Klikk.no har tidligere skrevet om de åtte kriteriene som må være til stede for at et barn skal få diagnosen opposisjonell atferdsforstyrrelse (ODD).

Noen av kriteriene, som at «barnet mister lett besinnelsen», «nekter å følge beskjeder» og «krangler mye med voksne» er til forveksling lik kjennetetegn på alminnelig trassalder, som er en naturlig del av alle normale barns utvikling.

Les saken:

Åtte kriterier for diagnose

Slik viser barn at de har atferdsvansker

Dette påpeker også flere av leserne i diskusjonen som følger saken:

«Synes man skal være forsiktig med å gi alt en diagnose. Punktene ovenfor høres ut som typisk trassalder, spør du meg», skriver «Tuppelura». .

«Alle barn har slike faser, og det er viktig at foreldre ikke finner merkelapper som 'adferdsvansker' bare fordi de sliter litt med oppdragelsen i trassalderfasene».

En mann advarer foreldre mot å gi barn med atferdsforstyrrelser medisiner, og og mener at slike diagnoser misbrukes av legemiddelindustrien:

«Når skal folk skjønne at slike 'undersøkelser' en front for legemiddelindustrien, så de kan få flest mulig unger på Ritalin og Concerta og stemple dem med en diagnose?»

«La unger være unger. Legg forholdene til rette for dem. Som regel er det medelever, skole, venner, mobbing, foreldre og søsken som har skapt 'problemene'. Unger bør ikke straffes med farlige medisiner på grunn av andres feil,» skriver han i forumet, og får støtte av flere andre lesere.

Følg debatten på Klikk Snakk

ATFERDSFORSTYRRELSER

© Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

Atferdsforstyrrelser hos barn

  • Atferdsforstyrrelser er gjentatt og varig mønster av sosialt uakseptabel, aggressiv eller utfordrende oppførsel.
  • For at slik oppførsel skal anses som en atferdsforstyrrelse må den ha pågått i mer enn 6 måneder.
  • Den må og vise klare brudd på sosiale forventninger og normer i forhold til alderen. Dette kan gi seg utslag på flere måter. Barnet vil gjerne være veldig sta, irritabel og kranglete.
  • Slåssing, lyving, stjeling og skulking er også vanlig.
  • Barn med en slik forstyrrelse vil ha en negativ atferd som kommer til uttrykk gjennom aggressivitet, trass og mobbing.
  • En atferdsforstyrrelse skiller seg fra vanlige barnestreker og opprørstrang i ungdomsårene, ved at den er mer alvorlig. I særlig alvorlige tilfeller kan det også være snakk om hærverk og sterk ødeleggelsestrang, vold mot dyr og mennesker, innbrudd/ran, ildspåsetting og stoffmisbruk.
  • Cirka fem av alle barn har atferdsforstyrrelse, og det er 4 ganger så mange gutter som jenter som lider av dette. Atferdsforstyrrelse forekommer oftere i byene enn på landet, og er vanligere i lavere sosiale klasser. Tilstanden er like vanlig i alle aldre, men blir gjerne mer synlig og alvorlig hos ungdommer.

Kilde: Pasienthåndboka

Ikke noe argument

- Det at legemiddelindustrien tjener penger på medisiner, er i seg selv ikke noe argument for at barn ikke trenger disse medisinene, poengterer psykolog Kjell Totland.

Totland er ansatt som rådgiver ved Asker PPT og har jobbet i PP-tjenesten (pedagogisk-psykologisk tjeneste) siden 1977.

Han har lang erfaring med behandling av barn som har lærevansker, atferdsforstyrrelser og AD/HD.

- Behovet er der, uavhengig av at industrien tjener penger på det. Det er et faktum at mange barn med AD/HD har nytte av medisiner som Ritalin, Concerta og Straterra, sier han.

