duckipedia

Sekstitallet og senere

Kan en si at Disney-tegneseriene på 60, 70- og 80-tallet er dårligere enn de var rundt 1950?

Publisert Oppdatert

Mange vil svare et rungende ja til dette. Bradbury er ikke enig: ”Med unntak av seriene til Carl Barks synes jeg kvaliteten på serier i dag (1979) er langt bedre enn den var på 40-, 50- og 60-tallet. Jeg har sett fantastiske Disneyserier som blir laget i Europa nå. Tidligere da vi jobbet for Western var det amerikanske markedet kjempestort. Derfor trengtes masse serieskapere, og vi var nok mer opptatt av kvantitet enn kvalitet den gangen. Jeg regner helt klart meg selv inn, jeg får frysninger når jeg i dag ser på noe av det jeg lagde da.”

Tja, dette kan kanskje diskuteres. Mange vil nok si at Bradburys tegninger mistet spensten de siste årene. Se eksempler på neste side.

Her er ansiktsuttrykket til Mikke og Tipp og Topp temmelig statisk, fordi Bradbury forenklet tegningene sine. Tretti år tidligere hadde han nok variert mer…

/images/upload/modules/articles/articles/image/large/80410911109

De siste årene konsentrerer Bradbury seg om figurene han selv synes han tegner best. Vi får historier med Mikke, Langbein, ekornene og ulvene. Samtidig endrer han utseendet deres en smule, Storeulv blir lut mens Snapp skifter hårfarge.

/images/upload/modules/articles/articles/image/large/80411535110

Men lyspunkter finnes. Jack Bradbury tegnet den første historien med den onde oppfinneren Ørnulf Ørn i en historie vi fikk i Donald Duck & Co. nr. 32/67. Denne kan du lese her i boka. I starten hadde forresten hr. Ørn tittelen ”verdens sleipeste oppfinner” Denne tvilsomme tittelen var han stolt av! Ørnulf står forresten bak epokegjørende oppfinnelser som skykopteret, eksplosivknappen og selvsagt DIA-O-TAP (Del I Atomer Og TA Penga)

/images/upload/modules/articles/articles/image/large/80411691110

Rundt 1968-1969 ser en at tegningene til Bradbury blir enklere enn de hadde vært. Dette kan muligens skyldes at han nå satt alene og jobbet, uten daglig kontakt med kollegaer. Dessuten fikk han etter hvert problemer med synet. Selv fortalte han at fra midt på syttitallet ga øynene han problemer i den daglige jobben.

La oss gi Jack Bradbury ordet til en passende sluttreplikk: ”Jeg kan fremdeles lage større malebøker for Western, og jeg har skrevet noen manus for Disney Studio Comics som leverer til utlandet. Jeg liker veldig godt manusarbeidet. Kanskje etter så mange sider med tegneserietegning er det på tide å finne på noe annet? Nåja - jeg var så heldig å være med der og da, under høydepunktene både i film- og tegneserieindustrien. Så, akkurat som Ferdinand i den første kortfilmen jeg animerte, setter jeg meg nå under korkeika og lukter på blomstene.

/images/upload/modules/articles/articles/image/large/80412003111

Jack Bradbury:

Hva mener du? Fortell om det i kommentarfeltet under.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning