Ny lov om dyrehold til våren
Skylder dyremishandling på barna
Til våren blir det 16-årsgrense på dyrehold. Det er ikke barnas feil.
Vanskjøtsel av kjæledyr er ikke uvanlig i Norge. Dessverre. I fjor sommer så dyrevernorganisasjonene en kraftig økning i dyrevernsaker, antall dyremishandlingssaker eksploderte og graden av alvorlighet var skremmende. Organisasjonene anslår at det årlig er flere tusen saker der dyr ikke har fått det stellet de trenger, eller er blitt aktivt mishandlet.
Regjeringen kommer nå med et nytt lovforslag til lov om dyrehold, der det fremgår at foreldre etter loven er ansvarlige for barnas dyr når barna er under 16 år. Men når den nye loven om dyrevelferd innføres til våren, og det blir forbudt for barn under 16 år å eie dyr, er ikke det fordi barna ikke tar ansvar. Det er fordi foreldrene ikke gjør det.
Skyldte på sønnen
På vestlandet hadde mattilsynet for et par år siden en sak som dreide seg om grov vanskjøtsel av husdyra på en gård. Da mattilsynet kom på besøk, skyldte foreldrene mishandlingen på den 15 år gamle sønnen. Ekteparets påstander ble ikke tatt hensyn til, og de ble fradømt retten til å eie dyr. Senere skaffet de seg nye dyr i sønnens navn. Saken er dessverre ikke unik, og står som et eksempel på hvorfor Norge nå trenger en lov der det fremgår i klartekst at foreldre har det formelle ansvaret for dyr i husstanden, samt at de kan straffeforfølges for vanskjøstel av husdyrene.
I fengsel for dumping
Lille Mariel (3 måneder, bildet) hoppet rundt på Bekkestua i Bærum i julen. Den lille kaninungen ble heldigvis funnet og tatt inn av barmhjertige sjeler, og har nå fått opphold på Dyrenes Hus på Østerås.
Dette er nytt:
- Barn under 16 år får ikke ha et selvstendig ansvar for dyr
- Den som omsetter dyr, må undersøke om foreldrene er villige og i stand til å ta ansvaret for dyret. Regjeringen legger opp til at dette reguleres i forskrift
- Den som selger eller overlater dyr til andre skal gi informasjon om forhold som er av betydning for dyrets velferd
- Du må varsle mattilsynet eller politiet hvis du mistenker at dyr mishandles eller lider under sviktende stell
- Dyr som brukes i fremvisning og konkurranser skal ikke bli utmattet, skadet eller redde
- Departementet legger opp til at det lages forskrifter om merkeordninger
Kilde: Aftenposten papir 13. januar
- Folk har så lite respekt for liv. Kanskje det blir annerledes hvis de kan straffeforfølges, sier dyreansvarlig Julie Nordstrøm, som nå har ansvaret for Mariel og elleve andre kaniner, samt rundt tretti katter som alle er blitt kastet av eierne sine. Nordstrøm tror Mariel er en uønsket julegave som noen bare har sluppet ut for å dø.
- Dersom noen velger å sette dyra ut i naturen og la dem "klare seg selv", vil dette kunne anses som vanskjøtsel og omfattes av bestemmelser i loven om at dyr skal ivaretas og behandles med respekt, sier Ragna Følling Elgjo.
Stafferammen for brudd på den nye loven blir lik som på den gamle. Blir du dømt for forsettelig brudd på lov om dyrevelferd, kan du få bøter eller fengsel i inntil ett år. Grovt brudd gir bøter eller fengsel i inntil tre år.
Dårlig barneoppdragelse
- Jeg tror holdinger til dyr går i arv. Hvis barn opplever at dyr ikke er noe verd, lærer de det. Jeg synes det er dårlig barneoppdragelse hvis man setter ut dyr. De som dumper på vei til flyplassen har vel barna med seg så de ser hva som skjer, sier Nordstrøm, som oppfordrer alle til å sterilisere og kastrere kjæledyrene sine slik at de ikke får uønskede kull.
Hvis barnet går lei eller av andre årsaker ikke kan ta seg av dyret, er det ditt ansvar som forelder å ta vare på kjæledeggen på en skikkelig måte. Velger du å omplassere, er det også ditt ansvar at de nye eierne er kompetente til å ha dyret, og å påse at de har nok kunnskap. Men i Norge har det vært flere kjente tilfeller av at folk også dumper dyra sine når de skal på ferie eller er lei av dem.
Prisgitt eieren
- Den nye loven om dyrevelferd skal være holdningsskapende og bidra til bevisstgjøring. Dyr som eies er prisgitt eieren. Grunntonen i den nye loven er at man skal ha respekt for dyr og deres psykiske og fysiske velferd, og man skal forstå at man har en moralsk forpliktelse om å tilegne seg kunnskap om hva dyrene trenger, forteller rådgiver i Landbruks- og matdepartementet, Ragna Følling Elgjo, som har sittet i utvalget som har laget den nye loven.
Større glede
Loven erstatter den gamle loven om dyrevern fra 1974, endrer navn til lov om dyrevelferd, og gjelder for husdyr, kjæledyr, og ville dyr på land og i vann.
- Essensen i loven er at dyrehold i størst mulig grad skal skje på dyrenes premisser. Eier har ansvar for å sette seg inn i hva dyret trenger av stell og annet. At vi innfører 16-årsgrense betyr ikke at ikke barn kan være flinke og ansvarsfulle eiere, og inneha større kunnskap om kjæledyret sitt enn foreldrene, men foreldrene må ha det overordnede og formelle ansvaret, sier Elgjo.
Misforståtte dyr
Hvis for eksempel barnet mistolker dyret signaler og behandler dyret som et kosedyr, eller som et menneske, må foreldrene ha nok kunnskap til å skjønne at det er galt, og gripe inn før dyret får ubehag på grunn av måten det blir behandlet på. Kjøper man en bok om dyreartens atferd, er man langt på vei.
- Setter man seg inn i dyrs atferd, får man også kunnskap om dyrenes evner som man ellers kanskje ikke hadde visst om. Det vil gi en økt glede over dyreholdet, sier Elgjo.
Les også:
Denne saken ble første gang publisert 16/01 2009, og sist oppdatert 29/04 2017.