener det er ting både samfunnet og enkeltpersoner kan gjøre.

- Vi kan forebygge ved å si noe om det før mobbingen skjer. Det kan for eksempel være at en lærer sier første skoledag at mobbing i klassen ikke tolereres, og forklare hva som skjer hvis det oppstår mobbing. Det samme kan dirigenten i korpset eller fotballtreneren gjøre. Det har også blitt et større fokus på forebygging i barnehagen, og jeg tror at mye kan gjøres allerede her, understreker hun.

Som enkeltperson kan du si ifra om du ser eller hører om mobbing. Det er viktig å gjøre noe med det med en gang, og gjerne si ifra en gang for mye enn en gang for lite. Lytt til barna og ta dem på alvor hvis de sier at de blir mobbet, eller at de ikke har det bra på skolen eller blant venner.

- Vi voksne kan også være mer bevisste på hvordan vi snakker til hverandre i hverdagen. Vi er rollemodeller og barn tar fort etter foreldre, eller andre voksne. Når vi er flinke til å påpeke og skryte av andres gode egenskaper, blir også barna oppmerksomme på dette, sier hun.

Et ønske om å passe inn

Også som samfunn kan fagpersoner samarbeider på tvers av instanser og kompetanse.

- Jeg tror konfliktrådet kan brukes mer i mobbesaker. Barn, foreldre og, fagpersoner som er involverte i saken kommer sammen i konfliktrådets stormøter. Alle får samme informasjon, og bare ved å ha et åpent møte dempes konflikten, og involverte parter blir motivert for å få til et samarbeid, forklarer Bjørknes.

Hun tror det ofte er slik at vi ønsker å passe inn, både voksne og barn.

- Vi prøver å finne ut av hva som er mest normalt, hva kan vi si eller gjøre i de sosiale situasjonene som vi er i. Å tydeliggjøre at det er rom for ulikheter, og å verdsette forskjeller kan være med å forebygge dette presset, sier hun og legger til:

- Kors på halsen er opptatt av at barna skal få fortelle det de har på hjertet uansett om det de sier passer inn i en sosial norm eller ikke, understreker Bjørknes.

Antall barn i prosent på 7.trinn som blir mobbet mer enn tre ganger i måneden fordelt på fylker:

Fylker

2007

2008

2009

2010

2011

Østfold

1.42

1.43

1.45

1.42

1.46

Akershus

1.38

1.38

1.37

1.36

1.36

Oslo

1.46

1.46

1.42

1.42

1.44

Hedmark

1.44

1.45

1.43

1.38

1.44

Oppland

1.41

1.43

1.37

1.46

1.47

Buskerud

1.42

1.44

1.47

1.40

1.43

Vestfold

1.44

1.41

1.47

1.39

1.43

Telemark

1.46

1.42

1.42

1.47

1.44

Aust-Agder

1.45

1.51

1.50

1.53

1.46

Vest-Agder

1.47

1.47

1.40

1.42

1.42

Rogaland

1.42

1.47

1.47

1.45

1.41

Hordaland

1.39

1.42

1.43

1.43

1.45

Sogn og Fjordane

1.40

1.47

1.43

1.39

1.36

Møre og Romsdal

1.49

1.45

1.47

1.50

1.43

Sør-Trøndelag

1.39

1.44

1.42

1.41

1.41

Nord-Trøndelag

1.44

1.44

1.42

1.43

1.49

Nordland

1.44

1.46

1.48

1.50

1.48

Troms

1.44

1.49

1.52

1.51

1.53

Finnmark

1.52

1.59

1.43

1.52

1.44

Les også:

Dette funker mot mobbing

Nord-Norge har flest overvektige barn

Er englebarnet ditt en mobber?

Følg oss på Facebook - trykk på liker!

På jakt etter brukt barneutstyr? Sjekk Foreldre & Barn-Torget.

Foreldre & Barns iPad-utgave er på over 140 sider og koster 49 kroner i Apples App Store.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!