- Jeg vil at Klara skal bli en skikkelig bråkebøtte .

Solveig Kloppen har en plan for datteren på 5 måneder. Lille Klara skal bli den rake motsetningen av mammaen sin.

- Jenter blir ofte behandlet annerledes. Jeg vet jo bare hvordan jeg selv er oppdratt . Jeg skulle være høflig, flink og stille. Da fikk jeg klapp på skulderen.

Og Solveig var alle de tingene. Hun er fortsatt litt høflig, flink og stille.

- Jeg er det fortsatt delvis. Det er greit å være hyggelig, men ikke bare for at andre skal like deg. Jeg har måttet jobbe for å ikke bare være en pleaser

- Regresjon i likestillingen

Kloppen mener det på enkelte områder har vært en regresjon hva likestilling angår.

- Om man ser på klassebilder fra 70-tallet så var alle likt kledd, i brunt og bæsjegult. Nå ser man i butikkene at man bare kan velge mellom rosa og blått til de minste.

Og forskjellsbehandlingen har så vidt begynt.

Solveig Kloppen innrømmer at hun er med på det selv, også.

- Du har jo den klassiske "Åh, så fin du er i den kjolen!". Det er veldig irriterende å høre på, selv om jeg gjør det selv også. Men gutter skal være tøffe, bråkete og skal helst bli individualister. Sånt blir jeg veldig irritert over. Jeg synes det er viktig å lære gutter til å bli lagspillere og jenter til å bli individualister.

Omvendte roller

Hjemme hos familien Kloppen Bjånesøy er det imidlertid full likestilling. Ja, det er nesten så det tipper den andre veien, hevder Kloppen. Ektemannen Kjartan sørger for at huset lukter av såpe og middag.

- Det er omvendt hjemme hos oss. Kjartan vasker hus og lager mat, mens jeg jobber. Jeg er veldig heldig som har en mann som er genuint opptatt av barna sine. Han blir sint om jeg er borte og sender meldinger der jeg spør om hvordan det går. "Ikke mas, du får beskjed om det skulle være noe", skriver han tilbake.

Men det er ikke sånn at hun ikke gjør noe. Hun lager bare ikke mat og vasker.

- Men det er jeg som tar de små daglige ryddejobbene, pynter og skriver takkekort. De blir vel å merke sendt ut ett år etter, men det er jeg som skriver dem.

I sitt oppdragelsesarbeid er hun usikker på om hun kommer til å forskjellsbehandle barna. Men hun har gjort sitt for å gjøre forskjellene mellom kjønnene mindre.

- Jeg kjøpte en gang en dokke til Albert, men den kastet han bare i veggen. Han har vært interessert i biler fra dag én. Jeg har kommet fram til at det ikke handler om hva de leker med, men hva de leker om og hvordan de leker.

- Et åpent hjem

Kloppen skal nyte mammapermisjonen fram til mars eller april. Enn så lenge tar hun dagene med ro og nyter tilværelsen som tobarnsmamma. Da har hun også tid til å tenke på hvordan hun og ektemannen skal få barna til å bli tydelige, empatiske, trygge og morsomme.

- Jeg lurer på hvordan de kommer til å snakke om oss om 30 år. Om de kommer til å sitte i middagsselskaper og si sånn "Det er jo ikke rart at jeg har blitt sånn, for mamma var jo helt", ler hun.

Veien blir til mens man snubler, men Solveig håper å kunne bygge en trygg plattform for de håpefulle.

- Jeg håper at det hjemme hos oss skal være lov til å snakke om alt. Og jeg tror på å fortelle barna at det de føler er viktig. De skal også vite at vi er der, og at vi er deres største fanklubb. Det føler jeg at jeg har fått hjemmefra, og jeg vil gjerne at de også skal få den følelsen og tro at de duger.

Les mer:

Knepet som får sexlivet på glid for småbarnsforeldre

Derfor lyver barnet ditt

Få eksperthjelp til barnefordelingen

Les hele saken
Les alt om:

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!