3 av 4 er ensomme

De kom foreldreløse til Norge. Nå viser ny rapport at flertallet av mindreårige flyktninger og asylsøkere sliter med ensomhet.

ENSOMME BARN: Mange mindreårige asylsøkere og flyktninger har god kontakt med voksne og barn i Norge. Symptomer på depresjon og post-traumatisk stress er likevel utbredt.
ENSOMME BARN: Mange mindreårige asylsøkere og flyktninger har god kontakt med voksne og barn i Norge. Symptomer på depresjon og post-traumatisk stress er likevel utbredt. Foto: Foto: Crestock
Sist oppdatert
KOMMER ALENE: De aller fleste barn som kommer alene til Norge, forlater et land med krig og interne konflikter.
KOMMER ALENE: De aller fleste barn som kommer alene til Norge, forlater et land med krig og interne konflikter. Foto: Foto: Crestock

Det har vært lite kunnskap om hvordan det går med mindreårige flyktninger og asylsøkerne som kommer alene til Norge og har bosatt seg her.

Nå viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet at mange føler seg ensomme. Den nye rapporten bygger på informasjon fra 142 enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere som kom alene til Norge mellom oktober 2006 og september 2007.

Reiser fra krig

- Brudd på relasjoner og tap av nære tilknytningspersoner er et fellstrekk ved de ensliges situasjon. Når ungdommene har fått innvilget asylsøknaden sin, er det slutten på lange måneder med uvisshet og spenning. Når de er på plass i sin bostedskommune begynner en ny fase i livet deres, selv om framtiden for mange kjennes utrygg, sier leder av studien, Brit Oppedal, på Folkehelseinstituttets nettside.

Mange av barna var innom flere land før de kom alene til Norge. Den yngste i studien var 3 år, og den eldste 17 år, da de reiste fra hjemlandet sitt. De aller fleste kommer fra land med krig og interne konflikter, hovedsaklig fra Somalia og Afghanistan, men også fra Irak, Sri Lanka og andre land.

Psykiske plager

Over halvparten av de unge i undersøkelsen svarer at de oftest eller alltid kjenner at de hører til der de bor nå, og alle kjenner enten barn eller voksne i nærmiljøet sitt. 98 av de 142 ungdommene har også kontakt med familiemedlemmer som bor i Norge eller i utlandet.

Men enslige mindreårige asylsøkere viser flere symptomer på depresjon og post-traumatisk stress, enn etnisk norske og ungdommer med innvandrerbakgrunn som bor sammen med foreldrene sine.

- Dersom man har en trygg og stabil tilknyting til ulike sosiale nettverk, og får støtte fra familie, venner og andre personer som står en nær, er dette kanskje den viktigiste ressursen for å overkomme og forebygge psykiske plager, seier Oppedal.

Kun fire prosent av enslige mindreårige asylsøkere som fikk oppholdstillatelse i Norge i perioden 1996-2005, har i ettertid fått sine foreldre til landet. Ni av ti mindreårige asylsøkere har fått oppholdstillatelse på humanitært grunnlag.

Denne saken ble første gang publisert 13/08 2008, og sist oppdatert 29/04 2017.

Les også