Slemme barn

SLEMME BARN: Barnebok nummer seks Ousland og Nærum samarbeider om. © FOTO: Cappelen Damm

Knut Nærum og Bjørn Ousland

FORFRISKENDE: De to gutta ønsker seg politisk ukorrekte barnebøker © FOTO. Kjersti Gjems Vangberg

Ideen om å lage en diktsamling om slemme barn fikk Knut Nærum da han leste Busteper, en tysk barnebok som kom ut på 1800-tallet.

- Den har den fine blandingen av pedagogikk og sadisme, sier Knut.

Her i landet kjenner vi den først og fremst fra Margrethe Munthe. Men for tyske barn har det altså fortont seg mer slik: Hva skjer hvis du sutter på tommelen? Da kommer Saksemannen og klipper den av.

Les også: Avvist av forfatterforeningen

Slem bok for snille barn

Nærum ville lage en bok om vår tids utfordringer. Han satte opp en liste over hva barn ønsker, og hvordan disse ønskene står i konflikt med det foreldrene vil for barna. Barna vil for eksempel spille TV-spill og feire Halloween, mens foreldrene vil begrense det. Listen sendte han til forlagsredaktøren sin og til illustratør Bjørn Ousland. Begge var enige at dette kunne bli en morsom bok.

- Ligger det noe pedagogikk i dette?

- Å lage denne boka var først og fremst et ønske om å gjøre noe forfriskende, politisk ukorrekt. Boka er strengt pedagogisk, men på en karikert måte, fordi konsekvensene av handlingene går så langt, sier Nærum.

Konsekvensene er brutale, men fremstillingen gjør dem allikevel humoristiske. Flere av barna i Nærums dikt dør, men de gjør det i samme stil som i "Alle barna"-vitsene, for dem som husker dem.

- Jeg tror det er en bok som snille barn vil sette pris på: Sånn vil det ikke gå med meg, for jeg er ikke sånn! Boka er ikke ment for de minste, og egner seg nok best for de fra skolealder og oppover, sier Nærum.

Bøker for gutta

Slemme barn er den sjette barneboka Ousland og Nærum samarbeider om. Fra før har de markert seg med bøkene om Kalle Komet. Felles for bøkene er at de retter seg først og fremst mot gutter.

- Vi lager de bøkene vi selv ville ha da vi vokste opp. Vi har en ambisjon om å lage de tøffeste barnebøkene for gutta, sier Bjørn.

- Det å lage noe som er tilgjengelig for gutter med lesevegring har vært en del av vårt prosjekt. Jenter kan lese om gutter, men gutter kan ikke lese om jenter, supplerer Knut.

Ikke bare for barn

- Hva er tiltrekkende med å lage barnebøker?

- Som illustratør får jeg boltre meg mer når jeg lager barnebøker. Det er vill fantasi, sterke farger og få restriksjoner, sier Bjørn.

- Jeg tenker ikke på det som barnebøker, men bildebøker. Det er det som er nøkkelen. Alle de beste bildebøkene kan leses av hvem som helst, uansett alder. Jeg kjøper bildebøker til meg selv fordi de gir meg noe, sier Knut.

Ambisjonene er å lage bøker som både barn og voksne liker.

- Hva kjennetegner god barnelitteratur?

- God barnelitteratur kan bli lest om igjen og om igjen, sier Bjørn.

Les også: Store norske leksikon blir gratis på nett

Egne favoritter

Fra egen barndom hadde Knut Nærum Mitt skattkammer-bøkene som sine favoritter. Yndlingshistorien var Pelle alene i verden. Bjørn Ousland var veldig glad i Dr. Seuss-bøkene. Blant annet elefanten Horton, som han fikk tilsendt fra Amerika. Han fikk også en lidenskap for Donald Duck i tidlig alder.

- Jeg leste Donald-klassikerne til Carl Barks om igjen og om igjen. Det lærte jeg mye av.

- Bør barnelitteraturen være oppdragende?

- De fleste svarer nei, men jeg synes barnelitteraturen bør være en del av oppdragelsen. Gjennom bøker lærer barn empati, de får et innblikk i hvordan andre har det og de blir bedre rustet for overgangsfaser i livet. Gjennom bøkene kan man få kunnskap om situasjoner før man selv havner i dem, mener Knut.

Les også: Gutter lever tryggere

Les også: Hvilket kjønn får du?

Nytt på Nytt Gjengen

KNUT NÆRUM: Skal bruke sin Nytt på Nytt- ironi i barnebøker. © FOTO: Scanpix

Les hele saken
Les alt om:

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!