Line Fredheim Storvik er journalist i Foreldre & Barn. © Bjørn Inge Karlsen/HM Foto

-- Hvordan kommer babyen ut av mammas mage?

Pappaen er akkurat ferdig med å lese og synge for 5-åringen. Det er da, like før leggetid, at alle spørsmålene kommer.

- Babyen kommer ut gjennom et hull mellom beina til mamma, er svaret fra pappaen.

- Gjør det vondt? fortsetter 5-åringen.

Jeg klarer ikke la være å smuglytte. Mannen min tar en liten pause - og jeg venter spent på svaret.

- Hvorfor blir det mørkt ute? Hvorfor kjører vi over en bro? Hvorfor er det skyer på himmelen?

Spørsmålene fra pjokken gjør at jeg angrer på at jeg ikke fulgte enda bedre med i naturfagtimene på skolen.

- Hvorfor regner det, mamma?

- Det er fordi skyene ikke klarer å holde på vannet, svarer jeg, og håper det er så tett opp til sannheten som mulig.

- Men hvorfor klarer ikke skyene å holde på vannet, fortsetter den kunnskapshungrige ungen.

Han gir seg ikke før han får et ordentlig svar, og med svaret følger nye spørsmål.

- Det bare er slik, kan vi foreldre fort finne på å avfeie barnas spørsmål, når de for 14. gang lirer av seg et hvorfor på samme dag.

Noen ganger i ren automatikk, men like undrende og oppriktig nysgjerrig hver gang.

Jeg mener at barn alltid bør få et svar, når de spør. Og de bør ikke bare få et svar; men også et riktig eller i hvertfall nøye gjennomtenkt svar, dersom det ikke finnes en fasit.

Jeg blir ikke mindre sikker i min sak, når jeg hører 5-åringen videreformidle sin nyervervede kunnskap til lillebroren, som et ekko av mine forklaringer. Akkurat da går det opp for meg at det ikke er det minste rart at verdens mest berømte vidunderbarn, Wolfgang Amadeus Mozart, begynte å komponere 5 år gammel og skrev sin første symfoni i en alder av 8 år. For hvis barna får riktig kunnskap om det de er interessert i, er det fantastisk hva de husker. Det er da jeg skulle ønske at jeg kunne ramse opp Opel Insignia, Volvo V50 og Toyota RAV4, i stedet for det er en blå bil, en svart bil og en sølvgrå bil, når pjokken allerede som 2-åring oppdager at vi har likt bilmerke som en nabo. Tanken om å gå løs på leksikonet fra A til Å, som små godnatthistorier, streifer meg. Men jeg lar det være.

- Hvorfor hikker vi? Hvorfor gjemmer sola seg bak nabohuset og ikke bak vårt hus?

Når spørsmålene blir flere og flere og mer og mer avansert, bestemmer jeg meg: Den allvitende mamma må få en ørliten ripe i lakken, med håp om at den ikke blir altfor synlig før pjokken er godt i gang med videregående.

- Det er jeg ikke helt sikker på, så det må vi slå opp i en bok, svarer jeg.

Når spørsmålene utvikles til: Hvorfor kan ikke jeg ha langt hår og lange negler som deg, mamma? Hvorfor må jeg og lillebror ligge i hver vår seg, når du og pappa får ligge ved siden av hverandre?, vurderer jeg kulturbetingede forklaringer. Jeg nøyer meg likevel med svarene: Gutter kan også ha langt hår, men det er kjekt med kort hår fordi det tørker så fort når du har badet. Kvinner synes det er fint med lange negler, mens gutter og menn liker korte best. Du og lillebror sover mye bedre i hver deres seng.

Jeg håper han er fornøyd med svarene - en liten stund i alle fall.

- Gjør det vondt for mamma når babyen skal ut?

5-åringen gir seg ikke i mann-til-mann-samtalen med faren.

- Jo, det gjør vondt for mamma, hører jeg ham svare.

- Hjelper det å blåse? sier han håpefullt.

- Det hjelper nok ikke så mye, repliserer faren, og pjokken slår seg overraskende greit til ro med det.

Pappaen er glad han slipper å gå inn på en forklaring om fødselssmerter, akupunktur, lystgass og epidural.

For noen svar kan det være lurt å vente litt med.

Her finner du flere kåseri fra våre journalister:

Morgenstund er galskap i grunn av Bjørnhild Fjeld

I kaptein Ondskalles kjeller av Ivar Kvistum

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!