Skriking, psykisk og fysisk vold er det som provoserer oss mest når det kommer til andre foreldres straffemetoder. Psykolog Egil Launes råder småbarnsforeldre til å unngå offentlig irettesettelse.

Det er selvsagt ulovlig å bruke fysisk avstraffelse eller psykisk vold i oppdragelsen av barn.

Men hvilke sanksjoner tyr du til, når barnet slår, er trassig og sutrete, nekter å spise middag og kaster den på gulvet eller nekter å rydde opp lekene sine? Time out? Fratar barnet noe det ønsker seg? Til sengs uten lesestund eller barne-tv? Reagerer du på hva andre foreldre gjør? Hva ville du aldri ha gjort selv?

Småbarnsforeldre diskuterer temaet straff i Foreldre & Barns nettforum Barnimagen. Noen har suksess med time out, mens andre fratar goder eller ignorerer uønsket adferd.

Irriterer oss

"Straffer aldri. Det finnes andre måter å veilede barn på, selvfølgelig tilpasset alder".

"Hva jeg IKKE ville gjort er å ta tak i øret til barnet, knipse fingrene eller gi ris. Dette fikk jeg som "straff" når jeg var umulig som liten og det gjorde ikke ting noe bedre".

"Vil heller ikke sende barnet på rommet fordi jeg mener at barnets rom skal være et fristed for barnet og en plass hvor barnet skal leke og kose seg, ikke at det å bli sendt på rommet skal være en straff".

Fellestrekket er at mange foreldre irriterer seg over andres straffemetoder, enten det dreier seg om roping eller manglende grensesetting. Foreldre som kommer med tomme trusler og ikke er konsekvente er typiske irritasjons- og diskusjonstemaer for foreldre.

"Jeg reagerer veldig hvis jeg ser noen som tar hardt i ungene, kjefter og skriker til dem eller på annen måte behandler dem dårlig".

"Hva jeg reagerer på? Vel, folk som roper til ungene under kampens hete. Lett å gjøre når man er frustrert og sinna, men da er det bedre å ta seg en time-out selv før man håndterer barnet".

"Det jeg reagerer mest på med andre foreldre er mangel på det å følge opp det man sier. Om man sier nei, så betyr det nei, ikke kanskje, eller etter hvert ja".

straff

ØREFIK: Grip inn hvis du ser noe straffbart. © Colourbox

Ros virker bedre enn ris

- Straff er et negativt ladet ord, så jeg ville nok helst brukt et annet. "Å frata privilegier" høres snillere ut, men innholdet kan være det samme, sier Stein Erik Ulvund, professor i pedagogikk og forfatter av flere bøker om barneoppdragelse. Han understreker at ros alltid virker bedre enn ris. Han har nylig uttalt seg til Foreldre & Barn om hvordan man på best måte straffer barna sine.

- Men det er naivt å tro at man kan oppdra et barn uten å noen ganger gjøre noe som av barnet oppleves som straff.

Nesten alle foreldre opplever å bli rasende på sine egne barn. Hvor ofte eller sjelden det skjer, i hvilke situasjoner og med hvilken intensitet, henger sammen med vårt eget temperament, barnets temperament og - ikke minst - samspillet mellom voksne og barn. Det er lov å bli sint, men hvor går grensen for hva som er en akseptabel reaksjon? Å irritere seg over foreldres verbale straff og eventuelle ørefiker er én ting, spørsmålet er når man skal gripe inn?

Grip inn i straffbare forhold

- Man skal alltid gripe inn når straffbare forhold skjer. Som slag, psykisk terror og mobbing. Folk flest er veloppdragne mennesker som ikke ønsker å blande seg i interne ting, men man bør bry seg - selv om det er vanskelig, sier psykolog Egil Launes, kjent fra tv-serien "I de beste familier" og boka "Foreldrehjelpen - Oppdragelse som virker".

- De som har vært i middelhavslandene har kanskje sett barn bli slått. Men i Norge kan jeg nesten ikke huske å ha sett det i det offentlige rom. Men det å ta barnet hardt i armen og dra det etter seg, er på grensen. Det er lov å løfte barn vekk fra en situasjon, men blir man så sint og frustrert at man rister barnet eller klyper det hardt i armen, er det over grensen. Det er fullt mulig å oppdra barn uten knipsing og smekk, sier psykologen.

Han råder foreldre til å "finne sin stil", men å prøve å unngå offentlig irettesettelse.

Snakk på tomannshånd

- Ta barnet til side og snakk til det på tomannshånd hvis det er mulig. Samtidig har folk forskjellig temperament, og noen familier er mer høylytte enn andre. Jeg synes derfor man bør være litt raus i forhold til dette. Her må man bruke skjønn, men hovedregelen er at praten foregår mellom barnet og den voksne.

Psykolog Egil Launes tror at manglende grensesetting irriterer mange voksne. Foreldre som skjemmer bort barn slik at de tar seg til rette, hyler i butikken og bokstavelig talt tar av på fly. Personlig reagerer han på foreldre som snakker nedlatende til barn, der reaksjonen ikke står i stil til det barnet har gjort.

- Vær tydelig og myndig, men ikke autoritær, råder psykologen.

Les mer:

Slik unngår du foreldrefellene

Hvordan takle barns raseriutbrudd

Derfor lyver barnet ditt

Les hele saken
Les alt om:

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!