En fersk spørreundersøkelse blant magasinet Foreldre & Barns lesere viser at svært mange setter punktum for barneflokken tidligere enn de egentlig ønsker. Mange sier de aller helst vil ha tre barn, men realismen setter inn på et tidligere tidspunkt. Derfor regner de ikke med å få flere enn to.

Halvparten av de spurte (49,6 prosent) sier at de ideelt ønsker seg tre barn, dersom alt lå til rette for det. En tredel (36,1 prosent) mener to barn er det perfekte. Hver tiende (10,6 prosent) ønsker seg ideelt fire barn, men svært få vil ha enda flere.

Les også: Så tett føder norske kvinner

Når Foreldre & Barn spurte leserne hvor mange barn det er realistisk å tro at de får, er tallene snudd på hodet. Over halvparten (53,3 prosent) svarer to barn. Bare hver tredje (37,1 prosent) regner med å få tre.

Les også: Flere tar abort sent

Far får viljen sin

En klar tendens i F&Bs undersøkelse er at menn vil ha to barn, mens kvinner vil ha tre. 51,9 prosent av mennene sier nemlig at de ideelt ønsker seg to barn, mens 36,4 prosent sier at de vil ha tre. Hos kvinnene er tendensen den motsatte. Her sier 50,4 prosent at de ideelt ønsker tre barn, mens 35 prosent ønsker seg to.

Derimot svarer menn og kvinner nokså likt på spørsmålet om hvor mange barn de faktisk tror at de får. Halvparten i begge leirer (50,6 prosent hos menn og 53,4 prosent hos kvinner) tror de får to barn, mens en drøy tredel tror de får tre.

Det er med andre ord mindre avstand mellom ideal og realisme hos menn enn hos kvinner. Det kan tyde på at det oftest er far som setter bremsene på og får viljen sin når det gjelder antallet barn i familien.

Menn holder igjen

At menn ønsker seg færre barn enn kvinner, slik F&Bs undersøkelse viser, stemmer godt overens med forskernes funn, ifølge An-Magritt Jensen, Hun er professor i sosiologi ved NTNU i Trondheim, og forsker blant annet på familieformer i endring og befolkningslære. Mens menn i tradisjonelle samfunn og i tidligere tider presset på for å få flest mulig barn, er det stikk motsatt i moderne samfunn. Menn holder igjen, til tross for stadig tydeligere oppfordringer til deltagelse og likestilling.

Les også:Sunt å ha mange søsken

- Kanskje er menn mer polarisert enn kvinner. Utvidet pappaperm og forventninger om å delta hjemme appellerer til menn som allerede er i barnemodus. Andre reagerer med frykt på krav om å skulle prioritere barn i livet sitt. Dermed blir terskelen enda høyere for menn som i utgangspunktet er nølende til å skulle få barn. Før var jo ikke dette noe problem, siden det ikke var forventet i det hele tatt at far skulle delta i det daglige med barna, påpeker An-Magritt Jensen.

antall barn

TRE BARN: Mødre vil oftere ha tre barn enn fedre. © FOTO: Crestock

Like dyrt som en Porsche

Hun viser til en nederlandsk studie som peker i samme retning som F&Bs undersøkelse, nemlig at det er far som setter foten ned:

- Mannen er gjerne med på ett og to barn. Men når kvinnen ønsker seg det tredje barnet, kommer innvendingen om at prosjektet koster like mye som en Porsche. Ofte ender det med at mannen går med på å få ett barn til, mot at kvinnen påtar seg hele jobben som følger med. Dermed ofres likestillingen i en forhandlingssituasjon, påpeker Jensen.

Ufrivillige enebarn

55,9 prosent av dem som i dag har to barn, sier at de gjerne skulle hatt et tredje, i en perfekt verden. Men bare 43,4 prosent tror de kommer til å få flere i virkeligheten.

Blant foreldre som i dag har ett barn, er det flere som ønsker seg to til (47,3 prosent), enn som bare vil supplere med ett (42 prosent). Men de fleste (59,8 prosent) tror ikke det er realistisk at de får mer enn ett barn i tillegg til det de allerede har.

Mens bare 1 prosent av ettbarnsforeldrene sier at de ideelt ønsker kun det ene barnet de har, er det nesten seks ganger så mange (5,8 prosent) som tror at de ikke kommer til å få flere. Med andre ord: Enebarn er et valg som ikke regnes som ideelt, heller ikke av dem som lever med denne familieformen.

Barnas økonomiske nytteverdi

Årsakene til at de fleste velger å få færre barn nå enn man gjorde før, er mange og sammensatte, forklarer An-Magritt Jensen. Hun er slett ikke overrasket over tendensen i F&Bs undersøkelse.

Et trekk som er felles for alle rike land, er at barn ikke lenger har noen direkte økonomisk nytteverdi for familien. Tradisjonelt har barna vært oppfattet som en del av familiens rikdom, ikke minst gjennom å skulle sikre foreldrenes alderdom. Slik er det ikke lenger.

- Barn er fortsatt "nyttige" for samfunnet i økonomisk forstand, men ikke for foreldrene som produserer dem, spissformulerer An-Magritt Jensen.

Disse grunnleggende endringene i samfunnet har ført til at vi har gått fra fire-fem barn per kvinne til en fødselsrate på 1,5 - bare i løpet av noen få generasjoner. Så lavt er nemlig dagens europeiske gjennomsnitt.

Barnas samfunnsverdi

Men det er også viktige forskjeller fra land til land. Flere søreuropeiske nasjoner er direkte kriserammet, for eksempel Hellas og Italia, med bare 1,2 barn per kvinne. Norge ligger mye bedre an, med en fødselsrate på 1,9 - altså nesten nok i seg selv til å opprettholde folketallet.

- I Norge har vi i noe større grad oppdaget barnas samfunnsverdi. Velferdsordninger som barnetrygd, barnehager og permisjonsordninger gjør det mulig for begge foreldrene å være i jobb samtidig som de har små barn. Vi ser at europeiske land uten slike ordninger har lavere barnetall og flere barn som vokser opp i fattigdom. Barnefattigdommen er ofte et utslag av at familien bare har fars inntekt, som i Italia, eller at mor er eneforsørger, som i Storbritannia.

Tar ett barn av gangen

Kanskje ikke uventet viser undersøkelsen at vi foreldre i stor grad ser for oss å øke barneflokken med ett barn av gangen. De som har ett barn, er mer opptatt av om de skal ha nummer to enn om de en gang i fremtiden skal få tre eller flere. Svært få gir seg i kast med å produsere den store barneflokken allerede fra start. I stedet virker det som om drømmen om mange barn vokser fram etter hvert - og særlig etter at tredjemann er i havn.

32 prosent av dem som har tre barn, ønsker seg nemlig et fjerde. Og nesten like mange mener det er realistisk at drømmen kommer til å bli virkelighet. Blant trebarnsforeldre er det dessuten mye vanligere enn hos andre å drømme om både det femte og det sjette barnet. Faktisk sier hver tiende at det de realistisk kommer til å få fem barn.

Foreldre & Barns internettbaserte Svar & vinn-undersøkelse om søsken ble gjennomført i sommer, og ble besvart av 1246 personer.

Les også: Premiebeløp for å få barn

Les også: Antideprissiva kan ødelegge sæd

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!