Overgrep mot barn

SØK HJELP : Hvis du mistenker at barnet ditt er blitt utsatt for seksuelle overgrep, bør du følge magefølelsen din, mener eksperter. © Istockphoto

Lommemannen-saken har fått mange foreldre til å sette seg ned med barna for å advare dem mot å snakke med fremmede menn. Den største trusselen finnes imidlertid i barnas eget nærmiljø.

- De aller fleste seksuelle overgrep begås av en person barnet kjenner godt og som det har stor tillit til. Nesten alle anerkjenner at seksuelle overgrep skjer, men det er vanskeligere å tenke seg at det skjer i vår egen familie, sier Tine K. Jensen, barnepsykolog og forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Store og plutselige endringer

Det er oftest menn som begår seksuelle overgrep, men det finnes også kvinnelige overgripere. Både foreldre, eldre søsken og andre familiemedlemmer kan misbruke barn seksuelt. Det samme kan naboer, barnevakter og fotballtrenere. Rundt en tredel av alle seksuelle overgrep begås av barn og ungdommer under 18 år.

- Noen overgripere plukker ut barn som er spesielt sårbare fordi de er ensomme, har lite kontakt med voksne eller sliter med andre problemer. Men i utgangspunktet kan alle barn bli utsatt for seksuelle overgrep. Samtidig er det viktig å huske at de fleste kvinner og menn ikke misbruker barn, sier Jensen.

Å oppdage at et barn har blitt seksuelt misbrukt, kan være veldig vanskelig. Fysiske bevis finnes svært sjelden, og tre av ti overgrepsutsatte barn viser ingen tegn på at noe er galt. Ifølge Jensen kan et tegn kan være store og plutselige endringer i barnets humør eller adferd.

- Hvis et barn utvikler seg normalt, men så går tilbake i utvikling, kan det være grunn til bekymring. Et barn som for eksempel har vært tørt lenge, og som plutselig begynner å tisse på seg, kan ha et problem, sier hun.

- Andre tegn kan være humørsvingninger, aggresjon, tilbaketrekning og tristhet. Samtidig er det viktig å understreke at alle barn er forskjellige og at mange barn kan ha disse tegnene uten at det er noe galt.

Én av tre forteller

Hvordan man skal tolke signalene barn sender ut, er heller ikke så enkelt å vite. Hvis en 5-åring plutselig sier at han ikke vil til pappa i helga, er det nærmest umulig for moren å vite hva hun skal legge i dét

- Er det fordi det skjer noe hos far når han er der? Er det fordi han ikke vil være en del av konflikten mellom mor og far? Er det fordi han ser at mor blir lei seg når han reiser fra henne? Eller er det fordi han heller vil være sammen med nabogutten han nettopp har blitt kjent med? spør Jensen.

Forskning viser at bare en tredel av overgrepsutsatte barn forteller om overgrepene mens de pågår. Noen barn lar være å si noe fordi de intuitivt forstår at dette ikke er noe man prater om. Små barn har kanskje ikke det ordforrådet som behøves for å fortelle om overgrepene.

- Noen barn opplever at de selv har forsøkt å si fra, men at den voksne enten ikke har forstått hva det er barnet forsøker å fortelle eller ikke tatt barnet alvorlig. Barn er svært sensitive overfor foreldrenes sinnsstemninger, og kan la være å si noe fordi de forstår at dette er noe som vil opprøre mor og far.

Foreldre skammer seg

Foreldrene til seksuelt misbrukte barn sliter med sterk skamfølelse for at de ikke har klart å beskytte barna sine mot overgrep.

- De skammer seg for at de ikke har sett hva som har skjedd og klart å beskytte barna sine. Mens det snakkes stadig mer om familievold og rusproblemer, er incest fremdeles noe av det mest tabubelagte vi har i samfunnet, sier Trude Barstad.

Hun er seniorkonsulent ved Støttesenter mot Incest Oslo (SMI) og har lang erfaring med å bistå foreldre til overgrepsutsatte barn. SMI er en privat selvhjelpsorganisasjon med tilbud til kvinner og barn som har blitt seksuelt misbrukt og deres pårørende.

- Foreldre som tar kontakt med oss, har ofte gått og grublet lenge for seg selv. De forteller om barn som er lei seg eller mye sinte. Noen har barn som ikke liker nærhet lenger eller som plutselig nekter å bli vasket i rumpa. Barna har forandret seg uten at det er noen spesiell grunn til det, forteller Barstad.

- Når foreldrene har fortalt historien sin, vil de gjerne at vi skal bekrefte eller aller helst avkrefte, at barnet deres blir seksuelt misbrukt. Det kan vi sjelden.

Les hele saken
Les alt om:

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!