Slik kan dere bli enige ved samlivsbrudd:
Minst mulig konflikt
Barneoppdragelse kan være en vanskelig øvelse selv for foreldre som bor under samme tak. Enda mer utfordrende blir det når mor og far skal oppdra det samme barnet hver for seg. Godt foreldresamarbeid er nøkkelen til suksess.
Slik blir dere enige
- God kommunikasjon legger grunnlaget for et vellykket foreldresamarbeid. Ha klare avtaler om å møtes eller ringes for å snakke om barnet.
- Små barn trenger rutiner og trygge rammer for å fungere. Fortell den andre i detalj hvordan du gjør det når barnet er hos deg.
- Legg de negative følelsene overfor eksen til side, og tenk i stedet på han eller henne som din foreldrekollega. Prøv å ha et profesjonelt forhold til hverandre.
- Snakk pent om hverandre til barnet. Ingen barn liker å høre stygge ting om foreldrene sine.
- Lag en detaljert, skriftlig avtale om foreldresamarbeidet. Det kan dere få hjelp til på familievernkontoret.
- Gi barnet god tid til å tilpasse seg nye steforeldre eller stesøsken. De trenger mye mer tid enn vi voksne tror.
- Steforeldre skal ikke erstatte mor eller far, men være en støttespiller for barnets foreldre. Steforeldre bør omtale partnerens eks utelukkende positivt.
(Familieterapeut Gunvor Ek)
- Foreldre som har skilt lag, må lære seg å samarbeide som foreldre selv om de ikke er kjærester lenger. Når man bor sammen, er man begge deler, men når forholdet tar slutt, setter man en rød strek over kjærlighetsforholdet. Det kan man ikke gjøre med foreldresamarbeidet, sier familieterapeut Gunvor Ek.
Hun jobber på Kirkens Familievernkontor Ringerike i Hønefoss. Der bistår hun blant annet foreldre som har gått fra hverandre, og som trenger hjelp til å bli enige om ting som har med barna å gjøre. Hun har også vært prosjektleder for kurset «Fortsatt foreldre» som er utviklet ved Samlivssenteret på Modum Bad.
Leggetider, kosthold, røyking og TV-titting. Foreldre som ikke bor sammen lenger krangler om dette og en rekke andre ting. Når det gjelder barn under skolealder, er det imidlertid ett stridstema som går igjen.
- Mange foreldre er uenige om hvem det lille barnet skal bo hos fast, og hvor mye samvær den andre forelderen skal ha, sier Ek.
Bosted og rutiner
Hvordan ansvarsfordelingen var før samlivsbruddet, danner ofte utgangspunktet for hvordan situasjonen blir etterpå. Hvis far og mor har delt likt på ansvaret mens de ennå var et par, er sjansen større for at de kommer til å fortsette med det. Det er viktig å se an barnets alder og personlighet.
- Barn er forskjellige, og det varierer hvor store omveltninger de tåler. Vi anbefaler ikke delt fast bosted før fra 5-7 årsalderen. Erfaring viser at barn mellom 5 og 12 år er den aldersgruppen som uttrykker størst tilfredshet med å bo like mye hos mor som hos far, sier Ek.
Rutiner i hverdagen er et annet konfliktområde for foreldre som har brutt med hverandre og har små barn. Ek tror at mye av uenigheten rundt rutiner bunner i at mor vanligvis er mer sammen med barnet enn far.
- Fedre som bare har samvær med barna sine, ønsker jo gjerne å bruke tiden så godt som mulig. De vil ta dem med på aktiviteter, og besøke venner og familie når barna først er hos dem. Mange mødre sier at barna ofte er slitne når de har vært hos pappa, forteller hun.
Foreldredialog
En god dialog kan være vanskelig å få til hvis bruddet har vært smertefullt, men Ek oppfordrer foreldre til å sette seg selv som voksne til side, og plassere barnets behov i sentrum.
- Små barn trenger rutiner, og for å få til dette når mor og far ikke bor sammen, må de voksne kommunisere. «Til kveldsmat får Ole en halv skive med leverpostei og en halv skive med syltetøy. Han liker ikke de harde skorpene». Dette kan kanskje virke som bagateller for oss voksne, men for et lite barn er slike opplysninger viktige.
«Foreldredialogen» kaller Ek det, og råder skilte foreldre til å lage avtaler om når og hvordan de skal utveksle informasjon om sine felles barn. Hvordan kommunikasjonen skal foregå, kan være en del av en skriftlig samværsavtale, som man kan få hjelp til å lage på familievernkontoret.
- En fin måte å opprettholde god kommunikasjon på, er å avtale å gjøre noe sammen med barnet. Det kan være at mor og far står ved siden av hverandre og vinker til barnetoget 17. mai, spise sammen på restaurant, gå tur i skogen eller dra sammen på arrangementer i barnehagen.
Ek anbefaler foreldre å svelge de kamelene som må til for å få til et godt samarbeid med eksen, og sette seg inn i barnas sted. Man må legge de negative følelsene overfor ekspartneren til side, og begynne å tenke på ham eller henne som en kollega.
- Etter bruddet er man foreldrekolleger, og man forholder seg annerledes til kolleger enn man gjør til kjæresten. Tenk at forholdet mellom dere nå skal være på det mer forretningsmessige planet, og at dere må legge følelsene til side og tenke profesjonelt, oppfordrer Ek.
Snakk pent om hverandre
Det verste foreldre kan gjøre, er å snakke stygt om hverandre til barnet. Ek minner om at det er de voksne som har valgt hverandre som foreldre til barnet, og ikke barnet som har valgt foreldrene sine. Barnet er et resultat av både mor og far, og ved å omtale eksen på en fin måte, kan foreldrene gi det et positivt bilde av seg selv som menneske.
- Ikke si: «Vi gjør det heller sånn fordi mora di er klin gæren». Ingen barn liker å høre stygge ting om foreldrene sine. Trekk frem det som er positivt, og la det negative ligge, oppmuntrer familieterapeuten.
.
Gi barna tid
Barn tar ifølge Ek ikke nødvendigvis skade av at foreldrene ikke er 100 prosent samstemte rundt oppdragelsen. Så lenge de voksne er enige om å være uenige, og det er åpenhet rundt uenigheten, behøver det ikke å ha noen betydning for barnet.
- Barn er tilpasningsdyktige. De lærer fort at hos mamma er det sånn, og hos pappa er det slik. Små barn trenger likevel stabilitet og kontinuitet for å bygge sin egen identitet, lære noe om verden og klare å se viktige sammenhenger. Hvis foreldrene gjør ting så forskjellig at barnet ikke greier dette, må noe gjøres.
Når mamma eller pappa finner seg ny kjæreste, og de igjen kanskje har barn, oppstår gjerne nye utfordringer i familielivet. Ek mener at det i utgangspunktet er en berikelse for et barn å ha fire solide omsorgspersoner rundt seg, men advarer mot å tro at barna omstiller seg like fort som det vi voksne gjør.
- Å etablere seg med en ny kjæreste, er et voksenprosjekt. Barna er ikke med på å velge sine steforeldre og stesøsken. Foreldre som har opplevd samlivsbrudd én gang, vil så inderlig gjerne få det til denne gangen. Og når familielivet har vært vanskelig over lang tid, vil de at det skal bli bedre fort. De har store forventninger, men ofte har de ikke barna med seg når en ny familie skal dannes, sier hun.
- For barn er det mor, far og søsken som er familien. Derfor trenger de hjelp fra de voksne til å skape trygghet rundt den nye familiekonstellasjonen. De voksne må være ydmyke for at barna trenger tid.
Denne saken ble første gang publisert 20/05 2008, og sist oppdatert 29/04 2017.