KOSER SEG MED BARNA: Anniken Binz setter stor pris på å være sammen med barna Sebastian og Elise, men trenger en pause innimellom.

FALLESKJERMHOPPER: Anniken drar fremdeles på ferier der hun kan få hoppet i fallskjerm.

TELTTUR: Anniken gleder seg til en aktiv hverdag med barna. Her har hun med sønnen Sebastian på hans første telttur.

Tobarnsmamma Anniken Binz (37) tar sjansen på å si det høyt:

Hun ønsker ikke kun å leve for barna og for at de skal ha det bra.

Hun vil gjøre det hun selv har lyst til også. Hvis hun ikke prioriterer seg selv, blir hun nemlig ingen god mamma.

Er det greit å kysse ungene på munnen?

Tre uker på fjelltur med en venninne i Bhutan, en uke på fallskjermferie med en annen venninne og flere helgeturer.

 Det er bare noe av det Anniken har  fått tid til det siste året.

Med barna Sebastian (3 ½) og Elise (2) hjemme hos pappa Pelle.

Blir barna bortskjemt av å ha vaskehjelp hjemme?

– Det funker dårlig for meg å være mamma hele tiden, sier hun.

Anniken er klar over at hennes utsagn kan virke provoserende.

Hoppet verden rundt

– Jeg har levd et friere liv enn de fleste. Kanskje nettopp derfor har det vært vanskelig, ja, egentlig helt umulig for meg å tilpasse meg et A4-liv selv om jeg er blitt mamma, forklarer Anniken.

– Noen klarer overgangen til mammarollen helt utmerket.

Selv om jeg også har ønsket barna mine velkommen av hele mitt hjerte, ble overgangen stor for meg.

Fra hun var 14 til hun ble 20 jobbet Anniken som modell i Paris, Milano og Hamburg.

25 ting du kan gjøre for å vise hvor glad du er i barnet ditt

Samtidig fullførte hun videregående og studerte blant annet samfunnsgeografi og sosialantropologi ved Universitetet i Oslo.

I alt studerte hun i åtte år for å bli samfunnsgeograf, og hun har blant annet jobbet for FN i Kenya, Den norske flyktninghjelpen i Pakistan og som frivillig i Sør-Amerika.

Inntektene har gjort at hun i lange perioder har kunnet konsentrere seg om sin store, tidkrevende lidenskap på heltid: Basehopping.

På høy tid å rydde vekk trampolinen! Klargjør hagen for vinteren sammen med barna dine

Anniken reiste verden rundt med fallskjermen sin og ble etter hvert så god at hun fikk kles- og utstyrsleverandøren Berghaus som personlig sponsor.

Her kan du se Anniken utføre et spektakulært basehopp. Denne filmen ble brukt som reklame for Berghaus i 2008.

Filmen ble gjort et år før hun ble gravid med sitt første barn, og viser godt hvilket stort adrenalinkick det er å være basehopper.

Anniken er ferdig med å gjøre dette på heltid, men føler seg helt nødt til å oppsøke eventyret innimellom.

Viktig å finne balansen

Psykolog Peder Kjøs understreker at det er viktig med en balanse mellom tid for seg selv og tid med barna.

Hvorfor er det ikke flere småbarnsmødre som priori­ terer seg selv og egne hobbyer mer?

– Det er helt nødvendig å sette mange av sine egne behov til side i småbarnstiden. Å finne en grei balanse er ikke alltid så lett. Menn synes oftere det er «livsviktig» å holde på med jobb og fritidsinteresser. Mange kvinner blir, forståelig nok, misfornøyde, og faren for skilsmisse er større mens barna er små. Å ta vare på noe av ens eget kan kanskje gjøre det lettere å godta at man også må ofre en del, sier psykolog Peder Kjøs.

Hva kan bli resultatet hvis man skyver seg selv til side over lang tid?

– De aller fleste klarer dette rimelig greit.   En del føler at det går for mye tid og krefter på å tilfreds­ stille andres behov, og kan for eksempel få det vanskelig i parforholdet, men det er tross alt ikke så lenge barna er små. Jeg tror det er et større problem at en del foreldre ikke helt hadde sett for seg hvor krevende det faktisk er å ha små barn. Særlig hvis de har spesielle behov.

Trenger alle foreldre like mye egentid, eller er noen mer fornøyde med «kun» å være mamma eller pappa?

– Her er det store forskjeller. Noen går helt opp i foreldrerollen, mens andre gjerne vil holde fast på mye av det de holdt på med før. Det viktigste er at man til­ passer seg det barnet man har fått. Noen unger krever hele deg hele tiden, og da har du ikke noe annet valg enn å la dine egne behov komme andre rekke. Jeg tror ikke det er spesielt lurt å ha bestemt seg for hvordan det­ te skal ordnes før barnet er født. De fleste må nok ofre mer enn de hadde tenkt. Men, igjen, de aller fleste  synes at det er verdt det, at foreldrerollen er dypt meningsfull og givende, understreker Peder Kjøs.

TRENGER LITT AV ALT: Anniken Binz mener det er bra med en balanse mellom livet med barna og å gjøre det man selv trenger.

SPREK: Anniken reiser mye, her er hun på Mount Spantik (7025m) i Pakistan.

UT I NATUREN: Anniken nyter midnattsolen på Baffin Island.

DEN STORE KJÆRLIGHETEN: Anniken setter stor pris på å ha Pelle i livet sitt.

