Familielivets feller

- Jeg føler at jeg har ligget bakpå siden den første fødselen. Det var en slitsom hendelse, og når jeg først hadde klart å komme meg fysisk etter den, så var det så mye nytt å sette seg inn i, sier Kristin, som er mamma til guttene Sverre (snart 6) og Aksel (1 1/2) løper rundt og leker, helt sprekkeferdige av energi etter hyttetur på Sørlandet.

Familien som modell

Familien på fire er på mange måter utgangspunktet og årsaken til Kristins nye tv-image. Hun går fra å være løssluppen komiker i NRKs «Melonas» sammen med Pernille Sørensen og Stine Buer til å bli løsningsorientert mamma på TV2. I to ulike programmer skal hun gjøre livet lettere for andre - og seg selv.

Besserwisser

- Jeg ventet til jeg var 32 år med å få barn fordi jeg var realitetsorientert. Jeg husker at jeg ofte tenkte: «Orker jeg dette?» når jeg var sammen med venner som hadde unger. Likevel trodde jeg at både mat og riktig mengde tv-titting var områder jeg skulle takle, sier programlederen.

Hun innrømmer at det er lett å være besserwisser før en selv sitter der i tidsklemma og skal prøve å få logistikkpuslespillet til å gå opp. Og hun har stadig fått høre den klassiske: «Hallo, det er jo faktisk bare å skru av tv-en og ferdig med det!». Men er det så enkelt?

Intens jobbing

- I det første programmet som kommer i høst, «I de beste familier», har jeg jobbet i redaksjonen og er programleder. Der er det to psykologer som på en veldig ryddig og ordentlig måte gir råd til familier som sliter med helt vanlige problemer innen barneoppdragelse, forteller Kristin.

Hun har jobbet intenst med programserien og andre prosjekter siden minstemann Aksel var åtte måneder, og hun har laget mentale lister underveis over hva hun selv kan gjøre bedre når hun bare får tid til å være litt hjemme.

Dumt å kjefte

- Det jeg er blitt mest bevisst på som mor, er at vi voksne skal være klare ledere i familien. Barnets privilegium er å ikke måtte ta avgjørelser, det skal vi gjøre for dem. Det dummeste vi gjør som foreldre er å bli sint og kjefte. Det har virkelig ingen hensikt, vi oppnår ikke det vi ønsker fra barna, og i verste fall blir de redde og mister respekten for oss, sier hun.

Kristin ble så engasjert av temaet barneoppdragelse at hun like godt satte i gang med nok et familieprogram. Og da er det hennes egen familie som skal i ilden.

Bruker seg selv

- Da jeg jobbet med innspillingen av «I de beste familier», ble jeg så imponert over hvor rause folk var med å dele av livene sine, og dette gjelder jo helt vanlige utfordringer som alle sliter med. Så da valgte vi å bruke oss selv i «Skogheims», sier Kristin.

Dermed ble et kamerateam invitert med inn til familien Skogheim for å illustrere hva de trenger hjelp til i hverdagen. Ferie er et av temaene. Hvordan klare å faktisk ha ferie og ikke slite seg helt ut fordi rutinene forsvinner? Barneoppdragelse, parforhold, stress, forbruk, helg, søvn og mat er andre ting hun ønsker gode løsninger på.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Samarbeider bra

- Vår hverdag er preget av at vi kommer for sent til barnehagene for å hente, også skal vi kjøpe mat siden vi ikke får rota oss til å gjøre ukesinnkjøp, og så skal vi lage middag, som da må gjøres unna i en fei siden ungene er sultne og grinete. Så kommer barne-tv, og der var den dagen ferdig. Jeg får liksom ikke tid til å være på gulvet og leke med dem, sier Kristin.

Hun og samboeren Lars Gudmestad (39) har ingen problemer med å samarbeide om oppgavene, men de skulle gjerne hatt litt mer overskudd. Også var det dette med den næringsrike maten som er så viktig for barn¿

Utilstrekkelighet

- Jeg skjønte at vi måtte gjøre noe på matfronten når det tredje ordet Aksel sa var pølse, smiler Kristin.

- Det eneste vi passet på var å ikke fremstille barna som problemet, for det er de ikke, men heller vår følelse av utilstrekkelighet. De er statister i mitt tv-program, på en måte, sier hun.

Det er kun forprogrammet som bare handler om familien, mens i de resterende episodene skal også andre familier vise sine liv. Eller i hvert fall deler av det.

- Jeg har et stort håp om at jeg skal ta i bruk det jeg lærer av disse familiene, men hvis jeg ser realistisk på det, så kan det tenkes at noen løsninger holder seg i hevd i en uke, mens andre varer tiden ut.

Barn gir mening

- Det er ikke så lenge de er barn. Det er vel ikke lenge til jeg ser tilbake og tenker: «Jeg skulle jo gjøre så mye». Strevet med barna gir mening. Det er rett og slett ikke tid til å gruble på alt mulig, og det er deilig å bli sliten av unger i stedet for seg selv.

Denne saken ble første gang publisert 28/08 2008, og sist oppdatert 29/04 2017.