POPULÆRT: Trampolinene er alltid populære i nabolaget, men eierne bør være klar over hvilket ansvar de tar på seg. © FOTO: Geir Dokken

Fakta

En trampoline er et turnapparat - og et leketøy. Det spanske ordet trampolín betyr springbrett. En trampoline er bygd opp med en ramme av stålrør og med en duk festet til rammen ved hjelp av fjærer. Den moderne trampolinen ble oppfunnet av amerikaneren George Nissen i 1936. Under annen verdenskrig ble hans trampoliner brukt til trening av piloter for å øke deres evne til å orientere seg i lufta. Fra 1. januar 1999 ble trampolinesporten olympsik gren i turn både i herre- og kvinneklassen.

Kilde: Wikipedia

Lær mer om riktig bruk av trampoliner hos Sandnes Trampolineklubb.

Sikkerhetstips

* Les bruksanvisningen før montering, og montér slik det står at du skal. Kontakt forhandleren hvis du er i tvil om hvordan bruksanvisningen skal forstås.

* Sjekk og test trampolinen etter montering.

*Sørg for at stropper, fester og kantpute er forsvarlig montert.

* Ha god plass over og rundt trampolinen. Sørg for å plassere den på et plant underlag, helst med noe støtdempende effekt.

* Fest trampolinen til underlaget hvis det er fare for at vinden kan ta tak i den.

* Voksne bør vurdere ferdighetene og følge med når barn hopper.

* Definér klare regler for hvor mange som kan bruke trampolinen samtidig. Det ideelle er kun ett barn. Vær oppmerksom på at faren for skader øker når det er flere personer på trampolinen samtidig, særlig hvis de har ulik vekt.

* For å forhindre at barn bruker trampolinen når voksne ikke er til stede, bør den dekkes til med en presenning når den ikke er i bruk.

* Husk ettersyn og vedlikehold av trampolinen. Bolter, fjærer og duk bør sjekkes hver sesong og byttes ved slitasje. Sjekk fjærer, kantpute etc. før bruk.

* Unngå å hoppe på trampolinen når den er våt.

* Vær oppmerksom på at salto på trampoline kan medføre stor risiko for alvorlige nakkeskader.

Kilde: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

En trampoline er garantert en barnemagnet i nabolaget.

Det gjør det ekstra viktig - og vanskelig - å passe på sikkerheten. Jo flere barn det er på trampolinen, desto høyere er risikoen for skader.

Ett barn om gangen

Det bør være ett barn om gangen på en trampoline.

- De fleste skader skjer fordi det er flere personer på trampolinen samtidig. Det er særlig økt risiko når disse har ulik vekt, sier seniorrådgiver Sverre Lundh Limtun i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

- De minste og letteste barna mangler ferdigheter til å beherske sin egen kropp, og de kan lett skade seg når større barn hopper samtidig.

7000 skader i Sverige

Det finnes ingen oversikt over hvor mange trampoliner det er i norske hager, heller ingen offisiell norsk skadestatistikk.

I Sverige har Räddningsverket tall som viser at nesten 7000 barn ble skadet etter trampolinehopping i 2007. Kurven har vært bratt stigende de siste årene.

De hyppigste skadene er i hender, albuer, skuldre, nakke, knær, ankler og tær, samt noen sårskader. Skadene kan være alt fra vridninger til kompliserte brudd.

Advarer mot salto

- Vi advarer mot å ta salto, hvis barna ikke har gode nok motoriske ferdigheter. De risikerer å skade nakken, sier Sverre Lundh Limtun.

Voksne bør følge med når barn leker på trampoline. De må også til enhver tid sørge for at trampolinen er i god stand og montert riktig i henhold til bruksanvisningen.

Ikke inntil et gjerde

Tampolinen skal plasseres slik at barna ikke kan treffe gjenstander utenfor trampolinen. Den bør derfor ikke stilles inntil et gjerde. Den må stå rett, og det kan være en fordel at den står på gress dersom barna skulle falle ut.

- Sikkerhetsnett er ikke påbudt i Norge, men absolutt en fordel når mindre barn skal hoppe, sier Limtun.

Jevnlig ettersyn og vedlikehold er viktig. Sjekk at rammen er satt skikkelig sammen, at duken er hel og at fjærene intakte.

Trampolinen bør demonteres og oppbevares innendørs om vinteren.

Trampolineklubb

Frank Karlstrøm i Sandnes trampolineklubb synes generelt ikke noe om hagetrampoliner, men innser at de er kommet for å bli.

- Vår erfaring er at foreldre i altfor liten grad følger med på barnas trampolinelek. Vi anbefaler at barna melder seg inn i en turnforening eller trampolineklubb. Da vil hoppingen foregå under kontrollerte former på gode konkurransetrampoliner og med godkjente trenere, sier han.

- Grav den ned

Mye kan gjøres for å optimalisere sikkerheten på hagetrampoliner:

- Vår erfaring er at man får det man betaler for. Jo billigere den er, desto dårligere er den - som regel. Vi anbefaler foreldre å senke trampolinen ned i bakken. Alternativt bør man bruke et sikkerhetsnett.

Ditt ansvar ved ulykker

Dersom det skjer en ulykke på din trampoline, kan du i ytterste konsekvens bli stilt ansvarlig. Det gjelder ikke bare dine egne barn. Du kan også få ansvar for andres barn hvis de blir skadet under lek på din trampoline.

- Dersom trampolinen er uforsvarlig plassert, eller dersom eieren ikke har vedlikeholdt trampolinen godt nok, kan man komme i rettslig erstatningsansvar ved eventuelle skader, sier informasjonsdirektør Jack Frostad i If skadeforsikring.

Forsikring

- Eieren er erstatningsansvarlig, men det er slik at innbo- og løsøreforsikringen dekker alle skader. Hjemforsikringen dekker imidlertid bare skader som andres barn blir påført, ikke dine egne. Derfor er det viktig å ha en ulykkesforsikring på familien og barna, sier han.

En reiseforsikring vil også dekke ulykker, både på ferie og hjemme, men i mindre grad enn en ulykkesforsikring. Noen er også forsikret gjennom jobben.

Flott for utviklingen

Men på tross av risikoen for skader: Sikre trampoliner gir super trening for barn.

- Barn som hopper og spretter, stimulerer mange sanser. De får den aller beste balansetreningen når de stuper kråke, tar salto og snurrer rundt, sier Anne Berg, som er daglig leder ved Motorikksenteret i Trondheim.

- Svensk forskning slår fast at barn som hopper opp og ned, får bedre balanse, kroppsoppfatning, koordinasjon og rytmefølelse. I tillegg får de bedre selvoppfatning, bedre tidsoppfattelse og bedre evne til problemløsning.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!