FINNER PÅ TING: Familien finner på ting sammen, og Anniken legger vekt på å være til stede for barna, selv om hun av og til er borte.

Lenket til sofaen

I voksen alder møtte hun sitt livs kjærlighet, Pelle, og ble gravid. Da Sebastian ble født for tre og et halvt år siden, ble hun sittende i sofaen med «puppen ute» i 10 måneder.

– Han ville ikke drikke av flaske, og jeg følte at jeg måtte være tilgjengelig for ham døgnet rundt.

Jeg var vant til å få ting unna, til å produsere noe. Plutselig fikk jeg ikke gjort noen verdens ting bortsett fra å passe på babyen min og amme, sier hun.

– Det var frustrerende å være bakpå med alle andre gjøremål, og ikke få tid til å trene. Bare være sliten og trøtt hele tiden. Den frie livsstilen var vanskelig å gi slipp på.

Gikk til psykolog

Anniken har gjennomført over 400 basehopp og 1000 hopp fra fly. Og flere skal det bli.

– Det var ikke så vanskelig å gi opp selve hoppingen, men det har vært umulig å ta farvel med det livet som fulgte med basehoppingen. Min identitet og basehoppingen var nært knyttet sammen.

–  Jeg satte så stor pris på livet etter disse adrenalinutfordringene.

Det ga meg så mye energi og livsglede.

Denne gleden forsvant da jeg ble sittende hjemme og amme babyen min hele tiden, innrømmer hun.

– Jeg hadde ingen vanlig fødselsdepresjon.

Jeg var deprimert fordi jeg slet med å finne meningen med dette nye livet og fryktet at det gamle livet mitt, der jeg mestret alt og hadde full kontroll, var forbi.

Anniken oppsøkte psykolog, men fant ut at hun klarte å rydde opp i tankene sine på egen hånd.

Lykken er en liten minibambi eller en elg som bestekompis

Og da Sebastian var rundt 1 år gammel, ble hun gravid igjen.

– Da kapitulerte jeg litt.

Men ved hjelp av yoga klarte jeg å akseptere situasjonen og finne roen. Samtidig som det alltid var noe som manglet.

Menn er flinkere

I løpet av Elises to første leveår ble det gradvis mindre barnestell og plikter på hjemmebane for Anniken.

Mye takket være at hun og Pelle fikk en au pair, slik at de begge kunne fortsette å jobbe og dyrke hobbyene og interessene sine.

– Jeg måtte finne igjen balansen i livet mitt.

Disse pusterommene borte fra mann og barn gjør at jeg har det bra med meg selv og kan være en god mamma for Sebastian og Elise.

Jeg har alltid ønsket meg barn, og jeg vil jo å være masse sammen med dem, men ikke hele tiden.

– I dag er det mye debatt om foreldrerollen og hvor mye vi skal gjøre og involvere oss i barnas liv.

Faktisk tror jeg aldri barn har hatt mer dedikerte foreldre enn i 2014, sier Anniken.

Hun tror samtidig at mange nybakte mødre sliter med identiteten. Hvem er jeg blitt etter at jeg ble mamma?

Mange kvinner tar mer ansvar hjemme enn de strengt tatt trenger, mener Anniken.

– Jeg tror ikke det er sunt for psyken og skyve seg selv helt i bakgrunnen.

I verste fall kan det føre til at du blir deprimert.

Jeg tror menn er flinkere til å distansere seg litt fra barna og ikke legge seg opp i alle små detaljer på hjemmebane.

Adrenalinjunike

Anniken synes barna har taklet fint at hun er borte av og til. Det har vært viktig for henne gjøre dem trygge på at hun alltid kommer tilbake.

–  Jeg er naturligvis opptatt av at barna mine skal ha det bra.

Men jeg har nok større ambisjoner enn mange andre mødre, også i småbarnstiden.

–  I hvert fall når det gjelder å holde seg i form og opprettholde egne interesser.

Forventningene mine til livet er et resultat av det hektiske og spennende livet jeg levde i veldig mange år før jeg fikk barn.

Anniken bedyrer at hun har det samme behovet for fart og spenning i dag, og medgir at hun ikke har sluttet å hoppe i fallskjerm etter at hun fikk barn.

Selv føler hun ikke at hun tar noen sjanser, selv om hun er fullstendig klar over at fallskjermhopping ikke er risikofritt.

– Det bor helt klart en adrenalinjunkie i meg som må få komme fram innimellom, sier hun.

Det største spranget

– En stor forskjell etter at jeg ble mamma, er at jeg nå drømmer like mye om å ha med barna på aktivitetene mine som å holde på med dem selv.

Å se sønnen min få til en sving i skibakken og bremse i tide, er minst like stort som mangt et luftig svev, sier Anniken.

Sammen med en venninne har hun startet et firma, Belly and Baby, som blant annet tilbyr yogakurs for  gravide og kvinner i barselpermisjon.

Anniken holder også kurs i stressmestring.

– Å få barn har helt klart vært den største utfordringen i livet mitt.

Vanligvis lever og ånder jeg for utfordringer, men å gå fra et liv i total frihet til å bli en serviceperson 24/7, ble rett og slett mer enn jeg var i stand til å takle.

– Derfor har jeg funnet min egen måte å takle foreldrerollen på. Jeg har gjort det som har vært riktig for meg, sier hun.

Følg Anniken Binz på hennes hjemmeside.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!