Les mer om ADHD på BarnetMitt.com:

ADHD - ikke bare en guttediagnose

ADHD og kosthold

- Det man imidlertid må være oppmerksom på, er at det ligger et stort ansvar på de legene som stiller slike diagnoser. Selv om det finnes formelle kriterier, må også leger utvise mye faglig skjønn. Derfor er det ikke slik at alle leger kan stille slike diagnoser, dette krever en spesialistutdannelse.

«Hjernen vil lege seg selv»

«Hva du enn gjør, ikke gi de medisiner. Hjernen vil lege seg selv», skriver en leser som kaller seg «Misty» i forumet til Klikk.no.

- Det er ikke snakk om et enten - eller. Det må være mulig å ha flere tanker i hodet på én gang, er Totlands reaksjon.

- AD/HD dreier seg om en ubalanse i sentralnervesystemet, som normalt, men ikke alltid, vil følge barnet opp i voksen alder. Medisiner kan i perioder gi en viss kompensasjon for denne ubalansen. Men medisinering må på ingen måte være en erstating for andre tiltak.

Les også: Jenter med ADHD oppdages ikke

Forskning bekrefter at barn med AD/HD får en best fremtid når de både får medisiner og det samtidig settes inn andre tiltak, ifølge psykologen.

- Hovedregelen bør være at man først prøver med andre tiltak. Det å gå rett på medisiner, bør bare gjøres i de mest alvorlige tilfellene, mener Totland.

- Moderate bivirkninger

Bivirkninger som følge av AD/HD-medisiner regnes for å være moderate, ifølge Totland.

- Noen barn kan forbigående plager, for eksempel redusert appetittlyst, mer alvorlige bivirkninger er sjeldne. At barn kan bli avhengig av slike medisiner, som noen hevder, stemmer ikke, sier han.

Les mer om ADHD i Pasienthåndboka

Totland understreker at de åtte kriteriene for å få diagnosen opposisjonell atferdsforstyrrelse (ODD) er korrekte og blir brukt av forskere og helsepersonell internasjonalt.

- ODD er, i likhet med AD/HD, et såkalt syndrom, på samme måte som Aspergers syndrom, noe som skiller dette fra mer vanlige sykdommer.

Felles for disse syndromene er at det er noe man har i mer eller mindre grad. Det er vanlig å benytte seg av en liste med kriterier, der en viss menge av disse må innfris. Dette gjelder også for ODD.

- Generelt er det flere fordeler med å sette en diagnose. Det er et nyttig hjelpemiddel i forskning, en diagnose skaper en felles oppfatning om hva man snakker om, og det er et målbart kriterium som hjelper forskere med å kommunisere på tvers av landegrenser.

Det gjør det for eksempel mulig å sammenligne antall ODD-tilfeller i Norge med andre land, forklarer psykologen.

- En annen fordel er at lærere i større grad vil være klar over hva de bør være oppmerksomme på i møte med barnet.

Det gir også tilgang til ulike rettigheter i samfunnet.

- Og dessuten kan det være til hjelp for foreldre som sliter med skyldfølelse. En diagnose som AD/HD avklarer for eksempel at barnets uro og kranglete atferd ikke skyldes dovenskap eller dårlig oppdragelse, sier Totland.

«Faglig synsing»

Ulempen er at slike diagnoser blir stilt på bakgrunn av faglig skjønn og «synsing», og dermed gir en risiko for mulig feildiagnose.

- Diagnosen kan fort bli en sovepute. Eleven kan for eksempel si: «Jeg kan ikke noe for det, jeg har ADHD». Eller en lærer kan si «putt medisiner i ham, så blir alt bra».

En diagnose kan også bli en forenklet beskrivelse av personen.

- Det blir feil å kalle noen for et «ODD-barn» eller «AD/HD-barn», et barn har alltid mange sider, påpeker psykologen.

Synes du det er for mange barn i dag som får AD/HD-diagnose? Si din mening i debatten.

Les også:

De 10 sikreste familiebilene

Tegn på at barnet mistrives i barnehagen

Gjør barnerommet om til en jungel

Les mer på Klikk Foreldre

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!