Hver måned utbetaler staten barnetrygd på vegne av nesten 1,1 millioner barn. I 2008 ble over 14,5 milliarder kroner i barnetrygd fordelt på landets foreldre.

En undersøkelse gjennomført av Foreldre & Barn blant over 1200 foreldre viser at halvparten av alle foreldrepar lar barnetrygden inngå i husstandens vanlige forbruk.

Men noen velger å tilbakeføre barnetrygden til barna: Tre av ti foreldrepar sparer hele eller deler av barnetrygden på 970 kroner i måneden.

Dette bruker vi barnetrygden til

Slik svarer 1200 lesere i Foreldre og Barns undersøkelse om hva de bruker barnetrygden til:

Inngår i husstandens vanlige forbruk

49 prosent

Settes av til sparing

29 prosent

Øremerkes til utgifter knyttet til barna

18 prosent

Tenker ikke over hva pengene går til

2 prosent

Nedbetaler gjeld

1 prosent

En formue til 18-årsdagen

Ni av ti spurte foreldre sier de velger tradisjonell banksparing når barnetrygden skal plasseres. 20 prosent velger aksjefond, som er litt mer risikoutsatt.

Bare én prosent plasserer pengene i aksjer og verdipapirer. Men sparingen gir resultater uansett.

Dersom man setter hele barnetrygden inn på sparekonto med en rente på 3,5 %, vil beløpet etter 18 år ha vokst til 276 953 kroner.

- Tenk tidshorisont

Forbrukerøkonom Sidsel Sodefjed Jørgensen i DnB NOR har følgende råd hvis du vurderer å spare hele eller deler av barnetrygden.

- Aller først bør foreldre bestemme seg for tidshorisonten på sparingen, sier forbrukerøkonomen.

Hun mener foreldre bør ta et valg om hva pengene skal brukes til, og se tidsperspektivet i lys av dette.

- Avkastningsmulighetene øker med lengre tidshorisont fordi langsiktig sparing tåler høyere risiko. Dermed er avklaringen om tidshorisont av stor betydning for hvor stort sparebeløpet faktisk blir.

Med andre ord: skal du spare over lang tid, er det mindre risikabelt å plassere pengene i aksjer eller fond.

Så mye vokser pengene

Her er noen tenkte eksempler på hvordan sparebeløp kan kaste av seg, med et moderat renteanslag (3,5 %).

Beløp per måned

Etter 10 år

Etter 18 år

kr. 200

27.958

57.104

kr. 485 (halv barnetrygd for ett barn)

67.799

138.476

kr. 970 (hel barnetrygd for ett barn)

135.598

276.953

Om man ikke har et konkret sparemål, og ønsker å ha pengene tilgjengelig hele tiden, er det ikke så mange alternativer.

- Da bør man sette seg inn i de ulike løsningene for barnesparing som bankene tilbyr. Enkelte banker tilbyr for eksempel forsikringer i disse pakkene, og da kan man gjøre en god avtale om man velger den riktige banken, sier Sidsel Sodefjed Jørgensen i DnB NOR .

Mor, far og overformynderiet

Er planen å spare langsiktig, er det flere valgmuligheter.

- Selv om de fleste av sparer på bankkonto, er det også mange som har en fast spareavtale i aksjefond. En viktig avklaring er om man skal spare barnetrygden i eget eller barnas navn.

Ved å spare i barnets navn, kan man unngå problemer ved et eventuelt brudd mellom foreldrene. Pengene går da ikke inn i delingsregnskapet, og mye bråk kan unngås.

Men dersom sparesummen overstiger 75 000 kroner, kan overformynderiet ta over kontrollen over forvaltningen på vegne av barna.

- Da kan ikke pengene brukes før barnet fyller 18 år. Noen synes dette er en fordel, andre en ulempe. Og det er ikke uvanlig at overformynderiet har gått inn i slike saker. De ønsker ikke så stor risiko i sparingen, og bruker som regel banksparing.

Valgfri plassering

Avkastningen blir dermed ikke så stor som den kunne blitt i for eksempel et aksjefond, sier forbrukerøkonomen. Dersom foreldrene velger å spare til barna i sitt eget navn, har de voksne alltid råderett over pengene.

Plasseringsformen blir valgfri, og man kan hele tiden omdisponere pengene fra barnetrygden etter eget ønske.

Les mer:

Slik kan du fotfølge barna fra mobilen

Så mye raskere føder du med riktig trening

Derfor skal du ikke hjelpe barnet

De nye familiebilene i 2010

De kuleste nattbordlampene

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!