Stein Erik Ulvunds råd om lekeslåssing

  • Lekeslåssing og krigsleker er normalt og naturlig. Men de voksne må sørge for at det ikke blir for voldsomt, og de må gripe inn hvis barna skader seg eller leken går over til virkelig slåssing.
  • Følg med på ansiktsuttrykkene, de forteller deg raskt om slåssingen har gått fra lek til alvor.
  • Det er ikke bra når overgangen mellom lek og virkelighet blir glidende. Derfor bør du unngå å kjøpe leker som ligner på ordentlige våpen.

Barn, og særlig gutter, synes å ha behov for å måle krefter gjennom å lekeslåss eller spille ut dramatiske historier med fekting og krigshandlinger. Inspirasjon henter de fra større søsken, TV og bøker. Allerede fra de er ganske små blir de kjent med «de mørke krefter», som i historiene om Kaptein Sabeltann. Er det noen vits i å sette grenser for det?

- Det er ingen grunn til å sette en stopper for gutter som lekeslåss så lenge de ikke skader hverandre. Det er ganske naturlig for barn å måle krefter på denne måten, mener Stein Erik Ulvund, professor ved Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo.

- Det kan være en hårfin balanse før leken bikker over, og barna begynner å slåss på ordentlig. Noen barn misoppfatter lett, det som var ment som lekeslåssing blir oppfattet som ordentlig slåssing. Da må man stoppe dem, for slåsskamper er ikke greit, påpeker Ulvund. Han mener imidlertid at det er lett å se dersom leken går i feil retning.

- Det er bare å se på ansiktsuttrykket. Begynner de å bli mørke i blikket og se sinte ut, da er det ikke lenger lek, sier han.

Usikkerhet

Noen foreldre synes det er naturlig at barn leker litt voldsomt, og at det til og med kan lære dem noe om å håndtere aggresjon. Andre synes det er for mye vold i verden, og vil gjerne oppdra barna til å bli gode, fredelige verdensborgere ved å si nei til krigsleker og lekeslåssing.

- Det handler til dels om moral og holdninger, men det handler også om en stor usikkerhet, sier Ulvund.

Noen studier viser at barn som leker mye krig kan bli aggressive under lek, men at det avtar etter at leken er over. Andre studier tyder på at barn som leker mye krig er mer aggressive også når leken er slutt, påpeker han.

- Man har diskutert i 30 år om krigslek er skadelig for barn og det er fortsatt forskjellige oppfatninger blant fagfolk, sier Ulvund.

- Noen barn tåler det, andre gjør det ikke. Vi vet ikke på forhånd hvem som kan tåle det, sier han.

Dramatisert lek

Barns lek kan ofte synes mer voldsom enn det den egentlig er. I en nordisk studie gjort på 1990-tallet undersøkte man ulike typer lek i barnehagen. Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk ved Politihøgskolen var en av fagfolkene som gjennomførte undersøkelsen, og fant ut at barn finner inspirasjon til leken sin på forskjellige måter.

Mens noen er opptatt av ting de ser rundt seg i hverdagen, som å lage mat eller kjøre traktor, var andre barn grunnleggende mer inspirert av fiksjonsverdenen. Fra eventyr og film kommer ofte temaer som hat og hevn, og kampen mellom det gode og det onde. Det er ikke farlig i seg selv. Det viktige er at de får kontroll på skillet mellom lek og virkelighet. Barn kan bruke språket, for eksempel en spesiell dialekt, til å markere at dette er lek og fantasi.

- Historiene kan være aggressive og leken voldsom, men lekeprosessen er den samme som for annen lek, det er en dramatisert lek, sier Bjørnebekk. Fordi leken er voldsom kan det føre til uhell og skader, men Bjørnebekk understreker at dette er noe annet enn at barna er aggressive.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!